Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.
Behandling kan foregå på to måter:
- Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
- Kirurgisk anleggelse av en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken:
a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi hvor det ved bruk av kikkehullsteknikk lages et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommuniserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.
b) Shuntbehandling innebærer å operere inn et rørsystem av silikon med en ventil som drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Shuntmodell velges av nevrokirurgen, tilpasset den enkeltes behov.

Om shuntbehandling
Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Ved førstegangs-shunt er det vanlig med én til tre dagers flatt leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Det anbefales at barn med shunt alltid sover flatt.
Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne måle seg med kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.
Har barnet en justerbar ventil kan motstanden justeres for om mulig å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere trykket) vil plagene være økende utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet øker og forverres med økende ubehag i liggende stilling.
Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.
Infeksjon
God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd.Kontakt lege, evt. sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:
- Rødhet, varme eller hevelse langs shunten
- Feber
- Puss/sekret fra operasjonssåret
- Væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret
Shuntsvikt
Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk, og skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan oppstå også mange år etter operasjonen.
Symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen, som ved overdrenasje. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og opptre for-skjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelige å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.
Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.
Tegn på shuntsvikt hos spedbarn
Vanlige symptomer:
- Unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
- Fyldig/fremtredende fontanelle
- Irritabilitet
- Tretthet, slapphet
- Nedsatt matlyst
- Gulping
- Venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
- Forsinket utvikling
Symptomer som krever akutt behandling:
- Spent fontanelle
- Sprutoppkast
- Solnedgangsblikk
- Opistotonus (barnet ligger i ”bro”og lener hodet bakover)
- Anfall/kramper
- Nedsatt bevissthet
Tegn på shuntsvikt hos småbarn og eldre barn
Vanlige symptomer:
- Hodepine
- Kvalme, oppkast
- Nedsatt energinivå
- Synsproblemer, dobbeltsyn
- Ustøhet
- Irritabilitet
- Nedsatt konsentrasjon
- Dårligere skoleprestasjoner
Symptomer som krever akutt behandling:
- Lysskyhet
- Sprutoppkast
- Anfall/kramper
- Nedsatt bevissthet
Overdrenasje
Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.
Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell. Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for måle væskestrømmen gjennom de ulike komponentene.