Årsrapport NOSVAR 2020

Bakgrunn

Systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter er sjeldne, men alvorlige autoimmune revmatiske sykdommer. De kjennetegnes ved revmatisk betennelse i bindevev som kan omfatte hud, ledd, indre organer og vevet omkring. Vaskulitt-sykdommer (vaskulitter) medfører betennelser i blodårer og organer.

De utløsende sykdomsårsakene er fortsatt ukjente, men når sykdommene først har startet, overreagerer immunsystemet med for stor aktivitet. Ved en feil angripes kroppens eget vev (autoimmunitet). De forskjellige sykdommene skilles ved at reaksjonen fra immunsystemet utløser ulike antistoff og skader forskjellige organer.

Blant bindevevssykdommene finner en systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, polymyositt, dermatomyositt, antisyntetase syndromet, systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (MCTD).

Vaskulittsykdommene består blant annet av temporalis arteritt, Takayasus arteritt, granulomatose med polyangiitt (GPA) (tidligere Wegeners granulomatose), Mikroskopisk polyangiitt (MPA), eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA) (tidligere Churg Strauss syndrom), polyarteritis nodosa (PAN) og Behçets syndrom. Selv om mer detaljert kunnskap om immunsystemets funksjoner har gitt bedret forståelse av sykdomsmekanismene, mangler vi ennå effektiv behandling for flere av tilstandene. Systematisk inklusjon i registre bidrar til forskning og nye medikamentelle behandlingsmetoder

Historikk/Finansiering

Siden 1998 har Seksjon for revmatologi ved OUS, Rikshospitalet og tidligere Oslo Sanitetsforening Revmatismesykehus bygget opp et stort, samtykkebasert forsknings- og kvalitetssikringsregister for systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt (Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulittregister, NOSVAR). RHI biobank (revmatologi, hud og infeksjon) og et samtykkeregister er knyttet til NOSVAR. Registeret er utelukkende finansiert gjennom offentlige midler via Seksjon for revmatologi, OUS, Rikshospitalet og har dermed ingen relasjoner til farmasøytisk industri eller andre kommersielle aktører. Midlene går til en stilling for registerkoordinator/rådgiver (siden 2000), en deltidsansatt overlege (siden 2008) og IT- og driftskostnader (siden 1999). NOSVAR er blitt det største registeret i sitt slag i landet med snart 4000 inkluderte pasienter.  

Administrativt og faglig ansvar

Seksjon for Revmatiske Sykdommer ved overlege dr. med Øyvind Palm administrerer registeret. Overlegen rapporterer direkte til seksjonsleder og utarbeider årsrapport i samarbeid med registerkoordinator Torhild Garen. Registerkoordinatoren står for den daglige drift av registeret. Registermedarbeider Kari Fresjar bidrar til mest mulig komplett registrering på sengeposten.

Styringsgruppen består av seksjonsleder professor dr. med Øyvind Molberg, overlege dr. med Ragnar Gunnarsson, overlege dr. med Øyvind Palm, overlege Øyvind Midtvedt registerkoordinator Torhild Garen.

Referansegruppen for registeret består av seksjonsleder ved seksjon for revmatologi, OUS, Rikshospitalet og avdelingsoverlegene ved eventuelle eksterne avdelinger som deltar i registreringene. Større endringer i registeret diskuteres i styringsgruppen før vedtak fattes.

Juridisk hjemmelsgrunnlag

• Helseregisterloven fra 1.jan 2015
• Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)
• Registeret har siden 1998 hatt godkjenning av Datatilsynet. Fornyet konsesjon er gyldig foreløpig til 2028.
• Registreringer er basert på et bredt samtykke som dekker følgende:
  - bruk av helseopplysninger fra journal, andre behandlingsrettede helseregistre og behandlingsbiobanker
  - kobling med andre datakilde som Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt pasientregister, Reseptregisteret
  - opplysninger fra fastlege, andre helseforetak med flere.

Opplysningene kan også brukes til flere forskningsformål innen angitt forskningsfelt og inkludering i et elektronisk samtykkeregister. Samtykket kan dekke alle typer studier og kvalitetssikring. Deltakerne får via NOSVARs internettside informasjon om prosjekter knyttet til registeret.

Registrering og data

Alle pasienter over 18 år  som har aktuelle systemiske bindevevssykdommer eller vaskulitter vil bli forespurt om deltakelse i NOSVAR. Det er en forutsetning at en er pasient ved Revmatologisk seksjon ved Oslo Universitetssykehuset, Rikshospitalet, og at diagnosen er sikker.. De fleste registreringer baseres på data fra sykejournalen, tar få minutter å gjennomføre og gjøres samtidig med en rutinekonsultasjon. Det vi ønsker å registrere omfatter sykdomsdebut, diagnoseår og klassifikasjonskriterier.  SLE og systemisk sklerose.

