Sædgiver

Sædbank

Å være sædgiver innebærer å gi av din sæd til en sædbank. Sæden oppbevares frossen og vil bli brukt til å hjelpe ufrivillig barnløse. Den kan brukes til å hjelpe inntil 8 barn til verden. Den overskytende sæd vil deretter bli destruert. Du kan når som helst før befruktning trekke tilbake ditt samtykke om bruk av din sæd og sæden vil da bli destruert.



Les mer om Barnløshet (infertilitet)
Informasjon fra helsenorge.no

Barnløshet (infertilitet)

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet eller subfertilitet. På norsk kan man kalle det nedsatt fruktbarhet. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandling som kan hjelpe.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​For at en kvinne skal bli gravid, må en hel serie hendelser skje til rett tid.

  • Kvinnen må produsere en eggcelle.

  • Mannen må produsere friske sædceller.

  • Eggcellen må kunne passere fra kvinnens eggstokk og gjennom egglederen.

  • Paret må ha sex rundt tidspunktet der egget frigjøres.

  • Sædcellene må kunne svømme opp i skjeden og livmoren, og videre inn i egglederen mot egget.

  • Egget må befruktes av mannens sædceller.

  • Det befruktede egget må kunne feste seg i kvinnens livmorvegg.

Det kan ta tid for et par å oppnå graviditet. De fleste par som forsøker lykkes innen et år. Hvis du har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes, kan du ha fruktbarhetsproblemer.

Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem. Hos 1 av 10 par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet. Dersom dere har uforklarlig fruktbarhet, finnes det likevel behandling som kan hjelpe.

Nedsatt fruktbarhet hos kvinner

​Her er de viktigste årsakene til at kvinner ikke blir gravide:

  • Eggstokkene dine frigjør ikke eggceller regelmessig. Legene sier da at du ikke ovulerer, eller har eggløsning, regelmessig. Dette er hovedproblemet for en tredjedel av kvinnene. En av de vanligste grunnene til dette er en tilstand som heter polycystisk ovarie-syndrom (PCOS). PCOS er forårsaket av en hormonell ubalanse.

  • Om lag 15 prosent av kvinnene har skadede eller blokkerte eggledere. Egglederne er rørene som kobler eggstokkene til livmoren din. Dersom rørene er tette, vil egg og sædceller ikke kunne nå hverandre. Den vanligste årsaken til tette eggledere er en infeksjon som kalles egglederbetennelse. Årsaken er ofte den seksuelt overførbare infeksjonen klamydia.​

  • Om lag fem prosent av kvinnene som ikke blir gravide, har en tilstand som heter endometriose​. Celler fra livmorslimhinnen, endometriet, begynner å vokse utenfor livmoren, noen ganger rundt eggstokkene og egglederne.

  • Evnen til å bli gravid (fertiliteten) synker fra man er 35 år, og enda mer fra man er 40 år.

  • Noen kvinner opplever tidlig overgangsalder. Da slutter eggstokkene å frigjøre egg. Dette skjer vanligvis mellom 45 og 55 års alder. Det kan imidlertid skje tidligere hos noen kvinner.

  • Et lite antall kvinner lager for lite av de to hormonene som gir eggløsning. Hormonene kalles luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH).

  • Kuler i livmorveggen kalt livmorknuter ​eller myomer kan forhindre at et befruktet egg kan vokse i livmoren.

Les mer om Sliter dere med å bli gravide? (helsenorge.no)

Innledning

I Norge er anonymiteten for sædgivere opphevet, og det er opprettet et register over givernes identitet. Det betyr at den som er født ved hjelp av din sæd ved fylte 18 år har rett til å få vite din identitet, dvs ditt navn og den adresse som er oppført i Folkeregisteret. Du kan med andre ord bli oppsøkt av inntil 8 personer etter at de er fylt 18 år. Du har imidlertid overhodet ingen rettigheter eller plikter overfor disse. Du kan ikke gis opplysninger om barnets eller dets foreldres identitet.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Hva må jeg gjøre som sædgiver?

Ved første oppmøte vil du måtte lese igjennom informasjon som kortfattet beskriver de juridiske forhold, kriterier for å være sædgiver, samt hvilke prøver som blir tatt.

