HELSENORGE
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme

Utviklingshemming og angst- og belastningslidelser

Angst- og belastningslidelser er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser hvor hovedkjennetegn er angstsymptomer. Det er også vanlig med depresjonssymptomer. Angstsymptomene spenner fra lett nervøsitet til panikkanfall med dødsangst og en kropp i full beredskap. Denne gruppen psykiske lidelser omfatter fobier, panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, akutt belastningslidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonslidelse. 

Innledning

Hos mennesker med utviklingshemning kan angstsymptomer være svært vanskelig å oppdage fordi angstsymptomer medfører uro, irritabilitet, motorisk aktivitet som synes ikke-målrettet, og i mange tilfeller aggresjon mot personer og gjenstander. I slike situasjoner kan det være svært vanskelig for nærpersoner å observere angstsymptomer. Det kan derfor gå mange år før angstplagene blir oppdaget, især hos de med alvorlig og dyp utviklingshemning.

Studier peker mot langt hyppigere forekomst enn i den generelle befolkningen, spesielt ved samtidig autismespekterforstyrrelse. Symptomene vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemning personen har. I tillegg til endret væremåte som nevnt over, kan personer med utviklingshemning utvikle store atferdsvansker som følge av angst. Disse omfatter spesielt selvskadende atferd og fysisk aggresjon.

Henvisning og vurdering

Utredning

Pårørende eller ansatte som arbeider med en psykisk utviklingshemmet bør kontakte vedkommendes fastlege eller andre behandlere ved mistanke om psykisk lidelse i tillegg til den psykiske utvklingshemningen.  Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten for utredning og vurdering; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For pasienter med spesielt alvorlige og vanskelig utredbare tilstander, kan spesialisthelsetjenesten søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning.

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Behandling

Angst- og belastningslidelser hos mennesker med utviklingshemning behandles på samme måte som i den generelle befolkningen, tilpasset til pasientens grad av utviklingshemning og evt. andre tilleggsvansker som autisme. I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slike behandlingsformer er krevende for pasienten og de aller fleste med utviklingshemning vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Behandlingsformene omfatter først og fremst miljøbehandling. Miljøbehandling omfatter samhandlingsstrategier hos ansatte i psykisk helsevern (eller i pasients botiltak) som sikter mot lindring av angstsymptomer. Særlige tiltak innen miljøbehandling overfor mennesker med utviklingshemning kan være taktil stimulering, sosiale historier, selvhjelpskort og samhandling med vekt på at pasienten har mulighet til å påvirke omgivelsene.

Annen aktuell behandling kan være samtalebehandling med vekt på å lære om tilstanden, trene på å tåle det som er angstfremkallende (eksponeringsterapi) eller gruppebehandling.

De mer alvorlige tilfellene av angst- og belastningslidelser hos personer med utviklingshemning bør behandles i spesialisthelsetjenesten, enkelte ganger i døgnavdeling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Angst- og belastningslidelser er i de fleste tilfellene langvarige og kan bli mer alvorlige dersom de ikke oppdages og behandling ikke iverksettes. Hvis pasientens plager blir forstått som atferdsvansker uten at den underliggende psykiske lidelsen identifiseres og behandles kan tilstanden blir av kronisk karakter. Tilstanden kan da gi varig redusert funksjon og vesentlig redusert livskvalitet. 

Hvordan foregår behandlingen?

Utredning av denne gruppen lidelser er vanskelig fordi symptomene ofte blir vurdert som atferdsvansker. Utredningen bør derfor skje i regi av spesialisthelsetjenesten i samarbeid med kommunale tjenester og pasientens familie. Behandlingen kan i de fleste tilfellene gjennomføres som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten) og kommunehelsetjenesten. Det krever tett samarbeid med botiltak, dagtilbud og familien. Hvis det er nødvendig med medikamentell behandling må slik behandling overvåkes nøye og psykiater i spesialisthelsetjenesten bør ha ansvar til det er forsvarlig at fastlege tar over.

Voksne mennesker med utviklingshemning har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak.  De ansatte i botiltak vil ha behov for tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten.  

Bivirkninger og komplikasjoner

Hvis pasienten behandles medikamentelt må virkning og evt. bivirkninger overvåkes systematisk med blodprøver og med klinisk observasjon.  Angst- og belastningslidelser vil medføre økt fysiologisk beredskap. Dette kan gi høyt blodtrykk og andre kroppslige plager. Også mental overbelastning («sliten hjerne») er vanlig, noe som kan gi mange av de samme symptomer som angstlidelser: motorisk uro, irritabilitet / aggresjon. Søvnmangel er vanlig.

Forholdsregler

Det kan være nødvendig at behandlingsprogrammet inneholder perioder i løpet av dagen med hvile og avslapning. Hvis behandlingen medfører stor belastning bør det vurderes mindre krevende behandling. Den minst krevende behandlingsformen er miljøbehandling som kan tilpasses til pasientens dagsformsvingninger og bære mer preg av omsorg i faser hvor pasientens symptombelastning er særlig høy.

Oppfølging

Pasienten følges opp av spesialisthelsetjenesten, enten psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten for voksne, frem til pasienten er i klar bedring og kommunal tjeneste kan overta oppfølgingen. Oppfølging skjer i regi av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen og ikke minst familien.

Mer informasjon om tilbud til psyskisk utviklingshemmede med psykiske lidelser finner du på nettsidene til NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning:

Nasjonalt kompentansemiljø om utvklingshemning

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Dikemark museum

​Adre​​​sse

Bjørkelibygningen, Sykehusveien 4, 1385 Asker.

Åpningstider og kontak​​tinformasjon

Det er ikke faste åpningstider i museet, men du kan ringe sentralbordet på Dikemark og avtale tid for besøk.

Telefonnummer: 66 90 87 50 eller 66 90 84 20.

Se også museumsbrosjyren (PDF).

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?