Hypersomniene utredes blant annet ved hjelp av spørreskjemaet Epworth søvnighetsskala. En verdi på 11 eller høyere regnes som et tegn på økt søvnighet. Pasienter med narkolepsi og idiopatisk hypersomni skårer ofte svært høyt på denne søvnighetsskalaen, ofte 16 eller høyere. Ved høye verdier på Epworth søvnighetsskala bør videre utredning vurderes.

Ved alvorlige hypersomnier anbefales det å gjøre full nattlig søvnregistrering inkludert multippel søvnlatenstest (MSLT) neste dag. MSLT består av 4-5 innsovningsperioder av 20 minutter, hvor pasienten får instruks om å prøve å sove. Hvor raskt pasienten sovner og hvilke søvnstadier som pasienten går inn i registreres. Det regnes som et sykdomstegn hvis gjennomsnittlig innsovningstid er under 8 minutter. Ved narkolepsi sees REM søvn i disse innsovningsperiodene, noe som er uvanlig ved andre hypersomnier.

Diagnosen hypersomni stilles dermed både subjektivt (Epworth søvnighetsskala) og/eller objektivt (nattlig søvnregistrering med MSLT). Det kan også være aktuelt å utrede hypersomnier med blodprøve (HLA DQB1*0602) og spinalvæske (hypokretin).

Behandlingen varierer etter symptomenes alvorlighetsgrad. Det er viktig å passe på å få nok nattesøvn. Ved søvnmangel forverres søvnigheten på dagtid, og faren for søvnanfall øker. Skiftarbeid bør unngås. En stabil døgnrytme er viktig.

Ved narkolepsi kan det være effektivt å legge inn søvnperioder på dagtid. Ved idiopatisk hypersomni virker imidlertid ikke høneblunder særlig oppkvikkende. Alkohol og søtsaker kan forverre søvnigheten. Koffeinholdige drikker kan ha effekt på søvnigheten, og kontrollert inntak av slike drikker kan forsøkes.

De fleste pasienter med alvorlig hypersomni trenger medikamentell behandling. Dette ansees å være en spesialistoppgave, og slik behandling bør derfor styres av nevrologer eller søvnspesialister. Effekten av slik behandling er ofte svært god, og kan gjøre at pasienten kan leve et relativt normalt liv. Det er vanlig å benytte sentralstimulerende legemidler (f.eks. modiodal og ritalin) mot den ekstreme søvnigheten på dagtid.

Hvordan er prognosen ved hypersomni?

Både narkolepsi og idiopatisk hypersomni er lidelser som vanligvis varer livet ut, men symptombildet kan variere over tid. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, fordi korrekt behandling gjør at pasienten fungerer mye bedre.

Slike sykdommer bør ha betydning for yrkesvalg. Ved alvorlige hypersomnier bør pasienten unngå å ha arbeid hvor det er høye krav til årvåkenhet. Pasienter med narkolepsi eller idiopatisk hypersomni egner seg ikke til å være flypilot eller yrkessjåfør. Vanlig bilkjøring er tillatt hvis pasienten er velregulert på medikamentell behandling.

Behandling kan reversere mange av de negative konsekvensene, men en viss grad av søvnighet vil pasienten ofte måtte leve med resten av livet. Pasienter med hypersomnier forventes å oppnå normal levealder.