Opplysninger om helse og sosiale forhold skal besvares med ja/nei og du må skrive under på at du har lest informasjonen, besvart spørsmålene etter beste evne og fortsatt er interessert i å være sædgiver.

Du avgir en sædprøve som bedømmes på spermiekonsentrasjon og bevegelighet. Det gjøres frys/tin-test, dvs. at sæden fryses i flytende nitrogen (-196 °C) og tines igjen. Ved tilfredsstillende motilitet etter frysing og tining godkjennes du for videre utredning. Du vil da bli orientert skriftlig om dette og innkalt til samtale med lege.

Hensikten med å ha en samtale med legen er å sikre, at du har den nødvendige forståelsen for hva sæddonasjon vil innebære for deg. På bakgrunn av samtalen skal legen vurdere om du egner deg.

Du må skrive under samtykkeerklæring og det opprettes journal for deg som sædgiver.

Det vil så bli tatt blodprøver for testing av hepatitt B og C, HTLV, HIV og syfilis. Prøve på klamydia og gonoré blir tatt fra urinrøret.

Sædbanken sender ut brev om godkjenning. Det oppgis kun godkjent/ikke godkjent, med mindre annet er avtalt på forhånd. Det vil eventuelt bli gjort avtale om tidspunkt for sæddonasjon

Hvorfor skulle jeg bli sædgiver?

Fordi du ønsker å hjelpe ufrivillig barnløse. Ikke alle, som ønsker seg det, får barn. Mellom 10 og 15 % av alle par har problemer med å få barn. Assistert befruktning med din sæd kan hjelpe noen av disse.

Hvor kan jeg henvende meg for donasjon?

Du kan henvende deg direkte til en av sædbankene som er lokalisert til Rikshospitalet i Oslo og Fertilitetssenteret ved Haugesund sykehus.

Hva er kriteriene for å bli akseptert som sædgiver?

  • En sædgiver skal være myndig, være norsk statsborger eller ha bosettingstillatelse i Norge.
  • Være mellom 25 og 45 år og helst ha egne barn.
  • Ha normal god helse.
  • Ikke ha kjente alvorlige arvelige sykdommer i familien.
  • Ha god sædkvalitet som tåler nedfrysing.

Registrer deg som sædgiver via "Min journal"

2. Under

Hvilke undersøkelser må jeg gjennomgå?

  • Det tas blodprøver for testing av hepatitt B og C, HTLV, HIV og syfilis.
  • Prøve på klamydia og gonoré blir tatt fra urinrøret.
  • En blodprøve vil bli testet på såkalt rhesusfaktor, siden rhesus uforlikelighet mellom mor og barn er en alvorlig, men dog sjelden, komplikasjon.

Genetisk testing vil ikke bli foretatt, men du vil bli spurt om forekomst av arvelige sykdommer i familien din.

Ved donasjon undersøkes sæden på nytt, merkes med din donorkode og dato for nedfrysing. Stråene lagres i flytende nitrogen i en karantenetank. Etter donasjon testes du på nytt på hepatitt, HTLV, HIV. Ved negativt svar på disse testene kan sæden benyttes til assistert befruktning. Dette angis i det lokale sædgiverregister, og meldes til det sentrale donorregister.

Hvor ofte må jeg møte opp hvis jeg blir akseptert som donor?

En sædgiver må påregne oppmøte på laboratoriet ca. 10 - 15 ganger.


3. Etter

Har jeg angrefrist?

Ja, du kan når som helst tilbakekalle ditt samtykke til bruk av din sæd for assistert befruktning. Men hvis befruktning allerede har funnet sted, gjelder tilbakekallelsen av ditt samtykke utelukkende fremtidig bruk av sæden din.

Får jeg betalt for dette?

Det gis en økonomisk kompensasjon på kr 250,- for hver sæddonasjon. Dette er til dekning av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Utover dette kan dokumenterte reiseutgifter for rimeligste reiseform på inntil kr 500,- refunderes etter regning.

Hva innebærer det at donor ikke lengre er anonym?

I Norge er anonymiteten for sædgivere opphevet og det er opprettet et register over givernes identitet.

Hva får barnet vite om meg?

