Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Klamydia
Klamydia forårsakes av Chlamydia trachomatis, den vanligste seksuelt overførte bakterien i Norge. Bakterien smitter ved direkte slimhinnekontakt og kan føre til betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon som ofte ikke gir symptomer eller plager. Ubehandlet klamydia kan føre til bekkeninfeksjon hos kvinner og betennelse i bitestiklene hos menn. Bruk av kondom, test og behandling er viktig for å bekjempe spredning av infeksjonen.
Vedlegg: Send med eventuelt operasjonsbeskrivelser, epikriser, kopi av hist.remisser og aktuelle røntgenbilder som finnes. Jo flere opplysninger som finnes, dess raskere går søknadsvurderingen.
I henhold til pasientrettighetsloven av 01.09.04 ber vi om at ansiennitetsdato/dato for behandlingsstart ved henvisende sykehus er påført søknad.
Det må opplyses om at pasienten er informert om søknad eller ikke.
Undersøkelse
Kontakt din lokale helsestasjon eller fastlege om du ønsker å teste deg for klamydia.
En urinprøve kan påvise klamydiabakterien hos menn. Prøven skal inneholde den første delen av urinstrålen og bare en liten mengde, kun cirka 20 milliliter urin. Resten skal du tisse i toalettskålen.
Kvinner kan ta en pinneprøve fra skjeden selv eller prøve kan tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse hos legen.
Det trengs ingen spesielle forberedelser før undersøkelsen. Du kan ta prøven om morgenen eller i løpet av dagen.
Under
Det er viktig å oppdage og behandle klamydiainfeksjonen tidlig for å unngå komplikasjoner. Klamydiainfeksjon behandles med antibiotika. Resept skrives vanligvis ut av legen som påviste infeksjonen. Etter at behandlingen er startet, må du unngå seksuell kontakt i én uke for å hindre videre smitte.
Kontroll
Dersom du har tatt behandlingen som forordnet, ikke hatt sex i behandlingstiden og ikke har plager, er kontroll unødvendig.
Smittesporing
Det er viktig at partnere som kan være smittekilde og partnere som kan være smittet får beskjed, slik at de også oppsøker lege for undersøkelse og får behandling om det er behov for det. Dette kalles smittesporing.
