HELSENORGE
Olafiaklinikken

Kjønnsvorter

Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.

Innledning

Sykdommen har flere navn: kondyloma accuminatum, kondylom, kjønnsvorter eller evt. vorter.

Noen bestemte undertyper av humant papillomavirus (HPV) setter seg lettere på huden mellom anus og kjønnsorganene. Da sier vi at HVP-viruset har preferanse for anogenital hud. Dermed overføres viruset oftest ved seksuell kontakt.

Fordi viruset overføres ved hud mot hud-kontakt er det også mulig å få viruset uten å ha sex. Viruset blir liggende i huden, og noen ganger utvikler du synlige utbrudd med sår, kalt lesjoner.

Hvis du har nedsatt immunforsvar, for eksempel ved diabetes, svangerskap, bruk av kortison eller ved hiv har du økt risiko for å få synlige kjønnsvorter av HVP-viruset.

Henvisning og vurdering

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hvilke symptomer skal du se etter ved kjønnsvorter?

De fleste som har infeksjonen vet ikke om det fordi det er vanlig å være smittet uten å ha symptomer. Noen uker til flere måneder etter smitte kan man imidlertid utvikle vorter på hud eller slimhinne. Vortene kan se forskjellige ut med tanke på farge og størrelse, være enkeltstående eller danne grupper. De kan forbli uforandret eller vokse og bli større eller flere. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, fram til de forsvinner.

Nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke å være tegn på utroskap fordi man kan utvikle synlige lesjoner en lang tid etter man har blitt smittet.
Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle utvekster i genital områder er vorter. Det finnes normalt små utvekster ved inngangen til skjeden og kanten av penishodet.

Hva er årsaken til kjønnsvorter?

Alle typer vorter skyldes infeksjon med HPV-viruset. Det finnes over 100 ulike typer av HPV i hud og slimhinner, hvorav noen er kjent for å kunne overføres ved seksuell kontakt. HVP-virus i kjønnsorganiene, (genital HPV), er svært vanlig. Cirka 80 % av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt en variant av HVP-viruset.

Diagnosen kjønnsvorter stilles ved klinisk undersøkelse. det vil si at helsepersonell undersøker deg. En prøve av vevet eller huden er som oftest unødvendig. Å teste undertyper av HPV-viruset med PCR-test er ikke anbefalt. 

 

 

Behandling

Kondom beskytter mot å smitte videre til andre, men er ikke 100% sikker beskyttelse.

Vortene pleier å forsvinne over tid uten behandling, oftest i løpet av et år. Om det ikke er synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle vorter, men mange ønsker det. Målet for behandlingen er at de synlige lesjonene forsvinner. Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller ved å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

Les mer om Kjønnsvorter - medikamentell behandling

Kjønnsvorter - medikamentell behandling

Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. Medikamentell behandling hjemme er den vanligste behandlingsformen.

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

  1. Før

    Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse hos legen din. Behandlingen som velges er avhengig av hvor kjønnsvortene er, hvor lenge du har hatt dem og om du er gravid eller ammer.

    Det er ingen forberedelser som er nødvendig for å starte medikamentell hjemme-behandling av kjønnsvorter, annet enn en legetime og en resept.

    Trenger du at legen skal behandle deg på legekontoret må du ha timeavtale for dette. Eventuelt må du en henvisning fra fastlegen din til en spesialist som utfører behandlingen.

    Vanligvis vil legen begynne den medikamentelle behandlingen med å skrive ut en resept på et middel eller en krem du kan bruke hjemme:

    Podofyllotoksin-middel (Condyline)

    Dette er et middel med cellegift som hemmer celledeling og medfører celledød. I Norge finnes det under navnet Condyline. Podofyllotoksin skal ikke brukes av gravide og ammende. Er du kvinne i fruktbar alder må du derfor bruke sikker prevensjon med kondom eller unngå vaginalt samleie når du behandles med dette middelet. Podofyllotoksin skal ikke brukes på åpne sår etter kirurgisk inngrep og er ikke godkjent til behandling hos barn under 12 år.

    Imiquimod-krem (Aldara)

    Dette er en krem er et lokalt immunstimulerende middel. I Norge selges det under navnet Aldara-krem og består av en eske med engangsposer. Kremen stimulerer immunforsvaret i hudområdet til å bekjempe viruset.

  2. Under

    Den medikamentelle behandlingen betyr å stimulerer immunforsvaret ditt til å fjerne viruset selv. Du må spesielt merke deg om medisinen egner seg for deg som er gravid eller ammer.

    Immunstimulerende behandling mot kjønnsvorter betyr å aktivere immunforsvaret lokalt med et middel, smurt direkte på stedet hvor viruset angriper.

    Det finnes ulike midler til slik lokal behandling som du påfører kjønnsvortene direkte, og som gjør at vortene forsvinner raskere. De aller fleste får svært god effekt av slik lokalbehandling. Du smører dette på hjemme etter anvisning fra apoteket, og det tar noen uker før du merker bedring.

