Utposning på hovedpulsåren ved Rikshospitalet

Behandlingsprogram, Thoraxkirurgisk intermediær og sengepost Rikshospitalet

Et aortaaneurisme er en utvidelse eller utposning av hovedpulsåren som skyldes en svekkelse av veggen i åren (aorta). Aortaaneurisme kan behandles med åpen operasjon eller med innleggelse av stentgraft via lysken.

Innledning

Hovedpulsåren strekker seg fra hjertet, gjennom brystkassen (torakal-aorta), ned gjennom mellomgulvet og ned i magen (abdominal-aorta). Aneurismer kan oppstå hvor som helst i aorta og kan involvere både øvre (torakal) og nedre del (abdominal) av hovedpulsåren. Aneurismer utvikler seg over tid og kan i starten gi lite eller ingen symptomer.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Mange får tilfeldig påvist diagnosen ved CT, MR eller røntgenundersøkelse. Når symptomer oppstår er de ofte knyttet til vekst av utposningen ettersom det gir strekk i åreveggen eller presser på omliggende organer. Det er da typisk å ha smerter i magen og/eller ryggen.

Når utposningen når en viss størrelse vil kirurgen vurdere om du har nytte av behandling. Hensikten med behandlingen er å hindre at aneurismet vokser mer og sprekker.

Behandling

Aortaaneurisme kan behandles med innleggelse av stentgraft via lysken eller med åpen operasjon. Kirurgen vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er den beste behandlingen for deg. Dette blir gjort etter en helhetlig vurdering av din totale helsesituasjon, og aneurismets utseende og plassering.

Les mer om Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen - operasjon

Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen - operasjon

Aortaaneurismer kan behandles med åpen operasjon eller stentgraftbehandling. Ved åpen operasjon erstatter vi den syke delen av hovedpulsåren med en kunstig blodåre (åreprotese).

En åpen operasjon av utposning på hovedpulsåren er et omfattende inngrep. Der utposningen er både i øvre og nedre del kalles det for et thorakoabdominalt aneurisme. Kirurgen som skal operere deg vil gi deg mer detaljert informasjon om din operasjon.

  1. Før

    Viktige forberedelser før innleggelse
    Blodtrykkskontroll

    Det er viktig at du i forkant av operasjonen sørger for å ha et godt regulert blodtrykk. Dette er for å unngå økt press mot veggen i blodåren. Fastlegen hjelper deg med medisineringen.

    Røykeslutt

    Røyk og tobakk er en av de vanligste årsakene til dannelsen av aneurismer. Hvis du røyker bør du slutte før innleggelsen. Å slutte reduserer risikoen for tilbakefall og andre komplikasjoner. Røyking har også vist seg å forsinke sårtilhelingen, og kan gi deg økt slimproduksjon etter operasjonen.Vi har forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke. Snakk gjerne med fastlegen din eller med lege/sykepleier på sykehuset, da vi gjerne vil hjelpe deg. Blant annet kan du få nikotinplaster som kan hjelpe mot røykesuget. Se gjerne Helsedirektoratets nettside om røykeslutt; www.slutta.no.

    Aktivitet

    Mens du venter på operasjonen er det viktig å være i fysisk aktivitet. Gå gjerne turer, men unngå tunge løft og statisk styrketrening.

    MedisinerDu skal vanligvis ta dine faste medisiner frem til innleggelsen. Det gjelder også blodfortynnende som f.eks. Albyl-E og Marevan. Dersom du bruker blodfortynnende medisin av typen Plavix (Clopidogrel), Brilique, Efient, Pradaxa, Xarelto, Eliquis eller Arixtra skal du slutte med denne medisinen 5 dager før operasjonen.

    Tannhelse

    Før innleggelsen din må du ha vært hos tannlegen. Dette må være gjort i løpet av de siste tre månedene før innleggelsen.

    Generell helse

    Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mulig før operasjonen. Dersom du er forkjølet eller har en pågående infeksjon på det aktuelle tidspunktet må vi kanskje utsette operasjonen. Ta kontakt med din fastlege for vurdering av eventuell behandling før innleggelse.