Det betyr at den som er født ved hjelp av din sæd ved fylte 18 år har rett til å få vite din identitet, dvs ditt navn og den adresse som er oppført i Folkeregisteret. Du kan med andre ord bli oppsøkt av inntil 8 personer etter at de er fylt 18 år.

Hvilke plikter har jeg ovenfor barnet?

Du har overhodet ingen rettigheter eller plikter overfor disse barna. Du kan ikke gis opplysninger om barnets eller dets foreldres identitet.

Hva får foreldrene vite om meg?

Barnets foreldre får ikke vite noe om deg.

Kan jeg velge hvem som får min sæd?

Nei, du har ingen innflytelse på hvem som får din sæd.

Kan jeg få vite hvor mange barn jeg eventuelt er blitt far til?

Nei, du får ingen informasjon om bruk av din sæd.

Hva slags informasjon om meg blir lagret? Hvorfor?

Helsehjelp er i helsepersonelloven § 3 definert som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende formål. Det utføres en rekke tester for å kartlegge sædgivers helse. Dette innebærer blant annet at det foretas undersøkelser med diagnostiske formål. For eksempel vurderes sædkvaliteten og det gjøres mikrobiologisk testing. Dette må anses som helsehjelp, noe som innebærer at reglene om dokumentasjonsplikt må overholdes og at helseopplysninger dokumenteres i journalen (helsepersonelloven § 39). Det presiseres at det også skal føres journal for sædgivere som ikke aksepteres.

Journal skal føres på vanlig måte, og undersøkelser som har diagnostiske formål må dokumenteres.

Journalen til donor skal blant annet inneholde følgende opplysninger:

  • resultat av serologiske og mikrobiologiske tester
  • sædkvalitet på nedfryst prøve
  • sædgivers egenerklæringer ved første oppmøte
  • sædgiverens samtykkeerklæring

Fordi alle vurderinger av donor skal dokumenteres, skal også legens vurdering av sædgiver (etter samtalen) lagres i donorjournalen.

Opplysninger lagres i skjermet journal, hvor kun ansatte ved sædbanken har innsyn i.'

Hvilke registrerte opplysninger i forbindelse med min sæddonasjon har jeg innsynsrett til?

Du har kun rett til innsyn i de opplysninger som er lagret i din journal i det lokale sædgiverregisteret, ikke til donorkoden.

Hvilke vurderinger gjøres før godkjenning av par som skal bli foreldre til barn som jeg er biologisk opphav til?

Bioteknologiloven gir klare forutsetninger for å få assistert befruktning:

Assistert befruktning kan kun utføres på kvinner som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.

Inseminasjon kan bare finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller er samboere i ekteskapsliknende forhold.

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets helse.

Kan sæden min brukes til forskning?

Nei, ikke uten videre. Lagring av sæd i forbindelse med assistert befruktning er særskilt regulert av Bioteknologiloven § 2-11. Biobankloven vil gjelde utfyllende for sædbankvirksomhet med donorsæd. En sædbank vil omfattes av lovens definisjon av diagnostiske biobanker og behandlingsbiobanker, definert som en samling humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling. Sædbanken er omfattet av meldeplikten, og virksomheter som lagrer donorsæd skal melde sædbanken til Helsedepartementet innen 2 måneder etter at opprettelsen fant sted.

I henhold til Biobankloven vil forskning på din sæd være å betrakte som bruk av en forskningsbiobank. Din sæd måtte derfor i første instans vurderes som en forskningsbiobank av en regional komite for medisinsk forskningsetikk og deretter, hvis komiteen tilrår det, meldes til Helsedepartementet. Overordnet alt dette er forutsetning om et dokumentert samtykke fra din side.

Kan homofile donere sæd?

Ja, homofile menn skal ikke utelukkes fra sæddonasjon.

Kan kvinner i lesbiske forhold få assistert befruktning?

Ja, lesbiske par skal vurderes og prioriteres på like linje med heterofile par.

Kontakt

Sædbank
Telefon
23072331
mandag - fredag 12.00 - 15.00
Postadresse
Oslo Universitetssykehus

Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Rikshospitalet

Postboks 4950 Nydalen

0424 Oslo

Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20(Google maps)
0372 Oslo
Telefon
Sentralbord 91502770 , 23070000

Internbuss mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Gaustad og Montebello på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se www.trafikanten.no eller ring 177.

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.