Replantasjon av avkappede kroppsdeler

Dette er starten på en døgnkontinuerlig overvåkning som vi kaller replantasjonsregimet. Formålet er å ivareta blodsirkulasjonen best mulig i den påsydde kroppsdelen.

Vi inspiserer hudfarge, blodfylling og måler hudtemperaturen for å følge blodsirkulasjonen i den skadede kroppsdelen. Disse observasjonene gjøres av sykepleier hver time, hele døgnet de første dagene, inntil annen beskjed blir gitt av ansvarlig kirurg. Det er viktig at den påsydde kroppsdelen ikke utsettes for temperatursvingninger, trekk eller kulde.

Oppdager vi eventuelle sirkulasjonsproblemer, vil vi vurdere om du trenger en ny operasjon. Det finnes også andre tiltak, som iglebehandling ved mangelfull drenasje av blod fra fingre.

Du får blodfortynnende medisiner for å bedre blodsirkulasjonen og forebygge dannelse av blodpropper i de små sammensydde blodårene. Vi gir antibiotika for å forebygge infeksjoner. Blodprøver tar vi flere ganger under oppholdet. Vi tar røntgenbilder før hjemreise.

Replantasjonsregimet varer minimum 7-10 dager, og starter på nytt etter eventuelle reoperasjoner. Det kan føles slitsomt og tøft i perioder, og nattesøvnen blir forstyrret.

Smertelindring

Den skadde kroppsdelen blir oftest kontinuerlig lokalbedøvet. Bedøvelsen kan gi nedsatt kraft og følelse. Når lokalbedøvelsen går ut, vil kraften og følelsen komme tilbake. I tillegg får du smertestillende tabletter. Det er viktig å forhindre smerter fordi smertene kan utløse reflekser som reduserer blodgjennomstrømningen i den påsydde kroppsdelen. Etter hjemreise trenger de fleste smertestillende i en periode, men av svakere type enn det som er nødvendig under sykehusoppholdet.

Restriksjoner

For å oppnå best mulig resultat er det viktig at du holder deg i ro i sengen på et varmt rom til du får annen beskjed. Etter fem dager får du sitte oppe i en stol på rommet, godt påkledt. Du får helt fra første dag gå på toalettet, med følge av sykepleier.

Mange opplever å svette mye de første dagene. Det er derfor viktig å gi beskjed til sykepleier, som vil hjelpe deg med å holde deg tørr, varm, og sørge for at du ikke utsettes for trekk. Du vil også få en myk «varmehatt» over kroppsdelen. Dessverre får du ikke lov til å dusje under oppholdet. Kroppen blir avkjølt etter en dusj, og det kan påvirke blodsirkulasjonen negativt.

Du må avstå fra røyk, snus, tyggetobakk eller nikotinplaster fordi det kan få blodårene til å trekke seg sammen. Vi ber deg unngå å spise is, drikke isvann eller ha isbiter i drikken fordi det kan påvirke blodgjennomstrømningen. Dette gjelder også å begrense inntak av koffeininnholdige drikker som kaffe, te, brus, energidrikk og sjokolade - etter avtale med oss på sykehuset.

Hold armen høyt - over hjertenivå, også når du er oppe og går. Dette er for å redusere hevelse og smerte i hånd og fingre. Redusert hevelse gir minsket trykk mot de reparerte blodårene.

Iglebehandling

Iglebehandling kan være aktuelt om blodsirkulasjonen til en skadet kroppsdel ikke er tilfredsstillende. Hvis tilbakestrømningen av blod fra for eksempel en skadet finger blir for dårlig, kan iglene suge ut brukt blod slik at friskt blod kan slippe inn. Etter at blodiglen er ferdig, kan fingeren blø i flere timer. På den måten kan fingeren overleve inntil nye blodårer har dannet seg etter fem til syv dager. Sykepleieren vil gjøre alle de nødvendige observasjoner, som for eksempel å følge med på blodprosenten.

Bandasjeskift

Den påsydde kroppsdelen skal ha ro for å få best mulig resultat. Bandasjen vil derfor kun bli skiftet etter behov.

Psykiske reaksjoner

Skaden og operasjonen kan være dramatisk, og du kan bli bekymret for hvilke konsekvenser den vil få for livssituasjonen. Det er vanlig å få en psykisk reaksjon, for eksempel nedstemthet, søvnproblemer, mareritt, konsentrasjonsvansker eller depresjon. En eventuell reaksjon kan komme under sykehusoppholdet, eller når du har kommet hjem. Sengeposten tilbyr alle pasienter samtale med psykiatrisk sykepleier og/eller sykehusprest for å bearbeide den traumatiske opplevelsen.

Er du bekymret for hvordan du skal klare praktiske gjøremål når du har kommet hjem, kan du be om å få kontakt med ergoterapeut. Dette vil også følges opp på polikliniske kontroller etter hvert. Hvis du har spørsmål om økonomi, forsikringer, rettigheter, arbeidssituasjon med mer, hjelper vi deg med å kontakte sosionom på sengeposten.

Utskrivelse

På utskrivelsesdagen tar vi en siste sjekk av bandasjen/operasjonssåret. Du vil få beskjed fra lege og sykepleier om hvordan du skal forholde deg til restriksjonene hjemme.

Resept og eventuelt sykemelding blir skrevet, og det gjøres avtale om videre polikliniske kontroller.

En av de første dagene etter at du er operert vil en fysioterapeut oppsøke deg. Fysioterapeuten sjekker at armen eller hånden din ligger som den skal, og informerer om hva som skjer videre med opptreningen. Etter litt tid får du kanskje lov til å bevege litt forsiktig på deler av armen eller hånden som ikke er skadet. Fysioterapeuten ser til deg daglig den tiden du ligger på sykehuset.

Ved første sårskift på poliklinikken vil du treffe en fysioterapeut som kommer til å følge deg opp. Du får instruksjon i øvelser du skal gjøre selv og et personlig tilpasset treningsprogram som justeres etter hvert som du blir bedre. Du og/eller dine pårørende vil få informasjon og veiledning om skade, forventninger og videre oppfølging. Hvor ofte du må komme og hvor lenge du må være, er individuelt og bestemmes fra gang til gang.

Lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut følger deg så lenge det er behov for det. Etter operasjonen er det vanlig at armen eller hånden er hoven, og har nedsatt bevegelse og følelse.

Vårt hovedfokus er å hjelpe deg med å få så god funksjon som mulig, slik at du kan bruke armen eller hånden din i aktiviteter du gjorde før skaden. Din egeninnsats her er veldig viktig.

I starten vil fysioterapeuten følge deg tettest. Når du kan starte med mer aktiv bruk av armen eller hånden, vil ergoterapeuten veilede deg i dette. Vi vil sammen med deg, legge opp behandlingen etter hva som er viktig for deg.

Mange har behov for en ortose (støtteskinne). Ergoterapeuten spesialtilpasser i så fall dette til deg, og følger opp med justeringer underveis.

Til tross for iherdig trening fra både pasient og håndterapeuter, er det sjeldent er mulig å gjenskape normal funksjon, selv i vellykkete replanterte kroppsdeler. Det ikke er mulig å oppnå full leddbevegelighet eller normalisert følelse i huden.