    Ta med deg

    Ta med deg medisinene du bruker sammen med en oppdatert liste over dosering. Ta også med deg toalettsaker, tøfler/lette sko, undertøy og joggebukse. Vi anbefaler deg å ta med minst mulig kontanter eller verdisaker til sykehuset.

    Dagen du blir innlagt

    Du kan regne med en del ventetid den dagen du blir innlagt. Ta derfor gjerne med deg lesestoff, håndarbeid eller PC. Du blir vanligvis operert dagen etter innleggelse, men operasjonen kan bli utsatt hvis vi har redusert kapasitet, eller dersom det kommer inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp.

    I løpet av dagen får du en samtale med sykepleier og gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du informasjon om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Videre skal du ta blodprøver, urinprøve, EKG og røntgenbilde av lungene som vi organiserer for deg. Du får også snakke med anestesilegen som er ansvarlig for narkosen, og med kirurgen som skal operere deg.

    Les mer om EKG
    EKG

    EKG er en metode vi brukerfor å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

    Ved hjelp avEKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

    Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

    EKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

    1. Før

      Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

    2. Under

      Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

      Vi fester klistrelapper med ledningerpå huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Vi kobler ledningenetil EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

      Selve undersøkelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foregår og resultatetblir best om duligger stille.

    3. Etter

      Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

    Vær oppmerksom

    Det er ingen risiko forbundet med EKG.

    Gå til EKG

    Avdeling
    Hjertemedisinsk avdeling
    Sted
    Ullevål sykehus
    Oppmøte
    Hjertepoliklinikken 4.etg, Bygg 3, Ullevål sykehus
    Les mer om Røntgen av lungene
    Røntgen av lungene

    Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

    1. Før

      Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

    2. Under

      Før undersøkelsen blirdu bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet.Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

      Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

    3. Etter

      Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) ogresultatet sendes henvisende lege.

    Gå til Røntgen av lungene

    Operasjonsfeltet på rygg, bryst, mage og lysker skal barberes med barbermaskin som du får låne på avdelingen. Dette kan du gjøre selv, eller få hjelp til av en sykepleier.

    Før du legger deg skal du dusje og vaske håret. Kvelden før operasjonen får du tilbud om sovemedisin.

    Operasjonsdagen

    Hovedpulsåren ligger godt beskyttet bak flere organer, deriblant tarmene. For at kirurgen skal få god oversikt under operasjonen, er det derfor nødvendig at du har tømt tarmene. Dette gjør du ved å drikke 1-2 liter vann tilsatt lakserende middel (Endofalk).

    På innleggelsesdagen kan du spise en normal frokost og en lett lunsj. Resten av dagen får du servert flytende kost uten melk. Dette bidrar til at tarmene er best mulig tømt i forkant av operasjonen.

    Etter midnatt skal du faste (ikke spise fast føde). Du kan drikke klare væsker frem til to timer før operasjonen. Like før operasjonen får du også avslappende medisin (premedikasjon) og sykepleier kjører deg så til operasjonsavdelingen i seng.

    Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjon.

  2. Under

    Operasjonen foregår i full narkose. Det betyr at du sover gjennom hele prosedyren. Den syke delen av aortaen blir erstattet av en kunstig blodåre (åreprotese).

    Ettersom aneurisme ditt involverer både øvre og nedre del av aorta er det nødvendig med et langt operasjonssnitt. Snittet strekker seg vanligvis fra øvre del av ryggen (venstre side), ned mot brystkassen og helt til nedre del av magen. Kirurgen som skal operere deg gir deg mer detaljert informasjon angående din operasjon.

  3. Etter

    Etter operasjonen våkner du opp på intensiv-avdelingen. Du blir overvåket og passet på av en intensivsykepleier. Fordi du gjerne er trøtt og sover mye denne dagen, er det mange som venter med besøk til neste dag. Den som står oppført som nærmeste pårørende kan ringe avdelingen for å høre hvordan det går med deg og eventuelt avtale besøk dersom det likevel er ønskelig.

