Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer

Grensestrålebehandling

Grensestråler (også kalt Bucky-stråler) er røntgenstråler med lang bølgelengde som går inntil 1 mm ned i huden, der de demper aktiviteten i betennelsesceller.

Innledning

Grensestrålebehandling kan benyttes mot en rekke betennelsestilstander i huden som f. eks. håndeksem, nevrodermatitt, psoriasis og pustulosis palmoplantaris.

Også gravide og ammende kan få grensestrålebehandling.

Før

Forberedelse: 2 uker

Du skal ikke sole deg 2 uker før og heller ikke under grensestrålebehandlingen.

Du må ikke smøre huden som skal behandles siste 6 timer før behandlingen fordi grensestrålene er så svake at de kan bli bremset av et lag med krem eller salve. Etter at du har fått behandlingen kan du smøre deg med kremer.

Før grensestrålebehandlingen startes er det helt nødvendig å få fjernet mest mulig av eventuell skjelldannelse på hudforandringer som skal behandles. Dette kan gjøres med 5 % eller 10% salicylvaselin 1-2 ganger daglig i inntil 4 dager.

Under

Varighet: 4-6 uker

Behandlingen foregår enten ved at du ligger på en benk eller sitter i en stol. Det settes koner (rør) på de stedene som skal bestråles. Diameter på konene kan variere etter størrelsen på behandlingsområdet.

Behandlingen gis som regel 1 gang per uke i totalt 4-6 uker.

Etter

Solkrem kan med fordel benyttes på grensestrålebehandlet hudområde etter behandlingen.

De fleste pasienter merker økt pigmentering av huden på det behandlede hudområdet. Denne pigmenteringen vil oftest gå gradvis tilbake i løpet av måneder.

Varmefølelse og prikking i huden kan forekomme. I sjeldne tilfeller kan man få en eksemliknende reaksjon.

For å unngå økt risiko for hudkreft er det begrenset hvor mange ganger man kan få grensestråler på hvert enkelt hudområde.

Vær oppmerksom

Hvis du senere i livet skulle trenge strålebehandling, er det viktig at du informerer om tidligere grensestrålebehandling.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.