Kraniosynostose (vekstforstyrrelse i hodeskallen)

Behandlingsprogram, Seksjon for barnenevrokirurgi

Kraniosynostose skyldes en for tidlig sammenvoksing av en eller flere av kraniets sømmer. Ved behov for operasjon benyttes det vanligvis en type kikkhullskirurgi  med etterfølgende hjelmbehandling. Behandlingen er spesialisert og del av den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdannelser.

Innledning

Hodeskallen dannes i fosterstadiet. Den er sammensatt av flere benplater forbundet med sømmer som er svært elastiske og sørger for at hjernen får tilstrekkelig plass etter hvert som denne blir større. I første / annet leveår nærmest tredobles hjernens volum. Hjernen er derfor helt avhengig av at skallebenet gir nok plass.
Hvis en eller flere av sømmene som forbinder hodeskallens ulike benplater ikke utvikles vil det føre til både et økende formavvik. Det er også risiko for at hjernen får for liten plass, noe som kan gi et økende hjernetrykk.
Vedvarende høyt hjernetrykk hemmer hjernens utvikling og kan over tid være skadelig

Hvordan kan jeg forberede meg?

Det er ingen spesielle forberedelser, men vi anbefaler at man i forkant  går igjennom informasjonsmaterialet, barn på sykehus.  Barn og foreldre møter dagen før operasjonen til undersøkelse av lege.
Operasjonen foregår i narkose, og barnet må faste etter vanlige retningslinjer.

Les om det å være barn på sykehus

Før du kommer, hva skjer på sykehuset og etterpå

Henvisning og vurdering

Barnet kan henvises fra helsestasjon, lokal helsetjeneste eller lokalsykehus. Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til henvisningsmottaket

1. Utredning

Alle som henvises skal undersøkes og vurderes av barnenevrokirurg med spesialkompetanse. Ofte vil man allerede da avgjøre om barnet har en kraniosynostose, om ytterligere undersøkelser er nødvendige og om det kan være behov for en operasjon.

Alle barn blir fotografert som ledd i journaldokumentasjon.  I enkelte tilfeller er det nødvendig med røntgenundersøkelse av hjernen (MR undersøkelse ) eller hodeskallen (CT  undersøkelse).

Les mer om MR-undersøkelse av barn

MR-undersøkelse av barn

MR er en fortkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.

MR blir benyttet ved undersøkelser der andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige eller som supplement til andre metoder. MR-undersøkelse gir spesielt god fremstilling av forandring i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, brystet, blodårer, urinveier og bukorganer, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Forberedelse hjemme

    Ved narkose må barnet faste på forhånd. Barnet må ikke spise, drikke, ta medisin eller suge på pastiller.

    Hvor mange timer barnet skal faste avhenger av barnets alder (store barn fra kl. 24:00, og små barn fra kl. 04:00).

    Ved narkose blir  faste medisiner gitt etter undersøkelsen.

    Unntak: astmamedisin og noen ganger hjertemedisin.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om barnet har:

    • Pacemaker
    • Tidligere vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet)

    Ut fra disse opplysningene vurderer radiologen om undersøkelsen kan gjennomføres.

    Før undersøkelsen må alle løse metallgjenstander, klokke og andre verdigjenstander legges i en oppbevaringsboks. De kan ikke være med i undersøkelsesrommet, da de kan bli ødelagte av magnetfeltet.

    Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen .

    Når barnet kommer på sykehuset får han/hun innlagt en perifer venekanyle.

    Det blir lagt på en bedøvelseskrem på forhånd, for at det ikke skal gjøre vondt.

    For alle barn som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de blir henvist til MR-undersøkelse.

  2. Under

    Barnet får på sykehusklær og blir transportert til undersøkelsen i seng. Mor og/eller far følger med.

    Under undersøkelsen ligger barnet på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender.

    Barnet føres inn i maskinen med hodet først.

    Mens fotograferingen pågår høres en bankelyd i maskinen. Barnet får på seg øreklokker,som demper bankelyden.

     


    Narkose

    Grunnen til at barnet blir lagt i narkose er at man må ligge helt stille over tid, og for barn kan dette være vanskelig å få til.

    Når bildene blir tatt, går MR-personalet ut av undersøkelsesrommet, men de kan se og følge med på barnet gjennom et vindu og via kameraovervåking. Anestesilege og sykepleier vil være tilstede sammen med barnet under hele undersøkelsen.

    Varigheten kan variere, avhengig av hva som skal undersøkes, alt fra 30 til 60 minutt er vanlig.

    Med forberedelse til narkose vil hele undersøkelsen kunne ta fra en til to timer.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen må barnet overvåkes helt til det har våknet helt, har fått i seg drikke/mat og har tisset.

    Bivirkninger etter undersøkelsen er oftest på grunn av narkosen.

    Noen kan bli kvalme, men dette går som regel fort over. Barnet kan få medisiner mot kvalme.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser.

    Rapporten blir sendt legen som henviste barnet til MR innen en til to uker.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

    Er barnet innlagt på sykehuset, vil resultatet av undersøkelsen, blir gitt av legen dagen etter selve undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Det kan i noen tilfeller være nødvendig å gi MR-kontrast i en blodåre i armen. Bivirkninger i form av allergiske reaksjoner på grunn av MR-kontrastmiddel sees sjeldent.

Det er ikke uvanlig å oppleve å bli varm i kroppen i løpet av undersøkelsen. Dette er ikke farlig eller smertefullt. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For barn med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrast.  Det blir tatt særlige hensyn til denne pasientgruppen. 

MR-kontrast kan benyttes når det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter en nøye medisinsk vurdering.

Gå til MR-undersøkelse av barn

2. Behandling

Operasjon med kikkhullskirurgi

Hvis det er for tidlig lukning av kraniets sømmer vil barnet vanligvis, og helst før 6 måneders alder, bli operert med et mindre inngrep, en type kikkhullskirurgi hvor kirurgen åpner den affiserte sømmen gjennom 1-2 små snitt (ca 2-3 cm lange), slik at hjernen kan vokse uhindret.

Operasjonen er lite belastende for barnet. Det er et minimalt  blodtap ved denne typen operasjon og sjelden behov for blodoverføring. Vanligvis reiser barnet hjem dagen etter inngrepet

Les mer om Kraniosynostose, operasjon

Kraniosynostose, operasjon

Kraniosynostose skyldes en for tidlig sammenvoksing av en eller flere av kraniets sømmer. Ved behov for operasjon benyttes det vanligvis en type kikkhullskirurgi  med etterfølgende hjelmbehandling.

Hodeskallen dannes i fosterstadiet. Den er sammensatt av flere benplater forbundet med ikke benede sømmer som er svært elastiske og sørger for at hjernen får tilstrekkelig plass etter hvert som denne vokser. I første / annet leveår nærmest tredobles hjernens volum. Hjernen er derfor helt avhengig av at skallebenet vokser fort for å gi nok plass.

Hvis en eller flere av sømmene som forbinder hodeskallens ulike benplater ikke utvikles vil det føre til både et økende formavvik, men også risiko for at hjernen får for liten plass, som kan gi et økende hjernetrykk.

  1. Før

    Barn og foreldre møter dagen før operasjon til journalopptak, anestesitilsyn og skanning av hodet til hjelm. Det er ingen spesielle forberedelser. Barnet må være frisk og ikke ha en infeksjon før operasjon. Operasjonen foregår i narkose og barnet må faste etter vanlige retningslinjer. Dette får dere beskjed om når barnet skrives inn på avdelingen dagen før.

  2. Under

    Operasjon med kikkhullskirurgi

    Hvis det for tidlig lukning av kraniets sømmer vil barnet vanligvis, og helst før 6 måneders alder, bli operert med et mindre inngrep, en type kikkhullskirurgi («minimal invasiv kranieplastikk»). Kirurgen åpner ett til to små snitt som er cirka 2 til 3 cm lange over den lukkede sømmen, slik at disse igjen blir åpne og hjernen kan vokse tilfredsstillende.

    Operasjonsteknikken er lite belastende for barnet. Kirurgen bruker ca 45 minutter, mens selve operasjonen tar litt lengre tid inklusive narkose og forberedelser. Det er minimalt med blodtap ved denne typen operasjon og sjelden behov for blodtilførsel.

  3. Etter

    Barnet skrives ut vanligvis dagen etter operasjon og har kun behov av vanlig smertestillende. Etter operasjonen blir barnet fulgt opp av spesialiserte sykepleiere ved Kirurgisk dagavdeling for barn og ortopedingeniører som tilpasser en hjelm. Dere kommer tilbake  ca 1 uke etter operasjonen for tilpasning av hjelm og fjerning av sting. Videre kontroller avtales.  

    Hjelm (ortose)

    Det er nødvendig å bruke en hjelm (ortose) etter inngrepet for å sikre optimal vekst av hodeskallen. Hjelmen sikrer at hjernen får nok plass og at skalleformen normaliserer seg mest mulig.

