HELSENORGE
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet

Replantasjon av avkappede kroppsdeler

Replantasjon betyr at vi syr på en helt eller delvis avkappet (amputert) kroppsdel, for eksempel en finger, hånd, fot, øre, penis, skalp eller annet. Rikshospitalet har den nasjonale behandlingstjenesten for replantasjon.

Innledning

Avkappede (amputerte) kroppsdeler er dramatiske skader. Hvis dette skjer ved store ulykker, må alltid livreddende tiltak prioriteres før en eventuell replantasjon.

Oftest skjer imidlertid amputasjon ved lokaliserte skader, hyppigst av fingre eller hånd. Den vanligste skadeårsaken er sirkelsag og vedkløyver.

Rikshospitalet mottar 100 - 200 alvorlige skader i året for vurdering av replantasjon. Vi utfører replantasjon av en eller flere kroppsdeler på 40 - 60 pasienter. De resterende blir ikke replantert fordi blodsirkulasjonen viser seg å være tilfredsstillende, eller skadene er for omfattende til at replantasjon er mulig.

Henvisning og vurdering

På skadestedet tar vi først hånd om pasienten og melder fra til 113. Blødninger stanses ved å legge på en komprimerende bandasje og holde den skadde kroppsdelen høyt. Avsnøring (Tourniquet) må bare brukes i ytterste nødsfall.

Den avkappede kroppsdelen pakkes inn i det reneste kledet en finner. Så må en komme seg til nærmeste lege eller sykehus, enten med ambulanse eller ved å frakte pasienten selv.

Det er ambulansepersonalet eller legen som kontakter Rikshospitalet hvis det er aktuelt å vurdere replantasjon. Den amputerte kroppsdelen, kalt amputatet, transporteres i sterile kompresser fuktet med fysiologisk saltvann.

Som hovedregel skal amputatet ikke nedkjøles. Overdrevet nedkjøling medfører risiko for frostskade som gjør det umulig med replantasjon. I enkelte tilfeller, særlig ved mye muskulatur og lang transportvei, kan Rikshospitalet allikevel be om nedkjøling. I så fall skal amputatet pakkes i dobbel, tett forpakning og legges i en pose med mye vann og noen få isbiter.

AMK-sentralene koordinerer transporten. Det er svært viktig at den skjer på raskeste måte. Amputater som inneholder muskulatur, må ha gjenopprettet blodsirkulasjonen innen 6 timer. For kroppsdeler uten muskulatur forlenges denne fristen vesentlig.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det er ambulansepersonalet, legen din eller det lokale sykehuset ditt som kontakter Rikshospitalet hvis det er aktuelt å vurdere replantasjon. Når du kutter av deg en finger, hånd eller fot blir du vanligvis sendt til nærmeste akuttmottak på et lokalt sykehus for vurdering. Er det store, livstruende skader kan du også bli flydd direkte til Rikshospitalet for behandling.

Utredning

Når du kommer til Rikshospitalet, blir du tatt i mot av lege. Den skadde kroppsdelen og den amputerte kroppsdelen, amputatet, blir undersøkt. Da avgjør vi om replantasjon er mulig.

Det gjøres en vanlig innkomstundersøkelse av deg, og vi følger opp med rutinemessige blodprøver. Av og til tar vi røntgenbilder.

Hvis det skal replanteres, blir du sendt til operasjonsavdelingen så snart som mulig.

Les mer om
Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse

Oppmøte
Det framgår av innkallingsbrevet hvilket av våre sykehus du skal møte på.

Behandling

Den behandlingen du får, avgjøres av skaden din og tilstanden din. Vi vurderer hva som kan gi best resultat, følelse og funksjon i ditt tilfelle når vi velger behandling.

Les mer om Replantasjonskirurgi - operasjon ved avkappet kroppsdel

Replantasjonskirurgi - operasjon ved avkappet kroppsdel

Replantasjon betyr at vi syr på en helt eller delvis avkappet kroppsdel, for eksempel en finger, hånd, fot, øre, penis, skalp eller annet.

Rikshospitalet har den nasjonale behandlingstjenesten for replantasjon.

Avkappede (amputerte) kroppsdeler er dramatiske skader. Hvis dette skjer ved store ulykker, må alltid livreddende tiltak prioriteres før en eventuell replantasjon.

Oftest skjer imidlertid amputasjon ved lokaliserte skader, hyppigst av fingre eller hånd.

