Kjønnsvorter kondylom

Olafiaklinikken

Kondylom er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig subtype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.

Sykdommen har flere navn: kondyloma accuminatum, kondylom, kjønnsvorter eller evt. vorter.

 

Innledning

Noen bestemte HPV subtyper har preferanse for anogenital hud og overføres oftest ved seksuell kontakt. Ettersom viruset overføres ved hud mot hud-kontakt er det også mulig å få viruset uten å ha sex. Viruset blir liggende i huden, og noen ganger utvikler man synlige lesjoner. Om man har nedsatt immunforsvar, for eksempel ved diabetes, svangerskap, bruk av kortison eller ved hiv har man økt risiko for å få synlige vorter.


Hvilke symptomer har sykdommen?

De fleste som har infeksjonen vet ikke om det fordi det er vanlig å være smittet uten å ha symptomer. Noen uker til flere måneder etter smitte kan man imidlertid utvikle vorter på hud eller slimhinne. Vortene kan se forskjellige ut med tanke på farge og størrelse, være enkeltstående eller danne grupper. De kan forbli uforandret eller vokse og bli større eller flere. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, fram til de forsvinner.

Nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke å være tegn på utroskap fordi man kan utvikle synlige lesjoner en lang tid etter man har blitt smittet.

Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle utvekster i genital områder er vorter. Det finnes normalt små utvekster ved inngangen til skjeden og kanten av penishodet.

Hva forårsaker sykdommen?

Alle typer vorter skyldes infeksjon med HPV. Det finnes over 100 ulike typer av HPV i hud og slimhinner, hvorav noen er kjent for å kunne overføres ved seksuell kontakt. Genital HPV er svært vanlig og ca. 80% av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt dette.

1. Før

Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Vevsprøve er oftest unødvendig. HPV subtype testing med PCR er ikke anbefalt.

2. Under

Vortene pleier å forsvinne over tid uten behandling, oftest i løpet av et år. Om det ikke er synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle vorter, men mange ønsker det. Målet for behandlingen er at de synlige lesjonene forsvinner. Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller ved å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

Mekanisk tilintetgjørelse innebærer:

  • kjemisk fjerning; krem eller flytende liniment som man pensler på lesjonen hjemme
  • frysing med flytende nitrogen-behandling på legekontor
  • varme; laser eller elektocautery (brenning) som utføres på legekontor

Lokal immunstimulerende behandling innebærer å forsøke å aktivere immunforsvaret i området for å bekjempe viruset. Kremen smøres på hjemme, og det tar noen uker før man merker bedring.

I utgangspunkt er behandlingsresponsen nesten lik for de forskjellige behandlingene. Det er fordeler og ulemper med alle behandlingsmåter. Bivirkninger kan være smerte, infeksjon, arr og tilbakekomst av vorter. Hvilken behandling som velges avhenger av bl.a. avstand til behandlingssted, ønske og mulighet for egenbehandling, lokalisering av vorten(e) og evt. svangerskap. Det er ikke uvanlig at det tar noen måneder å bli kvitt vortene.

Kondom beskytter mot smitte, men ikke 100%.

 

3. Etter

Selv etter vellykket behandling kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid lesjonene er fraværende, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte. Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

Hvis vortene kommer tilbake, kan det være fornuftig å vurdere en annen type behandling.


Vær oppmerksom

Ved residiverende vorter er det viktig å utelukke immunsvikt, for eksempel hiv, diabetes og behandling med immundempende midler som kortisonkrem.

HPV type 6 og 11 er godartede og ikke assosiert med kreft. Deltagelse i nasjonal screening i form av celleprøve fra livmorhalsen hvert 3. år anbefales fra 25 års alder for kvinner ettersom man kan være smittet med flere HPV-typer.
Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen, og som regel er det ingen risiko for barnet.

Barbering i området bør unngås da det kan føre til spredning av vortene.

Ofte stilte spørsmål

Jeg har fast partner som ikke har synlige lesjoner. Hva skal vi gjøre?

Om partner ikke har synlige vorter er det ikke noe å behandle. Det er imidlertid alltid lurt å ta test for å utelukke andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dersom dere har vært sammen en stund er det mest sannsynlig at begge er smittet av viruset. Det finnes noen studier som viser at kondom kan redusere risikoen for å bli smittet igjen fra partner. Hvorvidt dere skal bruke kondom er opp til dere å bli enige om. Dersom du ikke har fast partner bør du bruke kondom for å unngå å bli smittet med andre SOI.

Kontakt

Olafiaklinikken

Besøkstider
mandagkl. 11-17 (mandag 5/6 stengt)
tirsdagkl. 07:45-10:30
onsdagkl. 07:45-10:30
torsdagkl. 07:45-10:30 (torsdag 25/5 stengt)
fredagkl. 07:45-10:30
Telefon
23 07 58 40
mandagkl. 9-11 og 12-13.30 (mandag 5/6 stengt)
tirsdagkl. 9-11 og 12-13.30
onsdagtlf stengt
torsdagkl. 9-11 og 12-13.30 (torsdag 25/5 stengt)
fredagkl. 9-11 og 12-13.30
Husk at du ikke kan ringe for å få prøvesvar!
Postadresse

Postboks 4763
0506 OSLO