I tillegg spør vi om lov til å ta ekstra blodprøver for forskning. Prøvene oppbevares i biobank for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer (RHI-biobank).

Aktivteten/Nytt i 2020 

I 2020 har situasjonen rundt covid-19 også påvirket inkludering av pasienter til register og biobank. Takk til alle leger som har inkludert pasienter i denne sikre tiden.

Takk til Kari på sengeposten som til enhver tid har oversikt over inneliggende pasienter som er aktuelle for registeret. På dagenheten har Silje, Eli og Helga sørget for at daglige rutiner har blitt gjennomført i dager med hjemmekontor for registerkoordinator. Et godt samarbeid med sykepleiere på poliklinikken har også vært av stor betydning i denne perioden.  

I 2020 NOSVAR og data fra biobank vært brukt i 20 publiserte artikler, hvorav 15 er artikler basert på data fra pasienter med systemisk sklerose (SSc). En av artiklene på SSc ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Rheumatic Diseases. Samme forfatter fikk i mai 2020 tildelt pris fra OUS for fremragende orginalartikkel publisert med data fra den nasjonale SSc-kohorten.   

En stor klinisk studie (ReSScue) med inklusjon av pasienter fra NOSVAR er i gang. Denne dobbelt blindede, randomiserte, kontrollerte eksplorative studien har som mål å undersøke effekten av en standardisert fekal mikrobiota sammenlignet med placebo.  

Data fra registeret er også i 2020 presentert på e-kongresser i Europa og USA.  Invitasjoner til å holde foredrag på temaer innen systemisk sklerose har blitt akseptert og avholdt digitalt.

En omfattende jobb med kvalitetssikring av data med journalgjennomganger i Dips har også vært gjort i 2020. Blant annet er den sjeldne Bechets-diagnosen oppdatert. Videre er arbeidet med oppdatering av SLE pasienter gjennomført, og oppfølgingsregistreringer (retrospektivt) er lagt til fra journal. Data integreres i den store SLE-kohorten i Helse SørØst der hensikten er å estimere prevalens og insidens.  Behovet for oppdateringene skyldes at supplerende variabler er lagt til på grunn av nyere klassifikasjonskriterier og sentrale biomarkører. I tillegg har en del registreringer vært mangelfulle. Gjennomgangen har vist at nesten alle har vært registrert med fortsatt gjeldende diagnose.

NOSVAR-registeret er i stadig utvikling, nye variabler til de ulike diagnosegruppene har vært et ønske fra  flere brukere, likeens muligheten for import av labprøver for  en mer komplett database. Uttrekk av data fra registeret (fraser) til Dips håper å være klart i 2021. Den mest omfattende endringen under planlegging er tilpassing av variabler til den europeiske Eustar databasen for systemisk sklerose. Hensikten er å unngå registrering av samme variabler i to registre. Eksport av data fra Medinsight (NOSVAR) til Eustar gir muligheten for forskning på et større pasientmateriale og samarbeid internasjonalt.

Oppstarten av RHI biobanken (Avdeling for Revmatologi, Hud- og Infeksjonssykdommer) har vært utfordrende. Det har til tider vært vanskelig å tilpasse blodprøvetaking til en 30 % stilling av bioingeniør. Fra desember ble ansvaret for prosessering og frysing av standardprøver i biobanken (serum, plasma, fullblod) lagt til MBK. En løsning som er mer forutsigbar for alle.

Tre disputaser er avholdt i 2020 med data fra NOSVAR brukt i artikler i doktorgradsarbeidet.  

Registreringer i 2020

I 2020 ble det inkludert 239 nye pasienter i NOSVAR, en nedgang på 10 % sammenlignet med året før. Flest nye registreringer ble gjort på SLE (39), SSc (36) og Sjøgren (25).

I tillegg ble det på SSc pasienter gjort 95 oppfølgingsregistreringer, sammenlignet med 97 året før. Totalt er 3973 pasienter inkludert i NOSVAR siden 1999. Oversikt over antall diagnoser i registrerte i 2020 er vist i Tabell 1a, b og c. De største diagnosegruppene innen bindevevssykdommerog vaskulitter er vist i Figur 1  

^µ 72 er registrert sekundært til SLE
* Diagnoser registrert med Covid-19 : 1 M30.1, 2 M35.2, 1 M32.9, 2 M34.0, 1 M35.1

 

* 27 pasienter er registrert med to primærdiagnoser, begge diagnosene er inkludert i antallet.

