Utposning på hovedpulsåren i brystet og magen - operasjon

Thoraxkirurgisk intermediær og sengepost Rikshospitalet

Les mer om Utposning på hovedpulsåren (aneurisme)
Informasjon fra helsenorge.no

Utposning på hovedpulsåren (aneurisme)

Et aneurisme er en utposning på en pulsåre. Utposning på pulsårer kan oppstå flere steder i kroppen. Det er mest vanlig med aneurismer i hovedpulsåren, men de kan også forekomme i pulsårer i knehase, lyske, lår, milt-, lever- og nyreregion.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Aneurismer finnes oftest hos menn. 90 prosent av alle aneurismer forekommer hos menn. Ved aneurisme i knehasen finnes utposning på hovedpulsåren hos 25 prosent og 70 prosent har aneurisme i begge knehaser. Sykdommen kan være uten symptomer og trenger ikke alltid behandling.

Av og til oppdager man aneurismet på grunn av en akutt blodpropp som kan gi smerter for eksempel i legg eller fot. Dette krever rask behandling. Aneurismer på milt- og leverpulsåren kan resultere i blødning inne i buken. Dette er imidlertid sjelden.

Små aneurismer som ikke gir plager observeres med ultralydundersøkelse der størrelsen måles. Over en viss størrelse anbefales behandling selv om pasienten ikke har noen plager av aneurismet. Man opererer da for å unngå komplikasjoner som blodpropp, sirkulasjonsforstyrrelse eller at aneurismet sprekker.

Stort sett er aneurismesykdom i de mindre pulsårer ikke farlig, men en sjelden gang kan komplikasjoner få alvorlige følger. Derfor skal pasienter med påviste aneurismer følges og kontrolleres jevnlig.

Dette skjer i kroppen ved aneurismer

​Utposning av åreveggen skjer fordi åreveggen er svekket i et område. Dette kan skje som følge av:

  • åreforkalkning
  • stikkskade
  • generell svakhet i åreveggen 

Størrelsen kan øke gradvis. En stor utposning kan klemme på nerver og andre blodårer. Blodstrømmen blir mer turbulent, ofte vil blodet levre seg langs åreveggen i utposningen og av og til tette igjen pulsåren og hindre blodforsyning til muskler og annet vev. Blodpr​opper kan også løsne og føres med blodstrømmen.

Les mer om Utposning på hovedpulsåren (aneurisme) (helsenorge.no)

Innledning

Hovedpulsåren strekker seg fra hjertet, gjennom brystkassen (torakal-aorta), ned igjennom mellomgulvet og ned i magen (abdominal-aorta). Aneurismer kan oppstå hvor som helst i aorta og kan involvere både øvre (torakal) og nedre del (abdominal) av hovedpulsåren. I ditt tilfelle er utposningen i både øvre og nedre del og kalles derfor et torakoabdominalt aneurisme.

Aneurismer utvikler seg over tid og kan i starten gi lite eller ingen symptomer. Når symptomer oppstår er de ofte knyttet til vekst av utposningen ettersom det gir strekk i åreveggen eller presser på omliggende organer.
Når utposningen når en viss størrelse vil kirurgen vurdere om du har nytte av behandling. Hensikten med behandlingen er å hindre at aneurismet vokser mer og sprekker.

Aorta aneurisme
Foto av aorta aneurisme.

Operasjon av aortaaneurisme

Aortaaneurisme kan behandles med innleggelse av stentgraft via lysken eller med åpen operasjon. Kirurgen vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er beste behandling. Etter en helhetlig vurdering av din totale helsesituasjon, og aneurismets utseende og plassering, er det i ditt tilfelle mest gunstig med åpen operasjon.