    De første dagene etter operasjonen
    Smerter

    De første dagene etter operasjonen vil du trenge smertestillende medisin regelmessig. God smertebehandling vil gjøre det lettere for deg å være i aktivitet og hoste opp slim. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. I tillegg til smerter fra såret er det vanlig å føle seg sliten og stiv i kroppen, men dette bedrer seg for hver dag.

    Pusten

    Etter operasjonen er lungene «stivere» enn tidligere og du kan føle deg mer kortpustet. Det er også vanlig å ha en del slim etter operasjonen. Dette er det viktig at du får hostet opp for å unngå mulig lungebetennelse. Du får besøk av fysioterapeut som hjelper deg med øvelser for å løsne opp slimet.

    Aktivitet

    Dagen etter operasjonen er det vanlig å begynne med lett mobilisering. Fysioterapeut og sykepleier hjelper deg med dette. Mange føler seg svimle til å begynne med, men dette bedrer seg for hver gang du er oppe. Det er viktig å være i aktivitet for å forhindre dannelse av blodpropp eller liggesår. Aktivitet hjelper også med å normalisere tarmfunksjonen og for å løsne opp slimet.

    Kost og fordøyelse

    Tarmfunksjonen vil være nedsatt de første dagene som følge av operasjonen. De fleste opplever å få diaré den første tiden før magen normaliserer seg. Hva du kan spise avhenger av hvordan tarmen din kommer seg, og det er vanlig med flytende og lett kost de første dagene. Dette er for å forebygge blant annet tarmslyng (når tarmpassasjen blir helt eller delvis stoppet opp fordi tarmen roterer rundt seg selv). Sykepleier lytter på magen din for å høre etter aktivitet og hører med deg om du har luftavgang. Etter at du har kommet i gang med magen kan du spise normal, fast føde.

    Temperatur

    Det er normalt med litt høyere kroppstemperatur de første dagene etter operasjonen.

    Blodtrykk og puls

    De første dagene etter operasjonen følger sykepleier nøye med på blodtrykket ditt. Dette er for å sikre at alle deler av kroppen din er godt sirkulert. Noen vil trenge medisin for å holde trykket høyt eller lavt nok. Du bør bevege armer og bein ofte, og sykepleieren kommer til å måle pulsen i beina dine.

    Væske i kroppen

    Det er normalt med opphoping av væske i kroppen som følge av operasjonen. Sykepleier måler vekten din daglig og gir deg medisin som trekker vannet ut av kroppen. Mange har god nytte av støttestrømper de første ukene for å redusere hevelse i beina. Dette får du på sykehuset.

    Dren

    Det blir lagt inn minst to dren under operasjonen for å drenere ut sårvæske. Drenene blir fjernet etter 1-2 dager og huden blir lukket med sting eller tape.

    Operasjonssåret

    Operasjonssåret er lukket med agraffer (små metallklemmer). Har du sår i lyskene er de ofte sydd med sting. Agraffer og sting fjernes på legekontor eller lokalsykehuset etter 12-14 dager.Kantene og områdene rundt såret kan i begynnelsen være røde, hovne og klø en stund. Dette er tegn på at det gror. Du kan også få blåmerker i huden, og disse forsvinner gradvis.

    Hygiene

    Du kan normalt dusje tre dager etter operasjonen. Unngå å bruke såpe på selve såret. Etter dusj kan du la det lufttørke eller klappe det tørt med et rent håndkle. For å forhindre infeksjon skal du vente med badstue og svømming til seks uker etter operasjonen.

    Medisiner etter operasjonen

    Etter operasjonen administrerer sykepleier medisinene dine for deg. Det er ikke uvanlig at du blir satt på andre medisiner enn det du hadde før operasjonen og at enkelte medisiner du brukte før blir tatt bort eller endret. Før avreise fra lokalsykehuset får du informasjon om hvilke medisiner du skal fortsette å bruke. Fastlegen din får også informasjon om dette.

    Søvn og hvile

    Du kan forvente at nattesøvnen blir forstyrret en periode etter operasjonen. Mange opplever at de har et økt behov for søvn og hvile mens de er på sykehuset. Vi anbefaler deg likevel å begrense søvn på dagtid, slik at du får bedre kvalitet på nattesøvnen.