    Barnet må bruke hjelmen 23 timer i døgnet. Vanligvis brukes hjelmen i 9-18 måneder etter operasjon.  

    Det er derfor nødvendig med en tilvenningsperiode. Følg tidsplanen du får ved operasjonen, ikke fremskynd bruken selv om barnet ellers viser god trivsel. Tidsplanen er satt opp for å forhindre hudproblemer, og for å gjøre overgangen mest mulig skånsom.

    Bruksanvisning for ortosen


    Daglig hårvask
    Vask håret og ortosen daglig. Dere kan med fordel vaske håret med en allergitestet mild babyshampoo. Sett på ortosen først når både hode og ortose er tørre.

    Grundig rengjøring
    Før daglige hårvask skal ortosen tas av og rengjøres grundig. Bruk bare desinfeksjonssprit uten parfyme for å rengjøre ortosen. Andre produkter kan være irriterende og skadelige for huden. Skrubb innsiden kraftig med en ren klut eller en oppvaskbørste innsatt med desinfeksjonssprit. Bruk eventuelt hårføner for hurtig tørking.

    Sollys bidrar til å fjerne lukt.

    Ikke bruk pudder, kremer eller våtservietter på barnets hode eller på innsiden av ortosen. Disse produktene inneholder ofte parfyme og kan føre til hudirritasjon.

    Kontroller huden
    Hver gang du setter ortosen på plass, sjekker du at hjelmen og remmene sitter ordentlig. Og at hud ikke er i klem.
    Kontroller huden hver gang ortosen tas av. Kontakt Kirurgisk Dagavdeling for barn om du ser røde områder som ikke avtar innen en time etter fjerning av ortosen. Oppstår det sår i huden må vi ha beskjed. Det kan være tegn på at ortosen må justeres.

    De første dagene før kroppen har vent seg til ortosen, kan barnet svette mye, særlig i hodebunnen. Dette er normalt. I denne perioden kan man ta den av noen minutter i løpet av dagen for å tørke hår og ortose med håndkle eller hårføner.

    Fjern ortosen ved sykdom
    Fjern ortosen når barnet er sykt med nedsatt  allmenntilstand og/eller feber. Begynn å bruke den igjen så snart som mulig. Hvis barnet ikke har brukt ortosen på 48 timer, trapper dere opp bruken langsomt over noen dager.

    Dersom barnet må ha pause i behandling fra ortosen (mer enn 48 timer) kan det oppstå tilpasningsproblemer fordi hodet vokser så fort. Sørg for at avbruddene blir så korte som mulig, og ta alltid kontakt om det oppstår problemer.

    Bruk ortosen 23 timer i døgnet
    Ortosen må brukes 23 timer i døgnet for å gi optimal effekt av operasjonen helt frem til behandlingen er avsluttet. For tidlig avslutning eller lange pauser kan føre til tilbakefall.

    Det er viktig at alle som tar seg av barnet; familie, venner, barnehage og helsestasjon er informert om korrekt bruk av ortosen.

Vær oppmerksom

Noen ganger kan barnet få «gnagsår» under hjelmbruk. Dette vil personalet på Kirurgisk dagavdeling for barn følge opp, og ortosen tilpasses jevnlig.

Ved spørsmål eller problemer i forbindelse med ortosen skal du ta kontakt med Kirurgisk Dagavdeling for barn på tlf 23 07 17 06. På kvelden og i helg kan Kirurgisk Barnepost 1, kontaktes på  tlf 23 07 43 20.

Gå til Kraniosynostose, operasjon

Hjelmbehandling (ortose)

Det er nødvendig å bruke en hjelm etter kikkhullsoperasjoner slik at hjernen får nok plass og skalleformen utvikler seg mest mulig normalt. Hjelmen tilpasses av erfarne ortopedingeniører og følges opp av spesialiserte sykepleiere ved kirurgisk dagavdeling for barn. Vanligvis brukes hjelmen i 6-18 måneder etter operasjon.

Bruksanvisning for ortosen

Daglig hårvask
Vask håret og ortosen daglig. Dere kan med fordel vaske håret med en allergitestet mild babyshampoo. Sett på ortosen først når både hode og ortose er tørre.

Grundig rengjøring
Før daglige hårvask skal ortosen tas av og rengjøres grundig. Bruk bare desinfeksjonssprit uten parfyme for å rengjøre ortosen. Andre produkter kan være irriterende og skadelige for huden. Skrubb innsiden kraftig med en ren klut eller en oppvaskbørste innsatt med desinfeksjonssprit. Bruk eventuelt hårføner for hurtig tørking.