  1. Før

    Når du kommer til Rikshospitalet, blir du tatt i mot av lege. Vi undersøker den skadde kroppsdelen og den avkuttede kroppsdelen, amputatet. Det tas en vanlig innkomstundersøkelse av deg supplert med rutinemessig prøver og av og til røntgen.

    Hvis det skal replanteres, blir du sendt til operasjonsavdelingen så snart som mulig.

  2. Under

    Anestesilegen vurderer hvilken bedøvelse du får. Som regel får du full narkose. Det blir vanligvis også startet en kontinuerlig bedøvelse av hele kroppsdelen for smertelindring etter operasjonen.

    Mens du klargjøres for operasjon blir den avkappede kroppsdelen, amputatet, undersøkt med mikroskop. Blodårene, både pulsårer og samleårer, blir funnet frem, og de øvrige vevs-strukturene gjøres klare for replantasjon. Etter at du er bedøvet og skadestedet er vasket sterilt, fortsetter vi med å preparere frem de tilsvarende strukturene på amputasjonsstumpen.

    Ved replantasjonen fikserer vi skjelettet med pinner, ståltråd, plate eller skruer. Så syr vi sener, nerver og blodårer sammen. Hvis vevet er ødelagt, kan det bli aktuelt med ulike transplantasjoner av hud og vev fra andre deler av kroppen din.

    Rekonstruksjonen av de små blodårene er komplisert. Derfor kan operasjonen bli ganske langvarig, fra tre til godt over 10 timer. Når vi får etablert en stabil blodsirkulasjon i den replanterte kroppsdelen, lukker vi sårene og bandasjerer.

  3. Etter

    Hva skjer etter operasjonen?

    Etter operasjon vil du ligge på oppvåkningsavdelingen før du blir kjørt til sengeposten. Her vil du bli tatt vare på av sykepleiere som vil sørge for at de nødvendige observasjoner og tiltak blir gjort.

    Les mer om fysio- og ergoterapi ved replantasjon av arm eller hånd i behandlingsprogrammet "Replantasjon av avkappede kroppsdeler".

    Replantasjonsregimet

    Dette er starten på en døgnkontinuerlig overvåkning som vi kaller replantasjonsregimet. Formålet er å ivareta blodsirkulasjonen best mulig i den påsydde kroppsdelen.

    Oppdager vi eventuelle sirkulasjonsproblemer, vil vi vurdere om andre tiltak skal iverksettes. Regimet strekker seg over cirka 10 dager. Det kan føles slitsomt og tøft i perioder, og nattesøvnen kan bli forstyrret.

    Vi inspiserer hudfarge, blodfylling og måler hudtemperaturen for å følge blodsirkulasjonen i den skadede kroppsdelen. Disse observasjonene gjøres av sykepleier hver time, hele døgnet, inntil annen beskjed blir gitt. Det er viktig at den påsydde kroppsdelen ikke utsettes for temperatursvingninger, trekk eller kulde. Du vil derfor få en myk «varmehatt» over kroppsdelen.

    Du får også blodfortynnende medisiner for å bedre blodsirkulasjonen og forebygge dannelse av blodpropper i de små sammensydde blodårene. Vi gir antibiotika mot infeksjoner. Blodprøver tar vi flere ganger under oppholdet. Vi tar vanligvis røntgen fem dager etter operasjonen.

    Smertelindring

    Den skadde kroppsdelen blir oftest kontinuerlig lokalbedøvet. Bedøvelsen kan gi nedsatt kraft og følelse. Når lokalbedøvelsen går ut, vil kraften og følelsen komme tilbake. I tillegg får du smertestillende tabletter. Det er viktig å forhindre smerter fordi smertene kan utløse reflekser som reduserer blodgjennomstrømningen i den påsydde kroppsdelen.

    Restriksjoner

    For å oppnå best mulig resultat er det viktig at du holder deg i ro i sengen på et varmt rom til du får annen beskjed. Mot slutten av oppholdet får du ofte sitte litt i en stol på rommet, godt påkledt. Deretter kan du avtale gradvis aktivisering med legen. Må du på toalettet, kan du som regel det med følge av sykepleier.

    Mange opplever å svette mye de første dagene. Det er derfor viktig å gi beskjed til sykepleier, som vil hjelpe deg med å holde deg tørr, varm, og sørge for at du ikke utsettes for trekk.