    Humør og konsentrasjon

    Det er vanlig med humørsvingninger etter operasjonen, også for deg som normalt har godt humør. Mange kan kjenne seg deprimerte, bli lettere irritert og ta lettere til tårene. Våg gjerne å vise følelser du har og å dele dine tanker, både til oss og de nærmeste rundt deg - det kan være nyttig. Det er også vanlig å kjenne en viss grad av svikt i hukommelsen og ha konsentrasjonsvansker. Dette går som regel over og normaliserer seg gradvis.

Vær oppmerksom

  • Det er vanlig med blødning det første døgnet etter operasjonen, og noen trenger blodoverføring. Enkelte pasienter må igjennom en kirurgisk åpning for å stoppe blødningen, men dette er sjeldent.
  • Det kan oppstå infeksjon, for eksempel sårinfeksjon eller lungebetennelse, etter operasjonen. Dette blir forebygget med antibiotika.
  • Noen kan få brokk etter operasjonen siden det blir gjort et snitt i magen. Dette forebygges ved å være forsiktig med bruk av magemuskulaturen i seks uker.
  • Det er også vanlig med enkelte ribbeinsbrudd i forbindelse med operasjonen på grunn av operasjonssnittet, og du må derfor være forsiktig med strekking i fire til seks uker etter operasjonen.
  • Blodpropp kan forekomme. For å forhindre dette får du blodfortynnende medisin under og etter operasjonen. Det er også viktig at du holder deg i aktivitet og bevegelse.
  • Under operasjonen blir blodtilførselen til ryggmargen din forbigående eller varig avstengt, og som følge av dette kan lammelser i beina oppstå. Dette forekommer relativt sjeldent, men ved stor utbredelse av aneurismet er risikoen økt. Også andre organer som nyrer og lever kan i noen tilfeller få redusert blodsirkulasjon og dermed redusert funksjon etter operasjonen. Dette kan i noen tilfeller også være forbigående. Du får mer informasjon om dette av kirurgen før operasjonen.
  • Tarmslyng kan oppstå som en følge av nedsatt tarmfunksjon, både på grunn av nedsatt sirkulasjon til tarmen under operasjonen, lite aktivitet og medisiner.

Gå til Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen - operasjon

Avdeling
Thoraxkirurgisk intermediær- og sengepost Rikshospitalet
Sted
Rikshospitalet
Oppmøte
Møt opp i C1, 4. etasje (ta heis/trapp i D1).
Les mer om Utposning på hovedpulsåren - Stentgraftbehandling ved Rikshospitalet

Utposning på hovedpulsåren - Stentgraftbehandling ved Rikshospitalet

Stentgraftbehandling av utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme) er en metode som blir stadig vanligere. Inngrepet gir mindre belastning enn ved åpen operasjon, og du kommer raskere tilbake i form etterpå.

Fordelen med denne typen inngrep er at man ikke behøver å stenge av blodsirkulasjonen, og det blir derfor mindre belastning på hjertet og lungene. Du får også et mindre operasjonssår og mindre smerter.

Vi skiller i hovedsak mellom to typer stentgraftbehandling, ut ifra aneurismet sin plassering:

  • TEVAR (thoracic endovascular aortic repair): stentgraftbehandling av aneurisme i øvre (torakale) del av hovedpulsåren (aorta).
  • EVAR (endovascular aortic aneurism repair): stentgraftbehandling av aneurisme i nedre (abdominale) del av hovedpulsåren. Avhengig av hvor aneurismet er lokalisert brukes det to ulike typer stentgraft: enkelt stentgraft og to-delt stentgraft (bifukurert stentgraft).
  1. Før

    Viktige forberedelser før innleggelse
    Blodtrykkskontroll

    Det er viktig at du i forkant av operasjonen sørger for å ha et godt regulert blodtrykk. Dette er for å unngå økt press mot veggen i blodåren. Fastlegen hjelper deg med medisineringen.

