Flere sykdommer og plager er assosiert med økt søvnighet, for eksempel obstruktiv søvnapne og døgnrytmelidelser. Denne siden omhandler hypersomnier som ikke skyldes slike lidelser. Den mest kjente hypersomnien er narkolepsi. En annen viktig hypersomni er idiopatisk hypersomni.
Hvor hyppig er hypersomni?
Alvorlig hypersomni er en sjelden tilstand. I den vestlige verden rapporteres narkolepsi med katapleksi hos 0,02-0,07 %. Forekomsten av idiopatisk hypersomni er ukjent, men antakelig omtrent like hyppig som narkolepsi.
Hva skyldes hypersomni?
Rundt 90 % av pasientene med narkolepsi med katapleksi har svært lave eller ikke målbare nivåer av nevropeptidet hypokretin i spinalvæsken. Pasienter med narkolepsi uten katapleksi og idiopatisk hypersomni har relativt normale hypokretinnivåer. Det betyr at hypokretin har betydning for utviklingen av noen av hypersomniene, men ikke alle. Det pågår mye forskning for å kartlegge betydningen av hypokretin for hypersomnier. Det sees en opphoping av hypersomnier i visse familier, noe som tyder på arvelige faktorer. Likevel er det slik at de fleste pasienter som får diagnosen narkolepsi ikke har andre i familien med samme diagnose. Risikoen for å få narkolepsi hvis en av foreldrene har diagnosen er ikke mer enn noen få prosent. Det tyder på at også miljøfaktorer er aktive i sykdomsutviklingen. Det samme gjelder sannsynligvis for idiopatisk hypersomni. Idiopatisk betyr uten kjent årsak, noe som betyr at vi ikke vet årsaken til søvnigheten ved idiopatisk hypersomni.
Hvilke symptomer sees ved hypersomni?
Hovedsymptomet ved hypersomni er økt søvnighet og/eller økt søvnbehov. Narkolepsi kan du lese mer om i egen tekst.
Diagnosen idiopatisk hypersomni er aktuell hvis utredning av ekstrem søvnighet ikke avdekker sikre tegn til narkolepsi eller andre spesifikke årsaker til plagene. Søvnigheten på dagtid kjennetegnes av at pasienten ofte sovner, gjerne på upassende steder eller tider. Bilkjøring er risikofylt, og frarådes før effektiv behandling er startet. Et typisk symptom ved idiopatisk hypersomni er store problemer med å våkne opp om morgenen, og pasienten forsover seg ofte. Mange pasienter forteller at de ikke våkner opp av vekkerklokke, eller at de i halvsøvne skrur av alarmen og sover videre. Et annet typisk trekk ved idiopatisk hypersomni er at søvnepisoder på dagtid ikke virker spesielt oppkvikkende. Dette i motsetning til narkolepsi, hvor høneblunder ofte har god effekt.