En åpen operasjon av torakoabdominalt aneurisme er en omfattende operasjon. Ettersom ditt aneurisme involverer både øvre og nedre del av hovedpulsåren vil det være nødvendig med et langt operasjonssnitt som vanligvis strekker seg fra øvre del av ryggen (venstre side), ned mot brystkassen og helt til nedre del av magen. Kirurgen som skal operere deg vil gi deg mer detaljert informasjon angående din operasjon.

Operasjonen foregår i full narkose; hvilket vil si at du sover gjennom hele prosedyren. Den syke delen av hovedpulsåren blir erstattet av en kunstig blodåre (åreprotese).

Illustrasjon av operasjonssnittetTAAA.
Operasjonssnittet TAAA.

Henvisning og vurdering

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Viktige forberedelser før innleggelse:

Blodtrykkskontroll

Det er viktig at du i forkant av operasjonen sørger for å ha et godt regulert blodtrykk. Dette for å unngå økt press mot veggen i blodåren. Også etter operasjonen bør blodtrykket behandles riktig, og vanligvis anbefales blodtrykk rundt 130-140 i systolisk trykk (overtrykk), og 90-95 i diastolisk (undertrykk). Fastlegen hjelper deg med medisineringen.

Røykeslutt

Røyk og tobakk er en av de vanligste årsakene til aneurismedannelse. Hvis du røyker bør du slutte før innleggelsen, det reduserer risikoen for tilbakefall og andre komplikasjoner. Røyking har også vist seg å forsinke sårtilhelingen og kan gi deg økt slimproduksjon etter operasjonen.

Vi har forståelse for at det er vanskelig å slutte å røyke. Snakk gjerne med fastlegen din eller med lege/sykepleier på sykehuset, da vi gjerne vil hjelpe deg. Blant annet vil du kunne få nikotinplaster som kan hjelpe mot røykesuget. Se gjerne Helsedirektoratets informasjonsside på helsenorge.no om røykesluttappen Slutta.

Aktivitet

Mens du venter på operasjonen er det viktig å være i fysisk aktivitet. Gå gjerne turer, men unngå tunge løft og statisk styrketrening.

Medisiner

Du skal vanligvis ta dine faste medisiner frem til innleggelsen. Det gjelder også blodfortynnende som f.eks. Albyl-E og Marevan. Dersom du bruker blodfortynnende medisin av typen Plavix (Clopidogrel), Brilique, Efient, Pradaxa, Xarelto, Eliquis ellerArixtra skal du slutte med denne medisinen fem dager før operasjonen.

Generell helse

Det er viktig at helsetilstanden din er så god som mulig før operasjonen. Dersom du skulle bli forkjølet eller har en pågående infeksjon på det aktuelle tidspunktet, må operasjonen kanskje bli utsatt. Ta kontakt med din fastlege for vurdering av eventuell behandling før innleggelse.

Før innleggelsen din skal du har vært hos tannlegen. Dette må være gjorti løpet av de siste tre månedene før innleggelsen.

Ta med deg

Ta med deg medisinene du bruker sammen med en oppdatert liste over dosering. Ta også med deg toalettsaker, tøfler/lette sko, undertøy og joggebukse. Vi anbefaler deg å ta med minst mulig kontanter eller verdisaker til sykehuset.

Operasjonen vil vanligvis gjøres dagen etter innleggelse, men kan bli utsatt ved redusert kapasitet eller grunnet øyeblikkelig hjelp-operasjoner.

Operasjonsfeltet på rygg, bryst, mage og lysker skal barberes med barbermaskin som du får låne på avdelingen. Dette kan du gjøre selv, eller få hjelp til av en sykepleier. Før du legger deg skal du dusje og vaske håret.

Kvelden før operasjonen får du tilbud om sovemedisin. Like før operasjonen får du også avslappende medisin (premedikasjon) og sykepleier kjører deg så til operasjonsavdelingen i seng.

Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjon.