    Røykeslutt

    Røyk og tobakk er en av de vanligste årsakene til dannelse av aneurismer. Hvis du røyker bør du slutte før innleggelsen. Å slutte reduserer risikoen for tilbakefall og andre komplikasjoner. Røyking har også vist seg å forsinke sårtilhelingen, og kan gi deg økt slimproduksjon etter operasjonen.Vi har forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke. Snakk gjerne med fastlegen din eller med lege/sykepleier på sykehuset, da vi gjerne vil hjelpe deg. Blant annet kan du få nikotinplaster som kan hjelpe mot røykesuget. Se gjerne Helsedirektoratets nettside om røykeslutt.

    Aktivitet

    Mens du venter på operasjonen er det viktig å være i fysisk aktivitet. Gå gjerne turer, men unngå tunge løft og statisk styrketrening.

    Medisiner

    Du skal vanligvis ta dine faste medisiner frem til innleggelsen. Det gjelder også blodfortynnende som f.eks. Albyl-E og Marevan. Dersom du bruker blodfortynnende medisin av typen Plavix (Clopidogrel), Brilique, Efient, Pradaxa, Xarelto, Eliquis eller Arixtra skal du slutte med denne medisinen 5 dager før operasjonen. Dersom du bruker Metformin (Glucophage) skal du slutte med denne dagen før inngrepet, og heller ikke ta medisinen de første tre dagene etter operasjonen.

    Tannhelse

    Før innleggelsen din må du ha vært hos tannlegen. Dette må være gjort i løpet av de siste tre månedene før innleggelsen.

    Generell helse

    Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mulig før operasjonen. Dersom du er forkjølet eller har en pågående infeksjon på det aktuelle tidspunktet, må vi kanskje utsette operasjonen. Ta kontakt med din fastlege for vurdering av eventuell behandling før innleggelse.

    Ta med deg

    Ta med deg medisinene du bruker sammen med en oppdatert liste over dosering. Ta også med deg toalettsaker, tøfler/lette sko, undertøy og joggebukse. Vi anbefaler deg å ta med minst mulig kontanter eller verdisaker til sykehuset.

    Dagen du blir innlagt

    Du kan regne med en del ventetid den dagen du blir innlagt. Ta derfor gjerne med deg lesestoff, håndarbeid eller PC.

    Du blir vanligvis operert dagen etter innleggelse, men operasjonen kan bli utsatt hvis vi har redusert kapasitet, eller dersom det kommer inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Vi forstår at du kan oppleve det som belastende, og vi gjør vårt beste for at operasjonen din ikke skal bli utsatt.

    I løpet av dagen får du en samtale med sykepleier og gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du informasjon om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Videre skal du ta blodprøver, urinprøve, EKG og røntgenbilde av lungene som vi organiserer for deg. Du får også snakke med anestesilegen som er ansvarlig for narkosen, og med kirurgen som skal operere deg.

    Les mer om EKG
    EKG

    EKG er en metode vi brukerfor å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

    Ved hjelp avEKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

    Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

    EKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

    1. Før

      Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

    2. Under

      Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

      Vi fester klistrelapper med ledningerpå huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Vi kobler ledningenetil EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

      Selve undersøkelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foregår og resultatetblir best om duligger stille.

    3. Etter

      Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

    Vær oppmerksom

    Det er ingen risiko forbundet med EKG.

    Gå til EKG

    Avdeling
    Hjertemedisinsk avdeling
    Sted
    Ullevål sykehus
    Oppmøte
    Hjertepoliklinikken 4.etg, Bygg 3, Ullevål sykehus
    Les mer om Røntgen av lungene
    Røntgen av lungene

    Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

    1. Før

      Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

    2. Under

      Før undersøkelsen blirdu bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet.Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

      Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

    3. Etter

      Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) ogresultatet sendes henvisende lege.

    Gå til Røntgen av lungene

    Operasjonsfeltet i lyskene skal barberes med barbermaskin som du får låne på avdelingen. Dette kan du gjøre selv, eller du kan få hjelp av en sykepleier.

    Dersom du skal gjøre EVAR (for utposning på hovedpulsåren i magen) får du et klyster kvelden før inngrepet. Når tarmen er tømt vil det gi bedre oversikt og det vil bli lettere å få plassert stentgraftet riktig.