Mortalitet og alder ved død

I perioden 1999 - 31.12.2020 døde 734 av de inkluderte pasientene (18 %), herav døde 90 i 2020. l Gjennomsnittlig alder ved død var 70 år (22-98 år).

Pasientenes gjennomsnittlige alder ved sykdomsdebut, diagnosetidspunkt og inklusjon var henholdsvis 43 år (2-93), 46 år (1-94) og 52 år (17-94). Kvinneandelen er 79 %.

Sklerodermi/Systemisk sklerose (SSc)

SSc er den nest største diagnosegruppen i registeret med totalt er 771 pasienter, hvor av 35 ble inkludert i 2020.  Antall oppfølgingsregistreringer er 95. I SSc registreringen inngår tre pasientrapporterte skjemaer; SF36, SHAQ og UCLA GIT skår som måler henholdsvis livskvalitet, dagliglivets aktiviteter, og problemer med tarm. De fleste oppfølgingsregistreringene gjøres i forbindelse med SSc-poliklinikken som ble startet opp i 2020.

Systemisk sklerose forskningsgruppe

Gruppen består av: Anna-Maria Hoffmann-Vold, postdoc og leder for møtene, forskningsleder Øyvind Molberg, stipendiat Anders Heiervang Tennøe, stipendiat Henriette Didriksen, stipendiat Håvard Fretheim og registerkoordinator Torhild Garen. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter med Medinsight i 2020 vedrørende utvidet registrering av variabler i NOSVAR på SSc-pasienter.  

RHI-biobanken

Forskningsbiobank for Avdeling for Revmatologi, Hud- og Infeksjonssykdommer (RHI-Biobanken), organisering og styring er tidligere omtalt i årsrapporten 2018. 

Den nye RHI-biobank benytter e-Biobbanken som system for sporing av prøvemateriale. I praksis innebærer prosedyren at nye blodprøver tas på laboratoriet eller sengepost som før.

Fra desember ble ansvaret for prosessering og frysing av standardprøver i biobanken (serum, plasma, fullblod) lagt til MBK.

Ny versjon av e-Biobank har gjort uttak av rapporter noe bedre, men fortsatt er oversikt over antall prøver i bestemte tidsperioder komplisert med eksporter til excel og koblinger av tabeller i SPSS.

For NOSVAR er det planlagt å legge til et felt med dononummer (hentet fra e-Biobanken) for på en enklere måte få oversikt om pasientene har tatt blodprøve til RHI-biobanken.

Et fryseskap tilhørende Revmatologisk avdeling med biobankmateriale fra NOSVAR pasienter havarerte to ganger i 2020.

Det ble søkt om midler fra Prioriteringsutvalget til anskaffelse av ny fryser. Anskaffelsen ble godkjent, og levering av ny fryser er ventet primo 2021. Materiale er midlertidig oppbevart i backupfryser ved D1U089, samt i fryseskap C ved D41811. Erfaringen viser at rutiner ved utløst alarm ikke fungerer tilfredssillende, bl.a. må vakthavende lege informeres om rutiner ved totalhavari og vite hvordan prøvene håndteres ved flytting, samt ha kjennskap til muligheten til å plassere prøver i backupfrysere.

Registerverktøy

Medinsight

Registreringen i NOSVAR utføres elektronisk i Medinsight som besørger sentral lagring og sikker håndtering av registerdata. Medinsight er et viktig verktøy for kvalitetsmålinger og forskningen på Oslo Universitetssykehus og flere andre helseforetak. Et samtykkeregister er knyttet til Medinsight.

Nytt i 2020

Generelle endringer i NOSVAR på alle diagnoser ble planlagt i 2020. Vi fikk imidlertid avklart fra avdelingen at de ikke kunne støtte våre ønsker om de planlagte endringene. En revurdering av utvidelsen ble gjort innenfor en stram økonomisk ramme. Fem variabler ble valgt ut, blant annet registrering av donorid fra Biobanken.

På systemisk sklerose ble det planlagt registrering av variabler  som samsvarer variablene  som registreres i EUSTAR. En kartlegging av fellesvariabler i NOSVAR og EUSTAR er gjort for å få en oversikt over hvilke variabler som må legges til i NOSVAR. Målet er elektronisk overføring av data fra NOSVAR til EUSTAR. Videre er det planlagt et utvalg av variabler fra SSc som skal danne grunnlag for pasientjournal som genereres til Dips.

SSc-gruppen ønsker også import av filer med komplette data fra SSc-pasienter brukt i publiserte forskningsprosjekt. Dette er utgangspunktet pasienter fra registeret der et betydelig arbeid er gjort for å sikre kompletthet og validiteten av data.

Det har også vært undersøkt muligheten for labuttrekk fra Klinisk datavarehus (KDVH) til NOSVAR. KDVH lager labrapport som kobles til utvalgspasienter med registreringsdato i NOSVAR.

SSc-gruppen har søkt om ekstern finasiering og venter på utfallet av det.  

Rutiner for registrering

Det er lagt opp til noen endringer av rutiner ved overføring til elektronisk registrering. Alle leger har fått tilsendt informasjon- og samtykkeskriv og rekvisisjonen for blodprøvetaking til NOSVAR per mail og oppfordret til å lagre skrivene lett tilgjengelig på skrivebordet. Kari Fresjar på sengeposten sjekker innleggelseslister mot Medinsight for å finne pasienter som skal registreres med blodprøver, påser at samtykkeskrivet er undertegnet av pasient og minner legene om registrering. Registerkoordinator sjekker lister over pasienter som kommer på Dagenheten og gjør klart samtykkeskriv, blodprøverekvisisjon og eventuelle papirskjema for pasientrapporterte data på systemisk sklerose. Noe endringer har vært nødvendig i en situasjon hvor hjemmekontor har vært aktuelt for registerkoordinator. Telefonkontakt med revma-sykepleierne på Dagenheten har gjort det mulig å drive registeret i en ellers vanskelig tid. Takk til Silje, Eli og Helga for deres velvilje itil å rekvirere blodprøver i Dips og ordne blodprøverekvisisjoner i en ellers travel og usikker hverdag.

Publikasjoner med bidrag fra Nosvar og biobank i 2020

Publikasjoner i 2020: Systemisk sklerose

• Benvenuti F, Zanatta E, Avouac J, Müller-Ladner U, Cozzi F, Hoffmann-Vold AM, Gabrielli A, Distler O, Matucci-Cerinic M, Allanore Y, Doria A (2020). The power of the EUSTAR cohort: key findings to date and implications for management of systemic sclerosis patients. Expert Rev Clin Immunol,

• Distler O, Assassi S, Cottin V, Cutolo M, Danoff SK, Denton CP, Distler JHW, Hoffmann-Vold AM, Johnson SR, Müller Ladner U,Smith V, Volkmann ER, Maher TM (2020).Predictors of progression in systemic sclerosis patients with interstitial lung disease. Eur Respir J,

• Durheim MT, Hoffmann-Vold AM, Eagan TM, Hovden AO, Lund MB, Bjerke G, Birring SS, Jonassen TM, Johansen OE, Sjåheim T (2020). ILD-specific health-related quality of life in systemic sclerosis-associated ILD compared with IPF. BMJ Open Respir Res,

• Fretheim H, Chung BK, Didriksen H, Bækkevold ES, Midtvedt Ø, Brunborg C, Holm K, Valeur J, Tennøe AH, Garen T, Midtvedt T, Trøseid M, Zarè H, Lund MB, Hov JR, Lundin KEA, Molberg Ø, Hoffmann-Vold AM (2020). Fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis: A double-blind, placebo-controlled randomized pilot trial. PLoS One.

• Fretheim H, Halse AK, Seip M, Bitter H, Wallenius M, Garen T, Salberg A, Brunborg C, Midtvedt Ø, Molberg Ø, Hoffmann-Vold AM (2020). Multidimensional tracking of phenotypes and organ involvement in a complete nationwide systemic sclerosis cohort. Rheumatology (Oxford)

• Hoffmann-Vold AM, Allanore Y, Alves M, Brunborg C, Airó P, Ananieva LP, Czirják L, Guiducci S, Hachulla E, Li M, Mihai C, Riemekasten G, Sfikakis PP, Kowal-Bielecka O, Riccardi A, Distler O, EUSTAR collaborators (2020). Progressive interstitial lung disease in patients with systemic sclerosis-associated interstitial lung disease in the EUSTAR database. Ann Rheum Dis

• Hoffmann-Vold AM, Allanore Y, Bendstrup E, Bruni C, Distler O, Maher TM, Wijsenbeek M, Kreuter M (2020). The need for a holistic approach for SSc-ILD - achievements and ambiguity in a devastating disease. Respir Res,

• Hoffmann-Vold AM, Fretheim H, Didriksen H, Molberg Ø (2020). The potential of fecal microbiota transplantation in systemic sclerosis. Expert Rev Clin Immunol, 16 (2), 117-118

• Hoffmann-Vold AM, Fretheim H, Meier C, Maurer B (2020). Circulating biomarkers of systemic sclerosis - interstitial lung disease. J. Scleroderma Relat. Disord.

• Hoffmann-Vold AM, Maher TM, Distler O (2020). European consensus statements for interstitial lung disease in systemic sclerosis Reply. Lancet Rheumatol.

• Hoffmann-Vold AM, Maher TM, Philpot EE, Ashrafzadeh A, Barake R, Barsotti S, Bruni C, Carducci P, Carreira PE, Castellvi I, Del Galdo F, Distler JHW, Foeldvari I, Fraticelli P, George PM, Griffiths B, Guillen-Del-Castillo A, Hamid AM, Horvath R, Hughes M, Kreuter M, Moazedi-Fuerst F, Olas J, Paul S, Rotondo C et al. (2020). The identification and management of interstitial lung disease in systemic sclerosis: evidence-based European consensus statements. Lancet Rheumatol.

• Hoffmann-Vold AM, Molberg Ø (2020). Detection, screening, and classification of interstitial lung disease in patients with systemic sclerosis. Curr Opin Rheumatol,

• Lemmers JMJ, Fretheim H, Knaapen HKA, van den Hoogen FHJ, Van Haren-Willems JHGM, Duijnhouwer AL, van Dijk AP, van den Ende CHM, Hoffmann-Vold AM, Vonk MC (2020). Selexipag treatment in patients with systemic sclerosis-associated pulmonary arterial hypertension in clinical practice, a case series. J. Scleroderma Relat. Disord.

• Olson A, Hartmann N, Patnaik P, Wallace L, Schlenker-Herceg R, Nasser M, Richeldi L, Hoffmann-Vold AM, Cottin V (2020). Estimation of the Prevalence of Progressive Fibrosing Interstitial Lung Diseases: Systematic Literature Review and Data from a Physician Survey. Adv Ther

• Spagnolo P, Distler O, Ryerson CJ, Tzouvelekis A, Lee JS, Bonella F, Bouros D, Hoffmann-Vold AM, Crestani B, Matteson EL (2020). Mechanisms of progressive fibrosis in connective tissue disease (CTD)-associated interstitial lung diseases (ILDs). Ann Rheum Dis

• Michael T Durheim, Anna-Maria Hoffmann-Vold, Tomas M Eagan, Arnt-Ove Hovden, May Brit Lund, Gisle Bjerke, Surinder S Birring, Trygve M Jonassen, Odd Erik Johansen, Tone Sjåheim (2020). ILD-specific health-related quality of life in systemic sclerosis-associated ILD compared with IPF BMJ Open Respir Res.

Publikasjoner i 2020: Sjøgren

• Tashbayev B, Garen T, Palm Ø, Chen X, Herlofson BB, Young A, Hove LH, Rykke M, Singh PB, Aqrawi LA, Utheim ØA, Utheim TP, Jensen JL (2020). Patients with non-Sjögren's sicca report poorer general and oral health-related quality of life than patients with Sjögren's syndrome: a cross-sectional study.  Sci Rep.

• Thorlacius GE, Hultin-Rosenberg L, Sandling JK, Bianchi M, Imgenberg-Kreuz J, Pucholt P, Theander E, Kvarnström M, Forsblad-d'Elia H, Bucher SM, Norheim KB, Johnsen SJA, Hammenfors D, Skarstein K, Jonsson MV, Baecklund E, Aqrawi LA, Jensen JL, Palm Ø, Morris AP, , , Meadows JRS, Rantapää-Dahlqvist S, Mandl T et al. (2020). Genetic and clinical basis for two distinct subtypes of primary Sjögren's syndrome. Rheumatology (Oxford) (in press)  

Publikasjoner i 2020: SLE

• Sandling JK, Pucholt P, Hultin Rosenberg L, Farias FHG, Kozyrev SV, Eloranta ML, Alexsson A, Bianchi M, Padyukov L, Bengtsson C, Jonsson R, Omdal R, Lie BA, Massarenti L, Steffensen R, Jakobsen MA, Lillevang ST, ImmunoArray Development Consortium and DISSECT consortium, Lerang K, Molberg Ø, Voss A, Troldborg A, Jacobsen S, Syvänen AC, Jönsen A et al. (2020). Molecular pathways in patients with systemic lupus erythematosus revealed by gene-centred DNA sequencing. Ann Rheum Dis    

Publikasjoner i 2020: Vaskulitter

• Holme SS, Moen JM, Kilian K, Eggesbø HB, Molberg Ø (2020). Impact of Paranasal Sinus Surgery in Granulomatosis With Polyangiitis: A Longitudinal Computed Tomography Study. Laryngoscope.

Antall publikasjoner per år i perioden 2010-2019

Totalt 20 publikasjoner med data fra register og Biobank er publisert i 2020.  Studiene er gjort på følgende diagnoser; systemisk sklerose (18), Sjøgren (2) og SLE (1) og vaskulittt (1).

Presenterte registerdata på kongresser

EULAR (European Alliance of associations for rheumatology) E-congress 2020 

• GENOME-WIDE ASSOCIATION STUDY OF SJÖGREN’S SYNDROME IDENTIFIES TEN NEW RISK LOCI. B. Khatri1, T. R. Reksten2, K. L. Tessneer1, A. Rasmussen1, R. H. Scofield1, S. J. Bowman3, J. Guthridge1, J. A. James1, L. Ronnblom4, B. M. Warner5, X. Mariette6, R. Omdal2, J. Martin Ibanez7, M. Teruel7, J. L. Jensen8, L. A. Aqrawi8, Ø. Palm8, M. Wahren-Herlenius9, T. Witte10, R. Jonsson11, M. Rischmueller12, A. D. Farris1, M. Alarcon-Riquelme7, W. F. Ng13, K. L. Sivils1, G. Nordmark4, C. Lessard1

• TAKAYASU ARTERITIS AND INFLAMMATORY BOWEL DISEASE. COEXISTENCE AMONG NORWEGIAN PATIENTS. Ø. Palm1, B. Gudbrandsson1, T. Garen1, on behalf of OUH Rheumatology Research Group

• IMPAIRED HEALTH-RELATED QUALITY OF LIFE AND PHYSICAL FUNCTION IN NORWEGIAN PATIENTS WITH TAKAYASU ARTERITIS. T. Garen1, Ø. Palm1, B. Gudbrandsson1
  1 Oslo University Hospital, Oslo, Rheumatology, Oslo, Norway

• ALTERED IMMUNE RECOGNITION OF SPECIFIC GUT BACTERIA BY IMMUNOGLOBULINS IN EARLY SYSTEMIC SCLEROSIS. M. Hoffmann-Vold1, K. Andréasson2, S. Hyll Hansen1, S. Midtvedt3, H. Fretheim1, H. Didriksen1, T. Garen1, E. Bækkevold1, Ø. Midtvedt1, R. Hesselstrand2, B. K. Chung1, Ø. Molberg1

• INTERSTITIAL LUNG DISEASE IN SYSTEMIC SCLEROSIS: DECLINE IN FORCED VITAL CAPACITY DOES NOT PREDICT FURTHER PROGRESSION IN THE FOLLOWING PERIOD. A. M. Hoffmann-Vold1, H. Fretheim1, B. Maurer2, M. Durheim1, Ø. Midtvedt1, M. O. Becker2, R. Dobrota2, Ø. Molberg1, S. Jordan2, O. Distler2
  1 Oslo University Hospital, Oslo, Norway 
  2 University Hospital Zurich, Zurich, Switzerland

• EFFECT OF IMMUNOSUPPRESSIVE MEDICATION ON GASTRO-INTESTINAL INVOLVEMENT IN SYSTEMIC SCLEROSIS PATIENTS STRATIFIED FOR DISEASE DURATION. N. Van Leeuwen1, H. Fretheim2, Ø. Molberg2, T. Huizinga1, J. De Vries-Bouwstra1, A. M. Hoffmann-Vold2, on behalf of NA
  1 Leiden University Medical Center (LUMC), Leiden, Netherlands 

ACR (American Congress of Rheumatology), Annual meeting, E-congress, USA, 2020

• Effects of Nintedanib in Patients with Progressive Fibrosing Autoimmune Disease-related Interstitial Lung Diseases (ILDs) in the INBUILD Trial: Subgroups by HRCT Pattern. Paul Dellaripa1, et.al. med Anna Maria Hoffmann-Vold3 Department of Rheumatology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway

• Resolving Phenotypic and Prognostic Differences in Interstitial Lung Disease Related to Systemic Sclerosis by Computed Tomography-based Radiomics. Janine Schniering1, et.al. med Anna Maria Hoffmann-Vold3 Department of Rheumatology, Oslo University Hospital, Oslo, Norway

6th Systemic Sclerosis World Congress, July 12-14, 2020 E-congress 

• SESSION 6 -SPECIAL SYMPOSIUM. HIGHLIGHTS IN SSC RESEARCH ACROSS JOURNALS: CONTRIBUTION FROM THE RECENT LITERATURE

• Evidence-based consensus statements for the identification and management of interstitial lung disease in systemic sclerosis. A Hoffmann-Vold (NO)

• THE PATIENT JOURNEY OF SSC-ILD IN EUROPE: AN INTEGRATED ANALYSIS OF HEALTHCARE PROFESSIONAL AND PATIENT PERSPECTIVES. A Hoffmann-Vold (NO)

• VEGF-C AND ITS RECEPTOR VEGFR-3 AS POTENTIAL SERUM BIOMARKERS FOR PULMONARY ARTERIAL HYPERTENSION IN SSC. H Didriksen (NO) 

Inviterte foredragsholdere  

• Invited speaker at ERS virtual school on" Interstitial Lung Diseases", Germany
• Invited speaker at national Swiss Rheumatology congress, Switzerland
• Invited speaker at national Brazilian Rheumatology congress, Brazil
• Invited speaker at national Portuguese Pulmonology congress, Portugal
• Invited speaker at American College of Rheumatology (ACR), USA

Pågående og nye prosjekter  

SLE

Nor-SLE
Prosjektansvarlig: MD PhD Karoline Lerang

Stipendiat: Hilde Haukeland, overlege ved revmatologisk avdeling Martina Hansens Hospital
Veileder; MD PhD Karoline Lerang, prof. dr. med. Øyvind Molberg

Stipendiat: lege Sigrid Reppe Moe, Oslo Universitetssykehus.
Veileder; Karoline Lerang, dr. med Sella Provan og prof. dr. med. Øyvind Molberg.

REK sør-øst: 2009/2577. 

Nor-SLE er et samarbeidsprosjekt på tvers av alle revmatologiske avdelinger i hele helse Sør-Øst som utgår fra Revmatologisk forskningsgruppe ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.  Målet er å gi solid vitenskap om hvordan forekomst og plager ved Systemisk Lupus Erytematosus (Lupus) arter seg fra 1999 til nå og hvilke faktorer i starten av sykdommen er assosiert med hvordan det går med dem i forløpet.

Arbeidet med etableringen av kohorten ble ledet av Dr. Karoline Lerang og Professor Øyvind Molberg. PhD kandidat og revmatolog Hilde Haukeland har ansvaret for å analysere forekomst av Lupus over tid og forekomst av kreft, mens PhD kandidat og lege Sigrid Reppe Moe for dødelighet samt forekomst og prognose ved nyresykdom. Vi har funnet 1300 personer med Lupus som oppfyller kriteriene for sykdommen i HSØ.

Nor-SLE kohorten er Europas største befolkningsbaserte Lupus kohort, og den er den eneste befolkningsbaserte kohorten i verden som har så lang oppfølging av alle pasientene over tid. Arbeidet har vært veldig omfattende, og nok mye mer krevende enn det noen av oss hadde forestilt oss da vi startet, men nå gleder vi oss stort over at databasen endelig er på plass, slik at vi kan gjøre god vitenskap og lære mye mer. Kohorten vil gi et fantastisk utgangspunkt for klinisk viktig forskning i flere år fremover. For å få lov til å følge kohorten videre er vi i ferd med å samle inn samtykker til Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulittregister (NOSVAR).

Dette store arbeidet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten godt samarbeid innen regionen (revmatologisk avdeling ved Sykehuset Østfold, Vestre Viken og Sørlandet Sykehus, Revmatismesykehuset Lillehammer, Martina Hansens Hospital, Betanien Hospital, samt nyreavdeling ved Akershus Universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold og privatpraktiserende revmatologer i helse Sør-Øst ), og økonomisk støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), stiftelsen DAM, Vivi Irene Hansens fond og Norsk revmatikerforbund (NRF).

Novel unbiased high quality data on the risks and benefits of drug usage before and after onset of SLE.

Prosjektansvarlig: dr.med. Karoline Lerang (postdoc)
Hovedveileder: prof. dr. med Øyvind Molberg
Stipendiat: lege Sigrid Reppe Moe

REK sør-øst: Søknad under behandling.        

Prosjektets hovedmål er å gi helt ny kunnskap om risiko og nytteverdi av legemidler, både før og etter utvikling av SLE.

Systemisk sklerose

Systemisk sklerose/Biomarkørstudie

Prosjektansvarlig: prof. dr. med. Øyvind Molberg, ved seksjon for revmatologi.
Stipendiat: Henriette Didriksen, master i molekylærbiologi, stipendiat fra sept. 2016

REK sør-øst: REK sør-øst: 2018/674 Utfalls relaterte biomarkører ved systemisk inflammatorisk Revmatiske sykdommer.