2. Under

Når du ankommer leverer du egenrapporteringsskjema (som du har fått tilsendt hjem) til sekretæren. Du blir tatt imot, får en samtale med sykepleier og gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du informasjon om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Videre skal du ta blodprøver, EKG, urinprøve og røntgenbilde av lungene som vi organiserer for deg.

Samme dag får du informasjon av fysioterapeut og sykepleier om forberedelser til operasjonen og om de første dagene etterpå. Pårørende kan delta på alle møter.

I løpet av ettermiddagen får du snakke med anestesilege, som er ansvarlig for narkosen, og med kirurgen som skal operere deg. Du kan regne med en del ventetid den dagen du blir innlagt, ta derfor gjerne med deg lesestoff, håndarbeid eller PC.

Kost og faste på innleggelsesdagen

Hovedpulsåren ligger godt beskyttet bak flere organer, deriblant tarmene. For at kirurgen skal få god oversikt under operasjonen er det derfor nødvendig at tarmene tømmes. Dette gjøres ved at du drikker en til to liter vann tilsatt lakserende middel (Endofalk).

På innleggelsesdagen kan du spise en normal frokost og en lett lunsj. Resten av dagen vil du få servert flytende kost uten melk. Dette bidrar til at tarmene er best mulig tømt i forkant av operasjonen.

Etter midnatt skal du faste (ikke spise fast føde). Du kan drikke klare væsker frem til to timer før operasjonen.

3. Etter

Etter operasjonen våkner du opp på avdelingen. Her har du din egen intensivsykepleier som overvåker og passer på deg. Siden du er trøtt og sover mye denne dagen er det mange som venter med besøk til neste dag. Den som står oppført som nærmeste pårørende kan ringe avdelingen for å høre hvordan det går med deg og eventuelt avtale besøk dersom det likevel er ønskelig.

De fleste pasienter blir flyttet tilbake til sengepost dagen etter operasjonen. På sengeposten blir du liggende på et eget overvåkningsrom, intermediærrom, de første dagene. Intermediærrommet har plass til fire pasienter og det er sykepleiere tilgjengelig på rommet hele tiden.  

De første dagene etter operasjonen

Smerter

De første dagene etter operasjonen vil du trenge smertestillende medisin regelmessig. God smertebehandling vil gjøre det lettere for deg å være i aktivitet og hoste opp slim. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. I tillegg til smerter fra såret er det vanlig å føle seg sliten og stiv i kroppen, men dette bedrer seg for hver dag. 

Pusten

Etter operasjonen er lungene «stivere» enn tidligere og du kan føle deg mer kortpustet. Det er også vanlig at en har en del slim etter operasjonen. Dette er det viktig at du får hostet opp for å unngå mulig lungebetennelse. Du vil daglig få besøk av fysioterapeut som vil hjelpe deg med øvelser for å løsne opp slimet.

Aktivitet

Dagen etter operasjonen er det vanlig å begynne med lett mobilisering. Fysioterapeut og sykepleier vil hjelpe deg med dette. Mange føler seg svimle til å begynne med, men dette bedrer seg for hver gang du er oppe. Det er viktig å være i aktivitet for å forhindre dannelse av blodpropp eller liggesår. Aktivitet hjelper også med å normalisere tarmfunksjonen og for å løsne opp slimet.

Foto av pasient i seng etter Pasient utposing av hovedpulsåren.
Foto av pasient i seng etter utposing av hovedpulsåren.

Kost og fordøyelse

Tarmfunksjonen vil være nedsatt de første dagene som følge av operasjonen og de fleste opplever å få diaré den første tiden før magen normaliserer seg. Hva du kan spise avhenger av hvordan tarmen din kommer seg, og det er vanlig med flytende og lett kost de første dagene. Dette er for å forebygge blant annet tarmslyng. Sykepleier vil lytte på magen din for å høre etter aktivitet og høre med deg om du har luftavgang. Etter at du har kommet i gang med magen kan du spise normal, fast føde.

