Utviklingshemming og stemningslidelse

Behandlingsprogram, Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme

Stemningslidelse eller affektiv lidelse, er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegn er forstyrret stemningsleie (humør, tenkning og energinivå). Både følelser, tenkning og kroppslige funksjoner er sterkt påvirket. Stemningslidelser omfatter i første rekke depresjon, bipolar lidelse (tidligere kalt manisk – depressiv) og mani.

Også mennesker med utviklingshemning kan utvikle stemningslidelse. Studier peker mot hyppigere forekomst enn i den generelle befolkningen.  Symptomene vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemning personen har, og om det i tillegg foreligger autisme eller annen tilleggslidelse.

Innledning

Både depresjon, mani og bipolar lidelse vil i de fleste tilfellene hos personer med utviklingshemning vise seg som atferdsvansker i form av irritasjon, aggresjon overfor personer og gjenstander, forstyrret søvn og ikke minst selvskadende atferd.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Stemningslidelse hos mennesker med utviklingshemning behandles på samme måte som hos personer i den generelle befolkningen.  Behandlingen vil avhenge av om pasienten har depresjon, mani eller bipolar lidelse, om det foreligger psykotiske symptomer og hvor lenge tilstanden har vart, samt om pasienten er i akutt fase med særlig sterke symptomer eller ikke.


2. Behandling

Anbefalt behandling er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging fra fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  Enkelte pasienter vil kunne nyttiggjøre seg samtale- eller gruppebehandling. Som i den generelle befolkningen er særlig bipolar lidelse komplisert å behandle medikamentelt. Fordi utredningen også kan være vanskelig og ta lang tid kan det være aktuelt med innleggelse i psykiatrisk sykehus (døgnbehandling).

Stemningslidelse hos mennesker med utviklingshemning bør behandles i spesialisthelsetjenesten.  For noen av pasientene bør behandlingen skje mens pasienten er innlagt i en døgnavdeling.  For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Behandlingen gjennomføres fordi en stemningslidelse hos mennesker med utviklingshemning i de fleste tilfellene vil medføre et stort funksjonstap og vesentlig redusert livskvalitet. Det er også forhøyet selvmordsfare ved slike tilstander. Både depresjon, mani og bipolare tilstander kan utvikle seg i ugunstig retning og bli så alvorlige at pasienten utvikler psykotiske symptomer (se Utviklingshemning og psykose). Behandling på et tidlig stadium kan derfor forhindre alvorlige komplikasjoner.

Hvordan foregår behandlingen?

Behandlingen kan skje ved at pasienten legges inn i sykehus eller at pasienten kommer til en poliklinikk. Ved bipolar lidelse kan det være nødvendig med flere medikamenter samtidig.  Personer med utviklingshemning vil derfor ha behov for tett oppfølging for å overvåke virkning og eventuelle bivirkninger fordi de vil ha vansker med å fortelle om dette selv.  Voksne mennesker med utviklingshemning har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak.  Behandlingen kan skje i pasientens hjem hvis de ansatte i botiltaket får tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Personer med utviklingshemning som har stemningslidelse, særlig ved mani og særlig i akutt fase, kan endre atferd på en dramatisk og for nærpersoner skremmende måte. For disse pasientene er det særlig viktig at de nærmeste pårørende får god informasjon og får ta del i behandlingen ved delta på møter eller på annen måte samhandle med fagfolk som gir behandlingen. 

Les mer om  Depresjon - medikamentell behandling voksne
Les mer om  Bipolar lidelse - medikamentell behandling





Bivirkninger og komplikasjoner

Behandling med medikamenter kan gi en rekke bivirkninger. Noen kan i sjeldne tilfeller være alvorlige. Fordi mennesker med utviklingshemning har reduserte språklige ferdigheter som kan være ytterligere redusert på grunn av mani, depresjon eller bipolar lidelse, er overvåking av mulige bivirkninger nødvendig. 

Forholdsregler

Flere av de vanligste legemidlene ved stemningslidelse kunne føre til økt matlyst og dermed vektøkning. Pasientene bør derfor følges tett opp av profesjonelle omsorgspersoner for å opprettholde fysisk aktivitet og et godt kosthold.


Vanlige spørsmål

Hvor kan jeg henvende meg hvis jeg har mistanke om at en person med utviklingshemning som står meg nær har en depresjon, mani eller en bipolar lidelse? 

Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For pasienter med spesielt avlvorlige og vanskelig utredbare tilstander, kan spesialisthelsetjenesten søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning.

En person med utviklingshemning som står meg nær får flere typer medikamenter som kan gi sterke bivirkninger. Hvem kan jeg snakke med om dette?

I første omgang kan fastlegen svare på spørsmål om medikamentell behandling. I særlig kompliserte tilfeller kan det være gunstig å snakke med lege som har iverksatt behandlingen med medikamenter.

Hvor kan vi som familie få hjelp? 

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykoselidelser hos mennesker med utviklingshemning.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

3. Oppfølging

Pasienten må følges opp av tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten i den mest akutte fasen når symptomene er særlig sterke. Når akuttfasen er over kan fastlegen følge opp medikamentell behandling mens annen oppfølging kan gis for eksempel av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen og ikke minst familien.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA)
Telefon
915 91 405
Mandag - fredag kl. 09.00-15.00
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF Ullevål
Psykisk helsevern for voksne
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Praktisk informasjon

Besøksrom

​Mellom døgnenhet 1 og døgnenhet 2 finnes det et besøksrom som skal benyttes når det er besøk. Barn er hjertelig velkomne til besøksrommet.

Butikk

​Nærmeste dagligvarebutikk, Coop Extra Vardåsen, ligger ca 3 km fra PUA. Adresse: Slottsberget 2, 1385 Asker.

Kollektivtransport

​Det går tog til Asker stasjon. Fra Asker stasjon går det buss (rute 701) til Dikemark 2-4 ganger i timen.

Matservering for besøkende

​Det er ikke kantine på området, måltider bestilles og leveres fra kjøkkenet sentralt på Ullevål sykehus. Du må derfor avtale med døgnenheten på forhånd hvis du ønsker å spise hos oss.

Overnatting

​PUA har to hybler med enkel standard for overnatting. Hyblene inneholder seng med sengetøy og servant. Det er felles dusj.

Parkering

​Vi har en stor parkeringsplass som er tilknyttet seksjonen. Parkering er gratis. (Parkeringsplassen rett utenfor bygningen er reservert seksjonens biler)

Visittider

​Vi har i utgangspunktet ingen faste visitt-tider på døgnenhetene. Det er allikevel fint om du ringer på forhånd og avtaler tid slik at vi kan tilrettelegge for besøk i forhold til dags/kveldsaktiviteter.