Behandling
Replantasjonskirurgi - operasjon ved avkappet kroppsdel
Replantasjon betyr at vi syr på en helt eller delvis avkappet kroppsdel, for eksempel en finger, hånd, fot, øre, penis, skalp eller annet.Rikshospitalet har den nasjonale behandlingstjenesten for replantasjon.
Avkappede (amputerte) kroppsdeler er dramatiske skader. Hvis dette skjer ved store ulykker, må alltid livreddende tiltak prioriteres før en eventuell replantasjon.
Oftest skjer imidlertid amputasjon ved lokaliserte skader, hyppigst av fingre eller hånd.
Henvisning og vurdering
På skadestedet tar vi først hånd om pasienten og melder fra til 113. Blødninger stanses ved å legge på en komprimerende bandasje og holde den skadde kroppsdelen høyt. Avsnøring (Tourniquet) må bare brukes i ytterste nødsfall.
Den avkappede kroppsdelen pakkes inn i det reneste kledet en finner. Så må en komme seg til nærmeste lege eller sykehus, enten med ambulanse eller ved å frakte pasienten selv.
Det er ambulansepersonalet eller legen som kontakter Rikshospitalet hvis det er aktuelt å vurdere replantasjon. Den amputerte kroppsdelen, kalt amputatet, transporteres i sterile kompresser fuktet med fysiologisk saltvann.
Som hovedregel skal amputatet ikke nedkjøles. Overdrevet nedkjøling medfører risiko for frostskade som gjør det umulig med replantasjon. I enkelte tilfeller, særlig ved mye muskulatur og lang transportvei, kan Rikshospitalet allikevel be om nedkjøling. I så fall skal amputatet pakkes i dobbel, tett forpakning og legges i en pose med mye vann og noen få isbiter.
AMK-sentralene koordinerer transporten. Det er svært viktig at den skjer på raskeste måte. Amputater som inneholder muskulatur, må ha gjenopprettet blodsirkulasjonen innen 6 timer. For kroppsdeler uten muskulatur forlenges denne fristen vesentlig.
Før
Når du kommer til Rikshospitalet, blir du tatt i mot av lege. Vi undersøker den skadde kroppsdelen og den avkuttede kroppsdelen, amputatet. Det tas en vanlig innkomstundersøkelse av deg supplert med rutinemessig prøver og av og til røntgen.
Hvis det skal replanteres, blir du sendt til operasjonsavdelingen så snart som mulig.
Under
Anestesilegen vurderer hvilken bedøvelse du får. Som regel får du full narkose. Det blir vanligvis også startet en kontinuerlig bedøvelse av hele kroppsdelen for smertelindring etter operasjonen.
Mens du klargjøres for operasjon blir den avkappede kroppsdelen, amputatet, undersøkt med mikroskop. Blodårene, både pulsårer og samleårer, blir funnet frem, og de øvrige vevs-strukturene gjøres klare for replantasjon. Etter at du er bedøvet og skadestedet er vasket sterilt, fortsetter vi med å preparere frem de tilsvarende strukturene på amputasjonsstumpen.
Ved replantasjonen fikserer vi skjelettet med pinner, ståltråd, plate eller skruer. Så syr vi sener, nerver og blodårer sammen. Hvis vevet er ødelagt, kan det bli aktuelt med ulike transplantasjoner av hud og vev fra andre deler av kroppen din.
Rekonstruksjonen av de små blodårene er komplisert. Derfor kan operasjonen bli ganske langvarig, fra tre til godt over 10 timer. Når vi får etablert en stabil blodsirkulasjon i den replanterte kroppsdelen, lukker vi sårene og bandasjerer.
Etter
Hva skjer etter operasjonen?
Etter operasjon vil du ligge på oppvåkningsavdelingen før du blir kjørt til sengeposten. Her vil du bli tatt vare på av sykepleiere som vil sørge for at de nødvendige observasjoner og tiltak blir gjort.
Les mer om fysio- og ergoterapi ved replantasjon av arm eller hånd i behandlingsprogrammet "Replantasjon av avkappede kroppsdeler".
Replantasjonsregimet
Dette er starten på en døgnkontinuerlig overvåkning som vi kaller replantasjonsregimet. Formålet er å ivareta blodsirkulasjonen best mulig i den påsydde kroppsdelen.
Oppdager vi eventuelle sirkulasjonsproblemer, vil vi vurdere om andre tiltak skal iverksettes. Regimet strekker seg over cirka 10 dager. Det kan føles slitsomt og tøft i perioder, og nattesøvnen kan bli forstyrret.
Vi inspiserer hudfarge, blodfylling og måler hudtemperaturen for å følge blodsirkulasjonen i den skadede kroppsdelen. Disse observasjonene gjøres av sykepleier hver time, hele døgnet, inntil annen beskjed blir gitt. Det er viktig at den påsydde kroppsdelen ikke utsettes for temperatursvingninger, trekk eller kulde. Du vil derfor få en myk «varmehatt» over kroppsdelen.
