Skjelettforankret protese for armer og bein
Hvis du har problemer med tradisjonelle proteser etter amputasjoner av armer og bein, kan du ha nytte av en skjelettforankret protese: Protesen kobles til en bolt som er grodd fast i benet på amputasjonsstumpen. På den måten blir det mindre belastning av bløt-delene i stumpen.
De fleste som amputerer en arm eller et bein får tilfredsstillende feste for protesen sin ved hjelp av en hylse rundt amputasjonsstumpen. Enkelte pasienter får imidlertid problemer med å bruke tradisjonelle proteser. Amputasjonsstumpen kan være for kort, den kan ha varierende fylde, eller bløtdelsdekningen kan være for tynn og arrete slik at det utvikles sår og infeksjoner. Noen plages også av smerter og ubehag ved proteser som er basert på hylser.
En fordel med skjellettforankret protese er du får en dypere og mer umiddelbar følelse når protesen på armen eller beinet ditt berører noe.
Henvisning og vurdering
Når skjelettforankret protese er vurdert som et alternativ, kan den allmenne helsetjenesten/fastlegen i din kommune kontakte Oslo universitetssykehus for henvisning.
Skjelettforankret protese er vanligvis ikke aktuelt etter amputasjoner på grunn av dårlig blodforsyning eller diabetes. Benkvaliteten bør være god. Du bør heller ikke være for overvektig eller røyke for å bli vurdert for denne typen protese.
Har du amputert etter skade eller svulst kan det være aktuelle å vurdere om skjellettforankret protese passer for deg. Den vanligste bruken av slike proteser er etter amputasjoner gjennom låret eller overarmen, men de kan også være aktuelle ved amputasjoner i legg, underarm eller tommel.
Før
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du får et egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.
I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen. Du vil ha behov for fysioterapioppfølging to til tre ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.
Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.
Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.
Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.
- Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
- Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.
Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.
Hva skjer på sykehuset?
Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.
Under
Du blir lagt i narkose mens vi opererer. Behandlingen er at vi først skrur en bolt av legert titan inn i margkanalen i benet på amputasjonsstumpen. Huden lukkes, og du drar hjem for å vente tre til seks måneder før bolten er tilstrekkelig grodd fast i benet ditt.
I venteperioden kan du bruke en tradisjonell protese med hylse.
Så kalles du inn til sykehuset på nytt og vi fester en ny bolt gjennom huden. Denne nye bolten fester vi til den skjelettforankrede bolten, og dette inngrepet skjer under bedøvelse.
Etter
Etter hvert kan du starte gradvis økende belastning gjennom den skjelettforankrede bolten. Fra første operasjon kan det gå om lag ett år før du kan belaste den nye protesen fullt. Du får mer detaljert informasjon på avdelingen om hva du skal gjøre.
All behandling og oppfølging skjer ved Oslo universitetssykehus, Ortopedisk avdeling på Rikshospitalet, i samarbeid med Sophies Minde Ortopedi AS.
Det er særlig viktig å finne og behandle infeksjoner. Du blir kalt inn til timeavtaler etter nærmere informasjon fra sykehuset. Sykehuset vil også vurdere opplæring i bruk av protesen og være rådgivere for den allmenne helsetjenesten i din kommune.
Vær oppmerksom
Den viktigste komplikasjonen er infeksjon. Strenge hygienekrav må følges for å unngå at bakterier trenger inn langs den bolten som blir stående ut gjennom huden. Likevel vil over halvparten av pasientene få infeksjon, men de aller fleste er overfladiske og lar seg relativt greit behandle.
Dype infeksjoner er ganske sjeldne. Det er også sjelden at protesen løsner, eller at du får mekaniske komplikasjoner med bolten. Hvis det allikevel skulle skje, finnes det muligheter for behandling, men det kan være mer krevende.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo