Utviklingshemming og psykose

Behandlingsprogram, Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme

Psykose er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegnene er forstyrret virkelighetsoppfatning (vrangforestillinger), sansebedrag (hallusinose) og forstyrret tale og væremåte (disorganisering). Kjennetegnene (symptomene) oppstår grunnet feilfunksjoner i hjernen – årsaken til dette er fremdeles ikke kjent.

Innledning

Personer med utviklingshemning kan også utvikle psykotiske lidelser, kanskje til og med oftere enn personer i den generelle befolkningen.  Symptomene ved psykose vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemning personen har, og om det i tillegg foreligger autisme eller annen tilleggslidelse. Personer med alvorlig og dyp utviklingshemning vil ha store vansker med å fortelle om sine symptomer. Psykose hos denne gruppen vil derfor ofte forbli uoppdaget.

Psykose hos mennesker med utviklingshemning vil føre til funksjonsfall hvor innlærte ferdigheter vil bli redusert eller forsvinne helt. Også evne til å snakke kan forsvinne.  Personen vil kunne fremstå som forvirret og desorientert i den akutte fasen. Psykose vil for de fleste medføre alvorlige angstsymptomer, spesielt i akuttfasen. Endret væremåte hos personer som har psykose kan være skremmende. For pasienter med utviklingshemning er det særlig viktig at de nærmeste pårørende får god informasjon.

1. Utredning

Fastleger eller annet helsepersonell kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de pasientene som har spesielt store og vanskelige tilstander, kan disse spesialisthelsetjenestene søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning. Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Nordlandssykehuset HF.

2. Behandling

Psykose hos mennesker med utviklingshemning behandles på samme måte som hos personer i den generelle befolkningen.  Behandlingen vil avhenge av hvilken type psykose personen har, samt hvor sterke symptomene er og hvor lenge de har vart. Anbefalt behandling er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  Personer med lett eller moderat utviklingshemning kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. Psykose hos mennesker med utviklingshemning bør behandles i spesialisthelsetjenesten.  For noen av pasientene bør behandlingen skje mens pasienten er innlagt i en døgnavdeling.  For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Ubehandlet psykose vil kunne medføre ikke-reversible forandringer i hjernen.  Langvarig psykose kan også gi alvorlig funksjonsfall. Hos personer med utviklingshemning kan et slikt funksjonsfall medføre krevende gjenopptrening. Ikke alle pasienter med psykose gjenvinner sin tidligere funksjon, selv med behandling som virker godt.

Hvordan foregår behandlingen?

Behandlingen kan skje ved at pasienten legges inn i sykehus eller at ambulant team fra spesialisthelsetjenesten kommer hjem til pasienten. Behandlingen kan skje i pasientens hjem hvis de ansatte i botiltaket får tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Voksne mennesker med utviklingshemning har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak. 

Bivirkninger og komplikasjoner

Personer med utviklingshemning vil ha behov for tett oppfølging for å overvåke virkning og eventuelle bivirkninger fordi de vil ha vansker med å fortelle om dette selv. 

Forholdsregler

En vanlig bivirkning ved medikamentell behandling er økt matlyst, noe som gjør at mange legger på seg mange kilo. Kostholdsveiledning og faste måltider er derfor viktig.  Tilbud om fysisk aktivitet – helst en type som pasienten liker er viktig for å unngå komplikasjoner som følge av inaktivitet og overvekt. Pasienter med utviklingshemning vil i de fleste tilfellene ha behov for mye støtte og oppmuntring for å gjennomføre behandlingen og unngå følgetilstander. Det vil være nødvendig å ta blodprøver for å tilpasse medikamentell behandling best mulig.

Vedrørende miljøbehandling, vil det være behov for økt bemanning, spesielt i akutt fase, hvis pasienten får pasienten får behandling hjemme.

Hvor kan vi som familie få hjelp? 

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykoselidelser hos mennesker med utviklingshemning.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.



3. Oppfølging

Pasienten må følges opp av tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten i den mest akutte fasen når symptomene er særlig sterke. Når akuttfasen er over kan fastlegen følge opp medikamentell behandling mens annen oppfølging kan gis for eksempel av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen og ikke minst familien.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA)
Telefon
915 91 405
Mandag - fredag kl. 09.00-15.00
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF Ullevål
Psykisk helsevern for voksne
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Praktisk informasjon

Dikemark museum

​Adresse:
Bjørkelibygningen,
Sykehusveien 4,
1385 Asker.

Åpningstider og kontaktinformasjon:
Det er ikke faste åpningstider i museet,
men du kan ringe sentralbordet på
Dikemark og avtale tid for besøk.
Telefonnr: 66 90 87 50 eller 66 90 84 20

Se også museumsbrosjyren

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.