    Unngå kulde og trekk. Du skal ikke ligge med åpent vindu. Dessverre får du ikke lov til å dusje før utreisedagen. Kroppen blir avkjølt etter en dusj, og det kan påvirke blodsirkulasjonen negativt.

    Du må avstå fra røyk, snus, tyggetobakk eller nikotinplaster fordi det kan få blodårene til å trekke seg sammen. Vi ber deg unngå å spise is, drikke isvann eller ha isbiter i drikken fordi det kan påvirke blodgjennomstrømningen. Dette gjelder også å begrense inntak av koffeininnholdige drikker som kaffe, te, brus, energidrikk og sjokolade - etter avtale med oss på sykehuset.

    Hold armen høyt - over hjertenivå, også når du er oppe og går. Dette er for å redusere hevelse og smerte i hånd og fingre. Redusert hevelse gir minsket trykk mot de reparerte blodårene.

    Iglebehandling

    Iglebehandling kan være aktuelt om blodsirkulasjonen til en skadet kroppsdel ikke er tilfredsstillende. Hvis tilbakestrømningen av blod fra for eksempel en skadet finger blir for dårlig, kan iglene suge ut brukt blod slik at friskt blod kan slippe inn. Etter at blodiglen er ferdig, kan fingeren blø i flere timer. På den måten kan fingeren overleve inntil nye blodårer har dannet seg etter fem til syv dager. Sykepleieren vil gjøre alle de nødvendige observasjoner, som for eksempel å følge med på blodprosenten.

    Bandasjeskift

    Den påsydde kroppsdelen skal ha ro for å få best mulig resultat. Bandasjen vil derfor bli liggende på så lenge som mulig. Det vil vanligvis bli foretatt et sårskift dagen før hjemreise.

    Psykiske reaksjoner

    Skaden og operasjonen kan være dramatisk, og du kan bli bekymret for hvilke konsekvenser den vil få for livssituasjonen. Det er vanlig å få en psykisk reaksjon, for eksempel nedstemthet, søvnproblemer, mareritt, konsentrasjonsvansker eller depresjon. En eventuell reaksjon kan komme under sykehusoppholdet, eller når du har kommet hjem.

    Sengeposten formidler gjerne kontakt med psykiatrisk sykepleier eller prest om det er behov for mer støtte enn det vi på avdelingen kan gi deg.

    Er du bekymret for hvordan du skal klare praktiske gjøremål når du har kommet hjem, kan du be om å få kontakt med ergoterapeut. Hvis du har spørsmål om økonomi, forsikringer, rettigheter, arbeidssituasjon med mer, hjelper vi deg med å kontakte sosionom.

    Utskrivelse

    På utskrivelsesdagen tar vi en siste sjekk av bandasjen. Du vil få beskjed fra lege og sykepleier om hvordan du skal forholde deg til restriksjonene hjemme.

    Resept og eventuelt sykemelding blir skrevet, og det gjøres avtale om videre polikliniske kontroller. Dagopphold for trening med fysio- og ergoterapeut kan også bli aktuelt.

    Det kan også hende du må legges inn på nytt for oppfølgende operasjoner.

    Poliklinisk oppfølging

    Oppfølgningen etter utskrivelsen skjer på Ortopedisk poliklinikk på Rikshospitalet. Antall kontrolltimer avhenger av hvor omfattende skade du har. Du vil følges opp av lege og sykepleier på poliklinikken for sårstell, fjerning av sting, eller røntgenkontroll.

    Merk deg at om du har gips og skal til røntgenkontroll før legetimen, må du først gå til poliklinikken og få fjernet gipsen.

    Når tilhelingen er tilfredsstillende, intensiveres treningen med fysio- og ergoterapeut. Er det behov for sårstell, vil sykepleier gjøre dette.

    Smerter og hevelse er normalt de første ukene etter operasjonen, men avtar som regel. Du motvirker hevelse ved å holde kroppsdelen høyt og i en god hvilestilling.

    Smertestillende medisiner tar du i samråd med legen.

    Gips

    Du får gips fordi knokler som er operert, trenger å holdes i ro for å vokse sammen. Si fra om gipsen oppleves som for romslig eller for trang.

    Blir gipsen for romslig, kan det oppstå bevegelse som forsinker tilhelingen.