Du får også blodfortynnende medisiner for å bedre blodsirkulasjonen og forebygge dannelse av blodpropper i de små sammensydde blodårene. Vi gir antibiotika mot infeksjoner. Blodprøver tar vi flere ganger under oppholdet. Vi tar vanligvis røntgen fem dager etter operasjonen.
Smertelindring
Den skadde kroppsdelen blir oftest kontinuerlig lokalbedøvet. Bedøvelsen kan gi nedsatt kraft og følelse. Når lokalbedøvelsen går ut, vil kraften og følelsen komme tilbake. I tillegg får du smertestillende tabletter. Det er viktig å forhindre smerter fordi smertene kan utløse reflekser som reduserer blodgjennomstrømningen i den påsydde kroppsdelen.
Restriksjoner
For å oppnå best mulig resultat er det viktig at du holder deg i ro i sengen på et varmt rom til du får annen beskjed. Mot slutten av oppholdet får du ofte sitte litt i en stol på rommet, godt påkledt. Deretter kan du avtale gradvis aktivisering med legen. Må du på toalettet, kan du som regel det med følge av sykepleier.
Mange opplever å svette mye de første dagene. Det er derfor viktig å gi beskjed til sykepleier, som vil hjelpe deg med å holde deg tørr, varm, og sørge for at du ikke utsettes for trekk.
Unngå kulde og trekk. Du skal ikke ligge med åpent vindu. Dessverre får du ikke lov til å dusje før utreisedagen. Kroppen blir avkjølt etter en dusj, og det kan påvirke blodsirkulasjonen negativt.
Du må avstå fra røyk, snus, tyggetobakk eller nikotinplaster fordi det kan få blodårene til å trekke seg sammen. Vi ber deg unngå å spise is, drikke isvann eller ha isbiter i drikken fordi det kan påvirke blodgjennomstrømningen. Dette gjelder også å begrense inntak av koffeininnholdige drikker som kaffe, te, brus, energidrikk og sjokolade - etter avtale med oss på sykehuset.
Hold armen høyt - over hjertenivå, også når du er oppe og går. Dette er for å redusere hevelse og smerte i hånd og fingre. Redusert hevelse gir minsket trykk mot de reparerte blodårene.
Iglebehandling
Iglebehandling kan være aktuelt om blodsirkulasjonen til en skadet kroppsdel ikke er tilfredsstillende. Hvis tilbakestrømningen av blod fra for eksempel en skadet finger blir for dårlig, kan iglene suge ut brukt blod slik at friskt blod kan slippe inn. Etter at blodiglen er ferdig, kan fingeren blø i flere timer. På den måten kan fingeren overleve inntil nye blodårer har dannet seg etter fem til syv dager. Sykepleieren vil gjøre alle de nødvendige observasjoner, som for eksempel å følge med på blodprosenten.
Bandasjeskift
Den påsydde kroppsdelen skal ha ro for å få best mulig resultat. Bandasjen vil derfor bli liggende på så lenge som mulig. Det vil vanligvis bli foretatt et sårskift dagen før hjemreise.
Psykiske reaksjoner
Skaden og operasjonen kan være dramatisk, og du kan bli bekymret for hvilke konsekvenser den vil få for livssituasjonen. Det er vanlig å få en psykisk reaksjon, for eksempel nedstemthet, søvnproblemer, mareritt, konsentrasjonsvansker eller depresjon. En eventuell reaksjon kan komme under sykehusoppholdet, eller når du har kommet hjem.
Sengeposten formidler gjerne kontakt med psykiatrisk sykepleier eller prest om det er behov for mer støtte enn det vi på avdelingen kan gi deg.
Er du bekymret for hvordan du skal klare praktiske gjøremål når du har kommet hjem, kan du be om å få kontakt med ergoterapeut. Hvis du har spørsmål om økonomi, forsikringer, rettigheter, arbeidssituasjon med mer, hjelper vi deg med å kontakte sosionom.
Utskrivelse
På utskrivelsesdagen tar vi en siste sjekk av bandasjen. Du vil få beskjed fra lege og sykepleier om hvordan du skal forholde deg til restriksjonene hjemme.
Resept og eventuelt sykemelding blir skrevet, og det gjøres avtale om videre polikliniske kontroller. Dagopphold for trening med fysio- og ergoterapeut kan også bli aktuelt.
Det kan også hende du må legges inn på nytt for oppfølgende operasjoner.
