Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Hydrocefalus (vannhode) hos barn

Behandlingsprogram, Seksjon for barnenevrokirurgi

Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.

Les mer om Hydrocephalus
Informasjon fra helsenorge.no

Hydrocephalus

Hydrocephalus er en tilstand med opphopning av hjernevæske i hjernens hulrom som fører til forhøyet trykk i hjernen. Mange vil ha behov for å operere inn et dren (shunt) som drenerer hjernevæsken. På folkemunne blir tilstanden ofte kalt vannhode.

​Hydrocephalus kan være medfødt eller oppstå etter for eksempel hjernesvulst, hjernecyste, hjerneblødning, hodeskade eller hjernehinnebetennelse. Noen har også forhøyet trykk i hjernen uten at det er en kjent årsak, såkalt ideopatisk intrakraniell hypertensjon.

Symptomer på hydrocephalus

Høyt trykk i hjernen kan gi symptomer som

  • hodepine
  • kvalme
  • tretthet
  • svimmelhet
  • ustøhet
  • hukommelsesproblemer

Graden av symptomer vil variere med tanke på hvor alvorlig tilstanden er.

Les mer om Hydrocephalus (vannhode) (helsenorge.no)

Innledning

Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hindres sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.

Illustrasjon av normalt og forhøyet hjernetrykk

De hyppigste årsakene til hydrocephalus er; hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn), hjernesvulst, hjernehinnebetennelse, ryggmargsbrokk, eller misdannelser i hjernen som for eksempel akveduktstenose og Chiari-malformasjon. Ofte kan man ikke gi noen sikker forklaring.

Hydrocephalus deles vanligvis inn i to ulike kategorier:

  • Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
  • Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen går tregere enn normalt.

Informasjon om hydrocefalus på andre språk

Information about hydrocephalus in other languages:

ArabiskEngelskPolskSomali

Urdu

Henvisning og vurdering

Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til henvisningsmottaket

1. Utredning

Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk må undersøkes.Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad. Utviklingen av barnets hodeomkrets over tid er svært viktig i tilfeller hvor plagene er mindre åpenbare. Barnets helsekort gir svar på utviklingen av hodeomkrets. Mange ganger vil en ultralydundersøkelse hos små barn med åpen fontanelle kunne gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser.

Les mer om Ultralydundersøkelse av barn

Ultralydundersøkelse av barn

Dette er en undersøkelse som benytter ultralyd til å stille diagnose eller kartlegge sykdom.

Undersøkelsen foregår ved at legen benytter et utralydkamera (probe) med gele på det området som skal undersøkes. Dette er en veldig skånsom undersøkelse.

  1. Før

    Det er viktig at barn og unge som skal til ultralyd er godt forberedt, og at du som forelder/foresattsnakker med barnet om undersøkelsen. Dette er informasjon du bør formidle videre til barn og unge som skal undersøkes med ultralyd. Informasjon og samtale bidrar til trygghet hos barnet.

    Viktige forberedelser

    Noen ultralydundersøkelser krever forberedelser, og det er viktig at disse følges for å få en god undersøkelse.

    Ultralyd av nyrer og urinveier

    Barnet kan drikke vanlig. Barnet skal helst ikke tisse siste timen før undersøkelsen.

    Ultralyd av magen

    Barn under 2 år skal ikke drikke eller spise de siste 2 timene før undersøkelsen. Barn over 2 år skal ikke spise de siste 4 timer før undersøkelsen, men kan gjerne drikke.

    Øvrige ultralydundersøkelser

    Ingen spesielle forberedelser. Undersøkelsen varer i cirka 15 minutter.

  2. Under

    Ultralydundersøkelsen utføres i et ganske mørkt rom og barnet må ligge på en undersøkelsesbenk. Det brukes en gele mellom ultralydapparatet og huden for å lage ultralydbilder.

    Vi tar flere bilder, og det er viktig at barnet ligger rolig slik at bildene blir gode og tydelige. Under hele undersøkelsen kan foreldre/foresatte være sammen med barnet. For å sikre ro og god kvalitet ser vi helst at søsken ikke følger med til undersøkelsen.

    Vi har fokus på at alle barn blir sett og hørt hos oss.

    Foto: Sykehuset Østfold

    Ved ultralydundersøkelsen bruker vi en gelé og en ultralydprobe. Denne geleen varmes opp på forhånd, men kan føles litt våt og klissete på huden.

    Foto: Sykehuset Østfold
    Ved å føre denne ultralydproben over det området av kroppen vi ønsker å undersøke, får vi bilder på en skjerm som legen kan se på.
    Foto: Sykehuset Østfold

    Dersom det er ønske om det, kan vi forklare litt om bildene underveis.

    Foto: Sykehuset Østfold

    Foreldre/foresatte kan være med under hele undersøkelsen. Dette er en stor trygghet for barnet.

    Foto: Sykehuset Østfold

    Alle barn får med seg en liten premie etter at vi er ferdige.

    Foto: Sykehuset Østfold

  3. Etter

    Når ultralydundersøkelsen er ferdig kan barnet reise hjem. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Gå til Ultralydundersøkelse av barn

Hvis legen finner at avlastende operasjon er nødvendig eller om situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.

Les mer om MR-undersøkelse av barn

MR-undersøkelse av barn

MR er en fortkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.

MR blir benyttet vedundersøkelserder andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige eller som supplement til andre metoder. MR-undersøkelse gir spesielt god fremstilling av forandring i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, brystet, blodårer, urinveier og bukorganer, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Forberedelse hjemme

    Ved narkose må barnet faste på forhånd. Barnet må ikke spise, drikke, ta medisin eller suge på pastiller.

    Hvor mange timer barnet skal faste avhenger av barnets alder (store barn fra kl. 24:00, og små barn fra kl. 04:00).

    Ved narkose blir faste medisiner gitt etter undersøkelsen.

    Unntak: astmamedisin og noen ganger hjertemedisin.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om barnet har:

    • Pacemaker
    • Tidligere vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet)

    Ut fra disse opplysningene vurderer radiologen om undersøkelsen kan gjennomføres.

    Før undersøkelsen må alle løse metallgjenstander, klokke og andre verdigjenstander legges i en oppbevaringsboks. De kan ikke være med i undersøkelsesrommet, da de kan bli ødelagte av magnetfeltet.

    Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen .

    Når barnet kommer på sykehuset får han/hun innlagt en perifer venekanyle.

    Det blir lagt på en bedøvelseskrem på forhånd, for at det ikke skal gjøre vondt.

    For alle barn som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de blirhenvist til MR-undersøkelse.

  2. Under

    Barnet får på sykehusklær ogblir transportert til undersøkelsen i seng. Mor og/eller far følger med.

    Under undersøkelsen ligger barnet på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender.

    Mens fotograferingen pågår høres en bankelyd i maskinen. Barnet får på seg øreklokker,som demper bankelyden.

    Narkose

    Grunnen til at barnet blir lagt i narkose er at man må ligge helt stille over tid, og for barn kan dette være vanskelig å få til.

    Når bildene blir tatt, går MR-personalet ut av undersøkelsesrommet, men de kan se og følge med på barnet gjennom et vindu og via kameraovervåking. Anestesilege og sykepleier vil være tilstede sammen med barnet under hele undersøkelsen.

    Varigheten kan variere, avhengig av hva som skal undersøkes, alt fra 30 til 60 minutt er vanlig.

    Med forberedelse til narkose vil hele undersøkelsen kunne ta fra en til to timer.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen måbarnet overvåkes helt til det har våknet helt, har fått i seg drikke/mat og har tisset.

    Bivirkninger etter undersøkelsen er oftest på grunn av narkosen.

    Noen kan bli kvalme, men dette går som regel fort over. Barnet kan få medisiner mot kvalme.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser.

    Rapporten blir sendt legen som henviste barnet til MR innen en til to uker.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

    Er barnet innlagt på sykehuset, vil resultatet av undersøkelsen, blir gitt av legen dagen etter selve undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det kan i noen tilfeller være nødvendig å gi MR-kontrast i en blodåre i armen. Bivirkninger i form av allergiske reaksjoner på grunn av MR-kontrastmiddel sees sjeldent.

Det er ikke uvanlig å oppleve å bli varm i kroppen i løpet av undersøkelsen. Dette er ikke farlig eller smertefullt. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For barn med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrast. Det blir tatt særlige hensyn til denne pasientgruppen.

MR-kontrast kan benyttes når det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter en nøye medisinsk vurdering.

Gå til MR-undersøkelse av barn

2. Behandling

Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.

Behandling kan foregå på to måter:

  1. Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
  2. Kirurgisk anleggelse av en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken:

a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi hvor det ved bruk av kikkehulls­teknikk lages et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommu­niserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.

b) Shuntbehandling innebærer å ope­rere inn et rørsystem av silikon med en ventil som drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Shuntmodell velges av nevrokirurgen, tilpasset den enkeltes behov.

Illustrasjon av shunt til buken og til hjertet

Om shuntbehandling

Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Ved førstegangs-shunt er det vanlig med én til tre dagers flatt leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Det anbefales at barn med shunt alltid sover flatt.

Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne måle seg med kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.

Har barnet en justerbar ventil kan motstanden justeres for om mulig å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.

Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere trykket) vil plagene være økende utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet øker og forverres med økende ubehag i liggende stilling.

Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon

Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.

Infeksjon

God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd.Kontakt lege, evt. sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:

  • Rødhet, varme eller hevelse langs shunten
  •  Feber
  •  Puss/sekret fra operasjonssåret
  •  Væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret

Shuntsvikt

Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk, og skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan oppstå også mange år etter operasjonen.

Symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen, som ved overdrenasje. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og opptre for-skjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelige å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.

Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.

Tegn på shuntsvikt hos spedbarn

Vanlige symptomer:

  • Unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
  • Fyldig/fremtredende fontanelle
  • Irritabilitet
  • Tretthet, slapphet
  • Nedsatt matlyst
  • Gulping
  • Venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
  • Forsinket utvikling

Symptomer som krever akutt behandling:

  • Spent fontanelle
  • Sprutoppkast
  • Solnedgangsblikk
  • Opistotonus (barnet ligger i ”bro”og lener hodet bakover)
  • Anfall/kramper
  • Nedsatt bevissthet

Tegn på shuntsvikt hos småbarn og eldre barn

Vanlige symptomer:

  • Hodepine
  • Kvalme, oppkast
  • Nedsatt energinivå
  • Synsproblemer, dobbeltsyn
  • Ustøhet
  • Irritabilitet
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Dårligere skoleprestasjoner

Symptomer som krever akutt behandling:

  • Lysskyhet
  • Sprutoppkast
  • Anfall/kramper
  • Nedsatt bevissthet

Overdrenasje

Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.

Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell.  Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for måle væskestrømmen gjennom de ulike komponentene.

3. Oppfølging

Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. MR-undersøkelser tilpasses den enkelte.

Ved førstegangs behandling for hydrocephalus, utføres bildekontroll med en MR-undersøkelse vanligvis etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen, og ofte vil man vente i et lengre intervall hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt.

Er det foretatt et kikkehullsinngrep (3.ventrikkelstomi) vil barnet følges opp med regelmessige kontroller, og ved symptomer utføres en MR-undersøkelse. Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet. I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling, samt en normal utvikling være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.

Å leve med shunt

Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.

Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken. Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.

Vanlige spørsmål

Når skal stingene fjernes?

Stingene fjernes 10-12 dager etter operasjonen. Det avtales før hjemreise om dette skal gjøres på vår dagavdelingen eller hos helsesøster/fastlege.

Når kan barnet bade/dusje etter operasjonen?

Avdelingen og/eller kirurg vil kunne gi råd avhengig av operasjonsteknikk og evt bandasje. Barnet bør ikke ha såret under vann før ett døgn etter stingene er fjernet.

Vil shuntbehandling påvirke barnets utvikling?

De fleste som får anlagt shunt kan leve et fullgodt liv hvis grunnsykdommen som er årsaken til behandlingen ikke gir en annen prognose.

Vil shunten være synlig?

Etter hvert som barnet vokser til og får hår, vil ikke shunten være synlig.

Kan barnet delta i all type aktivitet/idrett?

Barnet bør oppmuntres til å delta i all aktivitet og idrett .

Kan shunten gi utslag i sikkerhetskontrollen på flyplassen og er det trygt å fly?

Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen.

Ja, det er trygt å fly.

Kan varme og sterk sol gi hodepine?

Mange opplever at varme gir økte plager og hodepine, men det er individuelt og barnet tilpasser gjerne aktivitetsnivået selv.

Kan ventilen endre innstilling i MR-maskinen?

Ja, mange må kontrollere ventilen etter MR, men alle har ikke justerbar ventil.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.januar 2019

Parkeringstid kan kjøpes for 40 kroner per time (maksimal kostnad 260 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 890 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 17.01.2018