    For trang gips kan gi ubehagelig trykk og nedsatt sirkulasjon. Signaler på for trang gips er økt smerte, hevelse, nummenhet, kalde fingre og fargeforandring.

    Ved gipsbehandling er det viktig å bevege den delen av fingeren, hånden og armen som er utenfor gipsen. Dette vil vedlikeholde funksjonen og redusere hevelsen.

    Øvrig informasjon og prognose

    Blodårer - det er viktig at du unngår overdrevne påvirkninger også etter at du er kommet hjem. Det er fordi blodårer som er skadet og sydd, kan være overfølsomme for ulike påvirkninger som for eksempel kulde, trekk, is og nikotin.

    Sener - fire til fem uker etter skadetidspunktet har vanligvis senene grodd så godt at du kan begynne å bevege den opererte hånd eller finger aktivt.

    Skadede fingerknokler er ofte satt sammen med tynne stålpinner. Disse må sitte i seks til tolv uker etter skaden før bruddet er grodd. Pinnene fjernes på poliklinikken eller dagkirurgisk avdeling, som regel i lokalbedøvelse.

    Følelse. Sammensydde nerver vokser ut igjen fra skadestedet med cirka en millimeter i døgnet. Det vil derfor kunne ta lang tid før følelsen kommer tilbake den påsydde kroppsdelen. Det er alltid usikkert hvor god følelsen kommer til å bli. Skadde nerver kan gi opphav til ulike fornemmelser som elektriske støt, brennende og stikkende ubehag eller nummenhet.

    Når følelsen kommer tilbake, kan det i en periode oppstå en ubehagelig overfølsomhet. En skadet hånd er ofte mer følsom for kulde, og du fryser lettere.

    Sår som er lukket og tørre, kan behandles med ”Micropore” tape. Du kan vaske deg og dusje med tapen. Faller den av, setter du selv på en ny. Tapen bør kun byttes en gang i uken fordi arret trenger ro og beskyttelse. Vi anbefaler å tape arrlinjene i minimum 3 - 6 måneder for å redusere dannelsen av arrvev. Unngå sol på arrene det første året ved å bruke tape eller sunblock.

    Hudtransplantasjon blir noen ganger nødvendig når det ikke er nok huddekning. Huden blir oftest tatt fra armen eller låret. Hudtransplantatet blir festet med sting eller stifter, som fjernes i løpet av de første to ukene etter operasjonen.

    Videre behandling

    Når du kommer tilbake til sykehuset, vil fysio- og ergoterapeutene veilede deg. Målet for behandlingen er å gjenvinne best mulig funksjon i den påsydde kroppsdelen. Storparten av bedringen skjer i løpet av det første året, men du kan faktisk oppleve bedring i opptil to til tre år etter skaden.

    Din egen innsats vil være avgjørende for at du skal nå målet. Det kan også bli nødvendig med nye innleggelser for korrigerende operasjoner eller mindre inngrep, for eksempel pinnefjerning.

    Huskelapp - Av erfaring vet vi at det er mange spørsmål som blir glemt når du kommer til kontroll. Vi oppfordrer derfor til å skrive en huskelapp som du tar med deg.

    Sykemeldingsperioden vil variere avhengig av hvordan skaden er og hva slags jobb du har. Hvis sykemeldingen varer over åtte uker, må du ta kontakt med fastlegen din for å få forlengelse. I denne perioden er det viktig at du tar nødvendig hensyn til den påsydde kroppsdelen og bruker tid på trening. Det er også viktig at du prøver å leve så normalt som mulig og opprettholder kontakt med familie, venner og arbeidssted.

Vær oppmerksom

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon i forbindelse med inngrepet.

Tegn på infeksjon kan være:
  • vond lukt fra bandasjen
  • feber
  • økte smerter eller at hunden blir rød og hoven

Hvis dette skjer, ta kontakt med lege eller sykehus.

Gå til Replantasjonskirurgi - operasjon ved avkappet kroppsdel

Når det ikke er mulig med replantasjon, må vi sørge for å lage en god amputasjonsstump.

Oppfølging

Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdelingen før du blir kjørt til sengeposten. Her blir sirkulasjonen i den replanterte kroppsdelen overvåket nøye i 10 dager. Ved sirkulasjonssvikt kan det bli aktuelt med reoperasjon eller andre tiltak for å bedre sirkulasjonen.