    Før du legger deg skal du dusje og vaske håret. Kvelden før inngrepet får du tilbud om sovemedisin.

    Etter midnatt skal du faste (ikke spise fast føde, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller suge på pastiller). Du kan drikke klare væsker (vann og saft) frem til 2 timer før inngrepet.

    Like før inngrepet får du også avslappende medisin (premedikasjon) og portør kjører deg til operasjonsavdelingen i seng.

    Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjon.

  2. Under

    Inngrepet varer i ca. en til tre timer, og foregår i full narkose. Det betyr at du sover gjennom hele prosedyren.

    Når man reparerer hovedpulsåren med stentgraft må man av og til sy bypass på de blodårene som avgår fra hovedpulsåren for å sikre blodtilførselen. Dette kan gjøres både på halsen eller i lysken.

    Selve inngrepet gjøres ved hjelp av kateterteknikk og røntgengjennomstråling med kontrast. Inngrepet gjøres via en blodåre i den ene, men som oftest, begge lyskene. Vi gjør enten dette perkutant (kun stikk gjennom huden) eller med et snitt i lysken(e).

    Stentgraftet er laget av polyester eller Gortex som er forsterket med en metallstent på innsiden. Stentgraftet er tredd inn i ett tynt rør (kateter) som føres via en mindre blodåre (som oftest lysken), opp gjennom hovedpulsåren og frem til utposningen ved hjelp av kontrast og røntgengjennomstråling. Når stentgraftet er på riktig sted utvides stentgraftet og det festes i åreveggen.

  3. Etter

    Etter inngrepet våkner du på operasjonsstuen og kjøres til oppvåkningen. Her blir du overvåket og passet på av en intensivsykepleier. De fleste pasienter blir flyttet tilbake til sengeposten i løpet av ettermiddagen.

    For at vi skal kunne gi medisiner og overvåke blant annet blodtrykk, hjerterytme, pust og væskebalanse er du tilkoblet en del utstyr og ledninger den første dagen. Det meste av dette utstyret fjernes neste morgen. Kontroll og oppfølgning

    Vi gjør en CT-kontroll allerede dagen etter inngrepet. Vi er interessert i å se om stentgraftet ligger riktig plassert, og om det foreligger lekkasje. Vi bestemmer videre kontroll ut i fra dette. De fleste lekkasjer opphører av seg selv og skal bare kontrolleres. Noen lekkasjer krever ekstra røntgenprosedyrer og tidligere kontroll. Det mest vanlige er at vi gjør en ny CT-kontroll etter ett år.

    Les mer om CT

    Pasienter som er operert med stentgraft trenger oppfølgning i form av årlige kontroller med CT eller ultralyd i 10 år fremover. Dette er fordi stentgraftet kan bevege seg ut av posisjon, eller det kan oppstå lekkasjer.

    Viktig informasjon om tiden etter inngrepet
    Dren

    Dersom det er behov for det blir det lagt inn et lite sårdren i lysken, evt. begge lyskene for å drenere ut sårvæske når inngrepet er over. Operasjonssnittet lukkes med sting. Drenet kan i de fleste tilfeller fjernes neste morgen.

    Aktivitet

    Du har sengeleie til neste morgen. Da fjernes drenet og annet utstyr og du blir mobilisert opp i stol. De fleste er oppe og går i løpet av dagen.

    Smerter

    De fleste opplever lite smerter, men lysken kan føles stram og øm. Du får smertestillende til faste tidspunkt og ved behov.

    Temperatur

    Det er normalt med litt høyere kroppstemperatur de første dagene etter inngrepet.

    Operasjonssåret

    Du får et operasjonssår i den ene eller begge lyskene. Dette vil være ca. 10 cm og er sydd med sting som kan fjernes hos fastlegen etter 12- 14 dager.

    Kantene og områdene rundt såret kan i begynnelsen være røde, hovne og klø en stund. Dette er tegn på at det gror. Skulle det begynne å sive væske fra såret etter du har kommet hjem bør du oppsøke fastlege. Dette kan være tegn på infeksjon. Infeksjon forebygges med antibiotika både under og i etterkant av inngrepet.