    Podofyllotoksin-middel (Condyline)

    Middelet pensles på vortene 2 ganger daglig i 3 påfølgende dager, etterfulgt av fire dagers pause. Behandlingen kan gjentas 3-4 ganger. Det skal pensles kun så mye på at vortene akkurat dekkes. Unngå pensling utenfor vortene. Maksimal enkeltdose bør ikke overskride 0,5 ml ved hjemmebehandling, og hvis dosen overstiger 1 ml bør behandlingen utføres av lege. Plastspatler eller bomullspinner følger med i pakken. Etter at middelet er penslet på bør det tørke for å unngå irritasjon. Om vortene er vanskelige å se kan det vært nyttig å bruke speil.

    Imiquimod-krem (Aldera)

    Kremen, 5 %, påføres før sengetid 3 dager ukentlig, for eksempel mandag, onsdag og fredag. Kremen skal være på huden som er angrepet 6–10 timer, før det vaskes bort med såpe og vann. Unngå å smøre kremen på innvendige områder i urinrør, skjede, livmorhals og i endetarmen. Menn som ikke er omskåret og som behandler vorter under forhuden, må trekke forhuden tilbake og vaske glans daglig. Behandling bør fortsette til synlige vorter er forsvunnet, eller i maksimalt 16 uker ved hvert utbrudd. Det forventes at huden heler til hos kvinner etter ca 8 uker og hos menn er etter ca 12 uker.

    Vaksine

    Det finnes vaksiner som virker forebyggende mot visse undertyper av humant papillom virus (HVP). Kontakt legen din hvis det er aktuelt og du lurer på dette.

  3. Etter

    Selv etter en vellykket behandling med kremer og midler kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid utbruddene er borte, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte.

    Opptil en tredjedel får kjønnsvortene tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

    Hvis vortene kommer tilbake må du og legen din vurdere en annen type behandling.

Vær oppmerksom

Vær oppmerksom på at visse typer medisiner og midler mot kjønnsvorter ikke skal brukes av deg som er gravid eller ammer.

Sårdannelser og lokal irritasjon er vanlig under behandling med imiquimod (Aldara). Noen få får også influensalignende symptomer av dette.

Lokale hudreaksjoner som ømhet, svie, rødme og overflatesår er vanlige bivirkninger av podofyllotoksin (Condyline).

Gå til Kjønnsvorter - medikamentell behandling

Oppmøte

Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand som ofte går over av seg selv. Behandling hjemme med krem er den vanligste behandlingsformen, og da kontakter du fastlegen din for undersøkelse og resept.

I noen tilfeller må du skaffe en henvisning til lege for mekanisk fjerning av kjønnsvortene, enten med laser eller andre måter å fjerne vortene på.

Behandling av kjønnsvorter er ikke dekket av smittevernloven så du dekker selv egenandel og bandasjemateriell.

 

Les mer om

 

Les mer om

 

I utgangspunkt er behandlingsresponsen nesten lik for de forskjellige behandlingene. Det er fordeler og ulemper med alle behandlingsmåter. Hvilken behandling som velges avhenger av blant annet avstand til behandlingssted, og ditt ønske og mulighet for egenbehandling, hvor kjønnsvortene sitter på huden og om du eventuelt gjennomgår et svangerskap eller ammer.

Oppfølging

Det er ikke uvanlig at det tar noen måneder å bli kvitt vortene.

Selv etter vellykket behandling kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid sårene/lesjonene er borte, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte.

Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

Hvis vortene kommer tilbake, kan det være fornuftig å vurdere en annen type behandling.

Ofte stilt spørsmål

Jeg har fast partner som ikke har synlige lesjoner/kjønnsvorter. Hva skal vi gjøre?

Om partneren din ikke har synlige vorter er det ikke noe å behandle. Det er imidlertid alltid lurt å ta test for å utelukke andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dersom dere har vært sammen en stund er det mest sannsynlig at begge er smittet av viruset. Det finnes noen studier som viser at kondom kan redusere risikoen for å bli smittet igjen fra partner. Hvorvidt dere skal bruke kondom er opp til dere å bli enige om. Dersom du ikke har fast partner bør du bruke kondom for å unngå å bli smittet med andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Faresignaler

Bivirkninger av noen av behandlingene kan være smerte, infeksjon, arr og at kjønnsvortene kommer tilbake.

Ved stadig tilbakefall av utbrudd med kjønnsvorter, kalt residiverende vorter, er det viktig å utelukke immunsvikt. Da må vi utelukke for eksempel hiv, diabetes og behandling med immundempende midler som kortisonkrem.

HPV undertypetype 6 og 11 er godartede og ikke assosiert med kreft.

Er du kvinne anbefaler vi at du deltar i nasjonal screening med celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Screening av livmorhalsen anbefales fra 25 års alder ettersom du kan kan være smittet med flere typer av HPV-viruset.

Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen, og som regel er det ingen risiko for barnet.

Barbering i området bør unngås da det kan føre til spredning av vortene.

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?