Sollys bidrar til å fjerne lukt.

Ikke bruk pudder, kremer eller våtservietter på barnets hode eller på innsiden av ortosen. Disse produktene inneholder ofte parfyme og kan føre til hudirritasjon.

Kontroller huden
Hver gang du setter ortosen på plass, sjekker du at hjelmen og remmene sitter ordentlig. Og at hud ikke er i klem.
Kontroller huden hver gang ortosen tas av. Kontakt Kirurgisk Dagavdeling for barn om du ser røde områder som ikke avtar innen en time etter fjerning av ortosen. Oppstår det sår i huden må vi ha beskjed. Det kan være tegn på at ortosen må justeres.

De første dagene før kroppen har vent seg til ortosen, kan barnet svette mye, særlig i hodebunnen. Dette er normalt. I denne perioden kan man ta den av noen minutter i løpet av dagen for å tørke hår og ortose med håndkle eller hårføner.

Fjern ortosen ved sykdom
Fjern ortosen når barnet er sykt med nedsatt  allmenntilstand og/eller feber. Begynn å bruke den igjen så snart som mulig. Hvis barnet ikke har brukt ortosen på 48 timer, trapper dere opp bruken langsomt over noen dager.

Dersom barnet må ha pause i behandling fra ortosen (mer enn 48 timer) kan det oppstå tilpasningsproblemer fordi hodet vokser så fort. Sørg for at avbruddene blir så korte som mulig, og ta alltid kontakt om det oppstår problemer.

Bruk ortosen 23 timer i døgnet
Ortosen må brukes 23 timer i døgnet for å gi optimal effekt av operasjonen helt frem til behandlingen er avsluttet. For tidlig avslutning eller lange pauser kan føre til tilbakefall.

Det er viktig at alle som tar seg av barnet; familie, venner, barnehage og helsestasjon er informert om korrekt bruk av ortosen.

Bivirkninger og komplikasjoner:
Noen ganger kan man få «gnagsår» under hjelmbruk. Dette vil personalet på Kirurgisk dagavdeling for barn følge opp.

Alternative operasjoner

I noen tilfeller kan man ikke bruke et kikkhullinngrep og det vil være nødvendig med en operasjon hvor man åpner sømmene og samtidig bygger skallen ut for å gi nok plass og om nødvendig korrigere skalleformen. Det er en mer langvarig operasjon, og barnet må være innlagt på Rikshospitalet i 4-7 dager. Det er da vanligvis ikke nødvendig med hjelmbehandling.

Hva skjer etterpå?

Barnet skrives vanligvis ut dagen etter operasjon og har kun behov av vanlig smertestillende. Etter operasjonen blir barnet fulgt opp av spesialiserte sykepleiere ved Kirurgisk dagavdeling for barn og ortopedingeniører som har tilpasset en hjelm. Man kommer ca 1 uke etter operasjonen for fjerning av sting og siste tilpasning av hjelmen. Videre kontroller avtales  fortløpende.

3. Oppfølging

Så lenge barnet bruker hjelm følges det opp av sykepleiere og ortopedingeniører ved Kirurgisk dagavdeling for barn. En nevrokirurg vil også tilse barnet med jevne mellomrom.

Mange av barna med kraniosynostose er ferdigbehandlet i løpet av barnealderen. Barn som er behandlet for èn sammenvokst søm blir som regel fulgt opp i 3 år med årlige konsultasjoner ved nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet etter at behandlingen er avsluttet.

Foreligger det flere sammenvoksinger eller ansiktet er påvirket, blir barnet fulgt opp i Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdannelser (Craniofacialt team ved Oslo universitetssykehus).  
Senter for sjeldne diagnoser ved Oslo universitetssykehus har en viktig rolle i oppfølgingen.

Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling ved kraniofaciale misdannelser ved Oslo universitetssykehus

Senter for sjeldne diagnoser ved Oslo universitetssykehus

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Seksjon for barnenevrokirurgi
Kontaktinformasjon
Ved spørsmål eller problemer i forbindelse med ortosen skal du ta kontakt med Kirurgisk Dagavdeling for barn på tlf 23 07 17 06.
På kvelden og i helg kan Kirurgisk Barnepost 1, kontaktes på  tlf 23 07 43 20.
Telefon
23074320
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20(Google maps)
0372 Oslo
Telefon
Sentralbord 91502770 , 23070000

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.