Opptreningen starter nokså snart etter operasjonen og videreføres etter utskrivelsen. Den videre oppfølgingen av deg skjer poliklinisk. Det kan bli aktuelt med kortvarige operasjoner på dagkirurgen eller som inneliggende pasient. Rehabiliteringen etter slike alvorlige skader er langvarig – ofte et halvt til ett år.

Mer informasjon om oppfølgingen finner du under den enkelte behandlingen.

Fysio- og ergoterapi ved replantasjon av arm og hånd

En av de første dagene etter at du er operert vil en fysioterapeut oppsøke deg. Fysioterapeuten sjekker at armen eller hånden din ligger som den skal, og informerer om hva som skjer videre med opptreningen. Etter litt tid får du kanskje lov til å bevege litt forsiktig på deler av armen eller hånden som ikke er skadet. Fysioterapeuten ser til deg daglig den tiden du ligger på sykehuset.

Ved første sårskift på poliklinikken cirka to uker etter hjemreise, vil du treffe en fysioterapeut som kommer til å følge deg opp. Bandasjer og eventuell gips blir sjekket og vi undersøker armen, hånden eller fingeren din.

Du får instruksjon i øvelser du skal gjøre selv og et personlig tilpasset treningsprogram som justeres etter hvert som du blir bedre. Du og/eller dine pårørende vil få informasjon og veiledning om skade, forventninger og videre oppfølging. Hvor ofte du må komme og hvor lenge du må være, er individuelt og bestemmes fra gang til gang. Hvis du bor langt unna, får du mulighet til å bo på pasienthotellet.

Lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut følger deg så lenge det er behov for det. Etter operasjonen er det vanlig at armen eller hånden er hoven, og har nedsatt bevegelse og følelse.

Vårt hovedfokus er å hjelpe deg med å få så god funksjon som mulig, slik at du kan bruke armen eller hånden din i aktiviteter du gjorde før skaden. Din egeninnsats her er veldig viktig.

I starten vil fysioterapeuten følge deg tettest. Når du kan starte med mer aktiv bruk av armen eller hånden, vil ergoterapeuten veilede deg i dette. Vi vil sammen med deg, legge opp behandlingen etter hva som er viktig for deg. 

Noen har behov for en ortose (støtte-skinne). Ergoterapeuten spesialtilpasser i så fall dette til deg, og følger opp med justeringer underveis.

 
 

Les mer om Nasjonal behandlingstjeneste for akutt replantasjonskirurgi på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Faresignaler

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon i forbindelse amputasjon eller replantasjon. Opplever du symptomer på infeksjon, skal du ta kontakt med behandlerstedet.

Tegn på infeksjon kan være:

  • økende smerte
  • hevelse, rødme og varme
  • feber
  • vond lukt fra bandasjen

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet.
  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

Deichman OUS Rikshospitalet

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata – like ved kafèen.

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

  • Mandag: 11.00–16.00
  • Tirsdag: 11.00–16.00
  • Onsdag: 11.00–14.00
  • Torsdag: 11.00–16.00
  • Fredag: 11.00–14.00
  • Lørdag og søndag stengt
  • Ferietid og helligdager se bibliotekets egne internettsider. Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foreldreovernattingen

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
Vi holder til i gamle Gaustad Hotell, rett ved trikkeholdeplassen. 

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 09.00–17.00.

Telefon: 23 07 46 90.

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. Det vil fortsatt være mulig å spise frokost, lunsj og middag på Gaustad hotell. ​

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Alternativt: Thon Hotell Ullevål Stadion

Bestilling, endring og kansellering gjøres via avdelingene på Oslo universitetssykehus eller direkte til hotellet. Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Transport til og fra Rikshospitalet blir ivaretatt av resepsjonen på hotelle​t.

​Pasienthotell

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafé, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 12.00–18.30.

Kaféen i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 09.00–18.30.

​Person​alkantina (bak resepsjonen)

  • Mandag til fredag: 07.00–17.30 (kun ansatte og pasienter og pårørende med rekvisisjon).
  • Lørdag til søndag: 10.00–17.00 (åpent for alle).

Restauranten på Gaustad hotell 

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Helg- og helligdager:

  • Frokost: 08.00–10.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Kontakt

Telefon: 23 25 24 00.

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Medisinliste

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av-/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.

I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Kortidsgarasjen, EasyPark-kode: 3000
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?