    Hygiene

    Når såret er tørt kan du dusje. Unngå såpe og la såret lufttørke eller klapp det forsiktig tørt med en ren håndduk. For å unngå infeksjon bør du vente med å dra i svømmehall og ta badstue de første 6 ukene etter inngrepet.

    Medisiner etter inngrepet

    Etter operasjonen administrerer sykepleieren medisinene dine for deg. Det er ikke uvanlig at en blir satt på andre medisiner enn det man hadde før operasjonen, og enkelte medisiner du brukte før blir tatt bort eller endret. Før avreise til lokalsykehuset får du informasjon om hvilke medisiner du skal fortsette å bruke. Fastlegen din får også informasjon om dette.

Vær oppmerksom

  • Det kan oppstå infeksjon, for eksempel sårinfeksjon eller infeksjon i graftet. Dette blir forebygget med antibiotika under og etter inngrepet.
  • Blodpropp kan forekomme. For å forhindre dette får du blodfortynnende medisin under og etter inngrepet. Det er også viktig at du holder deg i aktivitet og bevegelse.
  • Etter at stentgraftet er satt på plass kan det i noen tilfeller oppstå en lekkasje (endolekkasje) rundt graftet og aortaveggen. Dette vil si at graftet ikke ligger helt inntil aorta og at blod strømmer på utsiden av graftet. Dette kan oppstå rett etter inngrepet eller i tiden etterpå, og er mer vanlig etter stentgraftoperasjon enn ved åpen operasjon. De fleste lekkasjene trenger ikke videre behandling, men må kontrolleres med jevnlige CT-kontroller. Hvis lekkasjen blir vurdert til å trenge videre behandling kan dette oftest gjøres i lokalbedøvelse. Noen lekkasjer går tilbake av seg selv.
  • Hvis stentgraftet legger seg feil kan organer som nyrer og lever i noen tilfeller få redusert blodsirkulasjon og dermed redusert funksjon etter inngrepet.
  • Ved innsetting av stentgraftet kan det i sjeldne tilfeller oppstå rift eller blødning på hovedpulsåren. Du får mer informasjon om komplikasjonene av kirurgen før inngrepet.
  • Det er ikke uvanlig å kjenne nummenhet i beina de første dagene etter inngrepet. Hvis dette vedvarer eller oppstår etter at du har kommet hjem skal du kontakte lege.
  • Ved TEVAR (torakalt stentgraft): under inngrepet kan stentgraftet legge seg slik at det stenger av blodtilførselen til ryggmargen, og med dette kan lammelser i beina oppstå. Dette forekommer sjeldent og kan i noen tilfeller være forbigående. Du vil bli informert om hvor stor risikoen er i ditt tilfelle av kirurgen din.

Gå til Utposning på hovedpulsåren - Stentgraftbehandling

Oppfølging

Vanlig liggetid er 3-5 dager etter operasjon og 1-2 dager etter stentgraftbehandling. Det er vanlig å bli overflyttet til sitt lokalsykehus etter dette. Transporten foregår med ambulanse eller ambulansefly. Pårørende må ordne egen transport. Vi kontakter pårørende når du har reist til lokalsykehuset.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.
Konferer med apotekets egne nettsider:
https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-rikshospitalet

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

Les mer om besøksregulering og smitteforebygging

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Medisinliste

Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00 – 22.00 mandag til fredag og 08.00 – 22.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man legge ut for parkering og få pengene tilbake fra pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes med EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe.

Benytter du EasyPark-appen, kan det påløpe betalingsgebyr (avhengig av hvilken avtale du inngått).

Priser for parkering fra 1.januar 2020

Parkeringstid kan kjøpes for 42 kroner per time (maksimal kostnad 268 kroner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 910 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene. Hovedparkeringen har Easypark-kode: 3012

Korttidsgarasjen: 68 kroner per time, maks to timer. EasyPark-kode: 3000

Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet.

 

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via følgende web-adresse: https://ous.parkerings.info/ eller per brev til:


Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Mrk Kontrollsanksjon - Parkering

 

 

 

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

 

 

 

 

 

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?