Poliklinisk oppfølging
Oppfølgningen etter utskrivelsen skjer på Ortopedisk poliklinikk på Rikshospitalet. Antall kontrolltimer avhenger av hvor omfattende skade du har. Du vil følges opp av lege og sykepleier på poliklinikken for sårstell, fjerning av sting, eller røntgenkontroll.
Merk deg at om du har gips og skal til røntgenkontroll før legetimen, må du først gå til poliklinikken og få fjernet gipsen.
Når tilhelingen er tilfredsstillende, intensiveres treningen med fysio- og ergoterapeut. Er det behov for sårstell, vil sykepleier gjøre dette.
Smerter og hevelse er normalt de første ukene etter operasjonen, men avtar som regel. Du motvirker hevelse ved å holde kroppsdelen høyt og i en god hvilestilling.
Smertestillende medisiner tar du i samråd med legen.
Gips
Du får gips fordi knokler som er operert, trenger å holdes i ro for å vokse sammen. Si fra om gipsen oppleves som for romslig eller for trang.
Blir gipsen for romslig, kan det oppstå bevegelse som forsinker tilhelingen.
For trang gips kan gi ubehagelig trykk og nedsatt sirkulasjon. Signaler på for trang gips er økt smerte, hevelse, nummenhet, kalde fingre og fargeforandring.
Ved gipsbehandling er det viktig å bevege den delen av fingeren, hånden og armen som er utenfor gipsen. Dette vil vedlikeholde funksjonen og redusere hevelsen.
Øvrig informasjon og prognose
Blodårer - det er viktig at du unngår overdrevne påvirkninger også etter at du er kommet hjem. Det er fordi blodårer som er skadet og sydd, kan være overfølsomme for ulike påvirkninger som for eksempel kulde, trekk, is og nikotin.
Sener - fire til fem uker etter skadetidspunktet har vanligvis senene grodd så godt at du kan begynne å bevege den opererte hånd eller finger aktivt.
Skadede fingerknokler er ofte satt sammen med tynne stålpinner. Disse må sitte i seks til tolv uker etter skaden før bruddet er grodd. Pinnene fjernes på poliklinikken eller dagkirurgisk avdeling, som regel i lokalbedøvelse.
Følelse. Sammensydde nerver vokser ut igjen fra skadestedet med cirka en millimeter i døgnet. Det vil derfor kunne ta lang tid før følelsen kommer tilbake den påsydde kroppsdelen. Det er alltid usikkert hvor god følelsen kommer til å bli. Skadde nerver kan gi opphav til ulike fornemmelser som elektriske støt, brennende og stikkende ubehag eller nummenhet.
Når følelsen kommer tilbake, kan det i en periode oppstå en ubehagelig overfølsomhet. En skadet hånd er ofte mer følsom for kulde, og du fryser lettere.
Sår som er lukket og tørre, kan behandles med ”Micropore” tape. Du kan vaske deg og dusje med tapen. Faller den av, setter du selv på en ny. Tapen bør kun byttes en gang i uken fordi arret trenger ro og beskyttelse. Vi anbefaler å tape arrlinjene i minimum 3 - 6 måneder for å redusere dannelsen av arrvev. Unngå sol på arrene det første året ved å bruke tape eller sunblock.
Hudtransplantasjon blir noen ganger nødvendig når det ikke er nok huddekning. Huden blir oftest tatt fra armen eller låret. Hudtransplantatet blir festet med sting eller stifter, som fjernes i løpet av de første to ukene etter operasjonen.
Videre behandling
Når du kommer tilbake til sykehuset, vil fysio- og ergoterapeutene veilede deg. Målet for behandlingen er å gjenvinne best mulig funksjon i den påsydde kroppsdelen. Storparten av bedringen skjer i løpet av det første året, men du kan faktisk oppleve bedring i opptil to til tre år etter skaden.
Din egen innsats vil være avgjørende for at du skal nå målet. Det kan også bli nødvendig med nye innleggelser for korrigerende operasjoner eller mindre inngrep, for eksempel pinnefjerning.
Huskelapp - Av erfaring vet vi at det er mange spørsmål som blir glemt når du kommer til kontroll. Vi oppfordrer derfor til å skrive en huskelapp som du tar med deg.
Sykemeldingsperioden vil variere avhengig av hvordan skaden er og hva slags jobb du har. Hvis sykemeldingen varer over åtte uker, må du ta kontakt med fastlegen din for å få forlengelse. I denne perioden er det viktig at du tar nødvendig hensyn til den påsydde kroppsdelen og bruker tid på trening. Det er også viktig at du prøver å leve så normalt som mulig og opprettholder kontakt med familie, venner og arbeidssted.
Vær oppmerksom
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon i forbindelse med inngrepet.
Tegn på infeksjon kan være:
- vond lukt fra bandasjen
- feber
- økte smerter eller at hunden blir rød og hoven
Hvis dette skjer, ta kontakt med lege eller sykehus.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo