Sædgiver

Hvem kan bli sædgiver?

• Alder 25-45 år
• Det kan være en fordel å ha egne barn, men ikke en forutsetning
• Ha god helse, både fysisk og psykisk
• Ingen kjente alvorlige arvelige sykdommer eller tilstander i nær familie.
• Ha god sædkvalitet som tåler nedfrysing.

Det er en fordel, men ikke et krav, å bo i nærheten av sykehuset, ettersom du må regne med å komme til sykehuset 10-15 ganger i forbindelse med donasjon.

Hvorfor bli sædgiver?

For enkelte vil behandling med sæddonasjon være den eneste måten å kunne få barn på. Du kan være med å oppfylle denne drømmen ved å melde deg som sædgiver.
Som sædgiver må du samtykke til at vi kan bruke din sæd til alle som ved norsk lov har rett til donorbehandling. De som kan få tilbud om behandling med donorsæd i Norge er ulikekjønnede og likekjønnede par, og enslige kvinner.

Hva må jeg gjøre som sædgiver?

Ved første oppmøte får du informasjon om praktiske forhold og juridiske kriterier for å bli sædgiver. Du avgir en sædprøve som bedømmes med tanke på spermiekonsentrasjon og bevegelighet. I tillegg gjøres en frys/tin-test, det vil si at sæden fryses i flytende nitrogen (-196 °C) og tines igjen. Ved tilfredsstillende resultat etter frysing og tining godkjennes du for videre utredning. Du vil da bli oppringt for å avtale konsultasjon med lege.

Hensikten med å ha en samtale med lege er å sikre at du har den nødvendige forståelsen for hva sæddonasjon vil innebære for deg. På bakgrunn av samtalen skal legen vurdere om du egner deg.

Du må skrive under en samtykkeerklæring, og det opprettes journal for deg som sædgiver.

Vi tar deretter blodprøver for testing av hepatitt B og C, HTLV, HIV og syfilis. Du må avgi urinprøve for undersøkelse av klamydia og gonoré  

Når alle prøvesvar foreligger vil du bli oppringt med beskjed om at du kan begynne å donere.

Hvor kan jeg henvende meg for sædgivning?

Du kan henvende deg direkte til en av sædbankene. I Norge er det to offentlige klinikker du kan donere hos, Oslo Universitetssykehus (OUS) og St. Olavs hospital i Trondheim.

Kontakt OUS:

På OUS er det tre alternativer for å melde seg:

• Send SMS til 47618423 med ditt navn og fødselsdato
• Logg inn i Helseboka.no og registrer deg.

Du vil bli oppringt av en sykepleier i løpet av et par uker for å gjøre videre avtale. Vi har telefontid på torsdager.

Kontakt St.Olav:

Send SMS til 48039791 med ditt navn og fødselsdato. Ikke oppgi andre sensitive opplysninger.

Hvilke undersøkelser må jeg gjennomgå?

• Vi tar blodprøver for testing av hepatitt B og C, HTLV, HIV og syfilis
• Vi tar prøve på klamydia og gonoré fra urinrøret
• En blodprøve vil bli testet på såkalt rhesusfaktor, siden rhesus-uforlikelighet mellom mor og barn er en alvorlig, men sjelden komplikasjon ved graviditet.

Vi foretar ikke genetisk testing, men du blir spurt om forekomst av arvelige sykdommer i familien din. Etter donasjon blir du testet på nytt for hepatitt, HTLV, HIV og syfilis. Ved negativt svar på disse testene kan sæden benyttes til assistert befruktning. Dette angis i det lokale sædgiverregister, og meldes til det sentrale donorregister. Ved hver donasjon undersøkes sæden på nytt, og merkes med din donorkode og dato for nedfrysing.

Hvor ofte må jeg møte opp hvis jeg blir akseptert som sædgiver?

En sædgiver må påregne oppmøte på laboratoriet ca. 10-15 ganger.

Har jeg angrefrist?

Ja, du kan når som helst tilbakekalle ditt samtykke til bruk av din sæd for assistert befruktning. Hvis befruktning allerede har funnet sted, gjelder tilbakekallelsen av ditt samtykke utelukkende fremtidig bruk av sæden din.

Hva får barnet vite om meg?

