HELSENORGE
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet

Inntåing - operasjon

Barn og unge som har store plager med inntåing grunnet økt rotasjon av lårbenet, kan ha nytte av å rette opp benet med en operasjon. Operasjonen utføres for å rette opp alvorlige tilfeller av inntåing, og kalles også rotasjonsostetomi med platefiksasjon.

Innledning

Barn i vekst har en naturlig utvikling av rotasjonsaksen gjennom hofte, lår, kne, legg og fot. Hos de fleste barn forsvinner inntåing av seg selv når de blir 10-12 år. Det er sjelden behov for behandling, men i alvorlige tilfeller av inntåing kan en operasjon bli nødvendig. Både barn og voksne må ha henvisning fra legen sin for å få en undersøkelse for å vurdere om en operasjon er nødvendig. Voksne undersøkes av ortoped ved sitt sykehus.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Barn i vekst har en naturlig utvikling av aksen gjennom hofte, lår, kne, legg og fot. Behandlingen gjennomføres fordi du har en inntåing som ikke korrigeres spontant gjennom veksten, og som gir deg store plager eller gjør det vanskelig for deg å være i daglig fysisk aktivitet. Målet med behandlingen er at du etter operasjon og opptrening skal få rettet opp inntåingen og få redusert dine plager.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Fastlege eller annen helsetjeneste må henvise deg til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger behandling og eventuelt hvilken behandling som kan være den riktige for deg. 

Det vanligste er at fastlegen henviser til det nærmeste sykehuset som har en seksjon for barneortopedi og/eller rekonstruktiv kirurgi. Der møter du opp for å bli undersøkt.

Hvordan kan jeg forberede meg? 

Hvis du i forkant av undersøkelsen eller behandlingen må forberede deg, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet du får fra sykehuset. CT og MR av skjelettet tas i noen tilfeller som del av utredningen.

Hvis du blir kalt inn til operasjon, får du tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandling må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet. Gi beskjed om du eller dine foresatte har behov for tolk.  Du må følge sykehusets rutiner for faste som beskrevet i innkallingsbrevet.

I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at han/hun setter av tid til deg etter operasjonen. Du må ha med egne krykker ved innleggelse. Krykker kan kjøpes på blant annet apotek eller lånes på ditt lokale hjelpemiddellager. 

Hvis du blir kalt inn til operasjon må du følge sykehusets rutiner for faste som følger av innkallingen din.

​Faste

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til operasjonen. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

Barn (opptil 18 år): Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. For melk og fast føde gjelder samme regler som for voksne (6 timer).

Voksne: Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.


Under

Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.

På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. 

Selve operasjonen

Du blir lagt i narkose før operasjonen. Du ligger på siden under operasjonen. Ved hjelp av røntgen markerer vi lårbenet med tusj på huden. Vi åpner huden cirka 10 cm på siden av låret. Etter å ha løsnet den øvre delen av lårmuskelen, bestemmer vi hvor mye benet skal vris utover. Vi markerer hvor platen skal stå og deler benet i to deler. Deretter vrir vi nederste del utover og fester med plater og 7 skruer. Lårmuskelen sys tilbake og vi lukker huden med en tråd som løser seg opp av seg selv. 

Under operasjonen legges det inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så raskt det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

Gjør det vondt?

Det vil være noe smerter etter et slikt inngrep. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir deg kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før du blir skrevet ut. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt. 

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen vil vare mellom 1 og 2 timer. Du må regne med å være innlagt cirka en uke på sykehuset.

Etter

Rett etter operasjonen
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Barn og unge får følge av en voksen. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme litt blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør det opererte benet litt svakere, men det er normalt og vil gå seg til. Du får hjelp av oss på sykehuset med å finne gode stillinger i sengen.

Fysioterapi, trening og belastning

Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi 1-2 ganger per dag. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, gjøre øvelser og øve på å gå med krykker. Fysioterapeuten vil gi deg et øvelsesprogram som du skal gjøre frem til du starter med oppfølging av fysioterapeut lokalt. Før du reiser hjem skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten på sykehuset vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.

Du skal bruke krykker de første 6 ukene og belaste med benets egen vekt. Du kan bevege fritt i hofteleddet fra dag 1. 

Den første kontrollen er etter 6 uker hvor vi tester funksjonen og tar røntgen for å se om det har grodd. Enkelte idrettsaktiviteter kan du starte etter at såret har grodd. Kontaktidrett kan du tidligst starte med etter 12 uker.

Vær oppmerksom

Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon. Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?