Temperatur

Det er normalt med litt høyere kroppstemperatur de første dagene etter operasjonen. 

Blodtrykk og puls

De første dagene etter operasjonen vil sykepleier følge nøye med på blodtrykket ditt. Dette er for å sikre at alle deler av kroppen din er godt sirkulert. Noen vil trenge medisin for å holde trykket høyt eller lavt nok. Sykepleier vil også be deg om å bevege armer og bein ofte, samt måle pulsen i beina dine. 

Væske i kroppen

Det er normalt med opphoping av væske i kroppen som følge av operasjonen. Sykepleier vil måle vekten din daglig og gi deg medisin som trekker vannet ut av kroppen. Mange har god nytte av støttestrømper de første ukene for å redusere hevelse i beina. Dette får du på sykehuset. 

Dren

Det blir lagt inn minst to dren under operasjonen for å drenere ut sårvæske. Drenene blir fjernet etter en til to dager og huden blir lukket med sting eller tape.  

Operasjonssåret

Operasjonssåret er lukket med agraffer (små metallklemmer). Har du sår i lyskene er de ofte sydd med sting. Agraffer og sting fjernes på legekontor eller lokalsykehuset etter 12-14 dager.

Kantene og områdene rundt såret kan i begynnelsen være røde, hovne og klø en stund; dette er tegn på at det gror. Du kan også få blåmerker i huden, og disse vil gradvis forsvinne.  

Hygiene

Du kan normalt dusje tre dager etter operasjonen. Unngå å bruke såpe på selve såret. Etter dusj kan du la det lufttørke eller klappe det tørt med et rent håndkle. For å forhindre infeksjon skal du vente med badstue og svømming til 6 uker etter operasjonen.

Medisiner etter operasjonen

Etter operasjonen vil sykepleier administrere medisinene dine for deg. Det er ikke uvanlig at en blir satt på andre medisiner enn det man hadde før operasjonen og at enkelte medisiner du brukte før blir tatt bort eller endret. Før avreise fra lokalsykehuset vil du få informasjon om hvilke medisiner du skal fortsette å bruke, og fastlegen din vil også få informasjon om dette.

Søvn og hvile

Du kan forvente at nattesøvnen blir forstyrret en periode etter operasjonen. Mange opplever at de har et økt behov for søvn og hvile mens de er på sykehuset. Vi anbefaler deg likevel å begrense søvn på dagtid, slik at du får bedre kvalitet på nattesøvnen. 

Humør og konsentrasjon

Det er vanlig med humørsvingninger etter operasjonen, også for deg som normalt har godt humør. Mange kan kjenne seg deprimerte, bli lettere irritert og ta lettere til tårene. Våg gjerne å vise følelser du har og å dele dine tanker, både til oss og de nærmeste rundt deg- det kan være nyttig. Det er også vanlig å kjenne en viss grad av svikt i hukommelsen og ha konsentrasjonsvansker. Dette er som regel forbigående og normaliserer seg gradvis.


Generelle råd etter operasjon

  • Husk at du ikke er beskyttet fra å få ny karsykdom selv om du er operert. Sørg derfor for et variert og sunt kosthold. Her er noen gode valg: mer fisk, frukt, grønnsaker og grove kornprodukter, magre meieri- og kjøttprodukter, mindre salt og sukker.
  • Du er mer følsom og tåler mindre alkohol enn vanlig i rehabiliteringsperioden; vis derfor forsiktighet. Snakk med fastlegen din alkohol og medisinbruk.
  • Fysisk aktivitet er avgjørende for hvor fort du kommer deg etter operasjonen. Øk gradvis aktivitetsnivået og vurder om du ønsker noen form for rehabilitering etter operasjonen. Lokalsykehuset ditt kan gi deg mer informasjon om dette.
  • Seksualliv kan gjenopptas når du føler deg klar for det. Den fysiske belastningen ved samleie er liten. Husk å unngå å belaste bryst og mage for mye inntil det har gått seks uker.
  • Det er vanlig å være sykemeldt fra to til tre måneder.
  • Du bør vente minst seks uker før du kjører bil på grunn av gjennomgått operasjon, kroppens tilvenning av nye medisiner og tilhelingen av operasjonssåret. Bruk alltid bilbelte, både som sjåfør og passasjer.