I Norge er det åpen sædgivning, det vil si at sædgiver ikke er anonym. Den som er født ved hjelp av din sæd har ved fylte 15 år rett til å få vite din identitet. Det vil si at de kan få vite ditt navn og den adresse som du er oppført med i Folkeregisteret.

Hvilke plikter har jeg overfor barnet?

Du har ingen rettigheter eller plikter overfor disse barna. Du kan ikke få opplysninger om barnets eller dets foreldres identitet.

Hva får foreldrene vite om meg?

Barnets foreldre får ikke vite noe om deg, men er forpliktet til å fortelle barnet at det blitt til ved sæddonasjon.

Kan jeg velge hvem som får min sæd?

Nei, du har ingen innflytelse på hvem som får din sæd.

Kan jeg få vite hvor mange barn jeg eventuelt er blitt opphavet til?

Nei, du får ingen informasjon om bruk av din sæd.

Hvilken informasjon om meg blir lagret og hvorfor?

Det skal føres en medisinsk journal på vanlig måte og undersøkelser som har diagnostisk formål må dokumenteres.

Journalen til sædgiver skal blant annet inneholde følgende opplysninger:

• resultat av serologiske og mikrobiologiske tester
• sædkvalitet på nedfryst prøve
• sædgivers egenerklæringer ved første oppmøte
• sædgiverens samtykkeerklæring

Fordi alle vurderinger av sædgiver skal dokumenteres, skal også legens vurdering av sædgiver (etter samtalen) lagres i donorjournalen.

Opplysninger lagres i skjermet journal. Denne er det kun ansatte ved sædbanken som har innsyn i.

Helsehjelp er i helsepersonelloven § 3 definert som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende formål. Det utføres en rekke tester for å kartlegge sædgivers helse. Dette innebærer blant annet at det foretas undersøkelser med diagnostiske formål. For eksempel vurderes sædkvaliteten og det gjøres mikrobiologisk testing. Dette må anses som helsehjelp, noe som innebærer at reglene om dokumentasjonsplikt må overholdes og at helseopplysninger dokumenteres i journalen (helsepersonelloven § 39). Det skal også føres journal for sædgivere som ikke aksepteres.

Hvilke registrerte opplysninger i forbindelse med min sæddonasjon har jeg innsynsrett til?

Du har kun rett til innsyn i de opplysninger som er lagret i din journal i det lokale sædgiverregisteret, ikke til donorkoden.

Hvilke vurderinger gjøres før godkjenning av de som skal bli foreldre til barn som jeg er biologisk opphav til?

Bioteknologiloven gir klare forutsetninger for å få assistert befruktning:
Assistert befruktning og inseminasjon kan utføres på kvinner som er gift, eller som er samboere i ekteskapslignende forhold. Fra 2020 er det åpent for at enslige kvinner også kan få behandling med donorsæd.

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger. Det skal legges vekt på omsorgsevne og hensynet til barnets helse.

Kan sæden min brukes til forskning?

Nei, ikke uten videre, og aldri uten ditt samtykke. Lagring av sæd i forbindelse med assistert befruktning er særskilt regulert av Bioteknologiloven § 2-11. Biobankloven vil gjelde utfyllende for sædbankvirksomhet med donorsæd. En sædbank omfattes av lovens definisjon av diagnostiske biobanker og behandlingsbiobanker, definert som en samling humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling. Sædbanken er omfattet av meldeplikten, og virksomheter som lagrer donorsæd skal melde sædbanken til Helsedepartementet innen 2 måneder etter at opprettelsen fant sted.

I henhold til Biobankloven vil forskning på din sæd være å betrakte som bruk av en forskningsbiobank. Din sæd må derfor i første instans vurderes som en forskningsbiobank av en regional komite for medisinsk forskningsetikk og deretter, hvis komiteen tilrår det, meldes til Helsedepartementet. Overordnet alt dette er forutsetning om et dokumentert samtykke fra din side.

Kan homofile donere sæd?

Ja, homofile menn kan donere sæd.

Kan kvinner i lesbiske forhold få assistert befruktning?

Ja, lesbiske par som får tilbud om behandling skal vurderes og prioriteres på lik linje som heterofile par.