Opphold og hjemreise

Vanlig liggetid er tre til fem dager etter operasjon. Det er vanlig å bli overflyttet til sitt lokalsykehus etter dette. Transporten foregår med ambulanse eller ambulansefly. Pårørende må ordne egen transport. Vi kontakter pårørende når du har reist til lokalsykehuset.

Kontroll og oppfølgning

Det er lokalsykehuset, og etter hvert fastlegen, som skal følge deg opp. Du vil også bli innkalt til CT- kontroll (en røntgenundersøkelse) hos oss etter operasjonen.

Informasjon til deg som er pårørende

  • Det kan være en belastning for deg som pårørende å oppleve at din nærmeste skal til operasjon samt få hjem en som nylig er operert. Her er noen «kjøreregler» som kan være til hjelp:
    Den opererte har et økt behov for hvile og ro de første dagene etter operasjonen mens han/hun ligger på sykehuset, det er derfor hensiktsmessig å ha korte besøk til han/henne, og heller komme flere ganger hvis det lar seg gjøre. Dersom barn skal komme på besøk kan du gjøre avtale på forhånd.
  • Ikke overbeskytt den opererte. La han/henne få mulighet til å kjenne hva de tåler.
  • Oppretthold sosiale og yrkesmessige aktiviteter, husk at du som pårørende også skal leve som normalt.
  • Den opererte tåler å være alene, og må få lov til å gjøre ting på egenhånd. 

Vær oppmerksom

Tilstander/komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon:

  • Det er vanlig med blødning det første døgnet etter operasjonen, og noen trenger blodoverføring. Enkelte pasienter må igjennom en kirurgisk åpning for å stoppe blødningen, men dette er sjeldent.
  • Det kan oppstå infeksjon, f.eks. sårinfeksjon eller lungebetennelse, etter operasjonen. Dette blir forebygget med antibiotika.
  • Noen kan få brokk etter operasjonen siden det blir gjort et snitt i magen. Dette forebygges ved å være forsiktig med bruk av magemuskulaturen i seks uker.
  • Det er også vanlig med enkelte ribbeinsbrudd i forbindelse med operasjonen på grunn av operasjonssnittet, og du må derfor være forsiktig med strekking i fire til seks uker etter operasjonen.
  • Blodpropp kan forekomme. For å forhindre dette vil du få blodfortynnende medisin under og etter operasjonen, samt at det er viktig at du holder deg i aktivitet og bevegelse.
  • Under operasjonen blir blodtilførselen til ryggmargen din forbigående eller varig avstengt, og som følge av dette kan lammelser i beina oppstå. Dette forekommer relativt sjeldent, men ved stor utbredelse av aneurismet er risikoen økt. Også andre organer som nyrer og lever kan i noen tilfeller få redusert blodsirkulasjon og dermed redusert funksjon etter operasjonen. Dette kan i noen tilfeller også være forbigående. Du får mer informasjon om dette av kirurgen før operasjonen.
  • Tarmslyng kan oppstå som en følge av nedsatt tarmfunksjon, både på grunn av nedsatt sirkulasjon til tarmen under operasjonen, lite aktivitet og medisiner.

Kontakt

Thoraxkirurgisk intermediær- og sengepost Rikshospitalet
Oppmøte
Møt opp i C1, 4. etasje (ta heis/trapp i D1).
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20(Google maps)
0372 Oslo
Telefon
Sentralbord 91502770 , 23070000

Internbuss mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Gaustad og Montebello på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se www.trafikanten.no eller ring 177.

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.