Prosjektet utføres som en biomarkør studie med materiale fra systemisk sklerose pasienter og friske kontroller. Prosjektet omhandler sammenhengen mellom sykdom og nivå av potensielle lymfatiske biomarkører i serumprøver, og deres lokalisering i vev fra pasienter med systemisk sklerose. Arbeidet består av tre arbeidsplaner: 1) Analysere nivået av de lymfatiske faktorene VEGF-C, VEGFR3, Ang-2 og Tie-2 i systemisk sklerose pasienter. 2) Karakterisering av CCL21 på molekylært nivå hos systemisk sklerose pasienter og lokalisering av CCL21 i lungevev fra systemisk sklerose pasienter som har utviklet pulmonal arteriell hypertensjon. 3) Analysere duodenale biopsier fra systemisk sklerose pasienter før og etter fekal mikrobiota transplantasjon (ReSScue pilot), sammenlignet med duodenale biopsier fra systemisk sklerose kontrollgruppe og friske kontroller. Serumprøver og biopsier som inngår i prosjektet er en del av NOSVAR. Andre artikkel publisert i 2021.

Systemisk sklerose/behandlingsstrategier

Prosjekttittel: Behandlingsstrategier ved systemisk sklerose (SSc)
Prosjektansvarlig: dr. med. Anna-Maria Hoffmann-Vold (posdoc).
Stipendiat: lege Håvard Fretheim

Rek sør- øst: 2017/1532 Behandlingsstrategier ved systemisk sklerose

2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose
2014/2330 Tarmens bakterieflora ved systemisk sklerose  

Behandlingen av SSc er svært utfordrende. Det er svært begrenset med medisiner tilgjengelig, som har effekt på symptomer og forlenger overlevelse. Prosjektets overordnede mål er å bidra til at pasienter med SSc får bedre og mer målrettet behandling. Data fra NOSVAR (forløp av hjerte, -lunge, og mage-, tarm-komplikasjoner) vil bli koblet med pasientenes medikamentbruk fra sykdomsstart og fremover. Målet er å få mer viten om effektene av medikamentene som brukes i dag slik at behandlingen i fremtiden kan tilpasses bedre ut ifra effekt og toleranse. Videre vil stipendiaten undersøke pasientenes tarmflora. Endret tarmflora (mikrobiota) er påvist ved SSc, og dette kan ha betydning for utvikling av sykdommen. Et pilotprosjekt på mikrobiotatransplantasjon ble gjennomført våren 2018, med lovende resultater. Denne dobbelt blindede randomiserte, kontrollerte eksplorative studien har som mål å undersøke effekten av en standardisert fekal mikrobiota sammenlignet med placebo.

Utfallsmålene vil være: a) Endring i tarmens mikrobiota eter transplantasjonen. b) Behandlingens sikkerhet og toleranse. c) Endring i tarmens mikrobiota etter transplantasjonen. d) Ending i immunologiske markører i tarmslimhinnen og i blodbanen. e) Endring i det total sykdomsbilde ved SSc. En ny fase to studie hadde oppstart i 2020. Stipendiaten disputerte i 2021.

Systemisk sklerose/Hjertekar

Prosjekt tittel: “Identification of novel tools for cardiopulmonary risk prediction in systemic sclerosis”.
Prosjektansvarlig: senioforsker Anna-Maria Hoffmann-Vold  
Stipendiat: lege Imon Barua

REK sør-øst: REK (2016/11).

Systemisk sklerose/Pulmonal hypertensjon (PAH)

Prosjektansvarlig: MD PhD Anna-Maria Hoffmann-Vold  Seksjon for revmatologi.
Stipendiat: lege Hilde Bjørkekjær.

REK sør-øst: Utarbeides

Flere studier og data fra den komplette, nasjonale SSc-kohorten tyder på at PAH ikke oppdages tidlig nok og er avhengig av pasientenes bosted. Dette prosjektet vil belyse to viktige spørsmål: 1. Hvordan kan vi påvise PAH tidlig nok? 2. Hvordan kan vi få til likeverdig utredning, diagnostikk og oppfølging av PAH for alle norske pasienter?

Vaskulitter

Bildediagnostikk ved ANCA-assosiert vaskulitter

Prosjektleder: lege Sigrun Skaar Holme (Radiologisk avdeling)
Prosjektmedarbeider: prof. dr. med. Øyvind Molberg og lege Karin Kilian

REK sør-øst: 2015/1822 ANCA-assosierte vaskulitter i Norge; AAVi Nor-studien.

ANCA assosiert vaskulitt (AAV) er en sjelden gruppe sykdommer, karakterisert ved nekrotiserende inflammasjon i små kar. I blodprøver foreligger oftest en spesiell type antistoff, kalt ANCA. Det er tre typer ANCA-vaskulitt: Granulomatøs polyangitt (GPA), mikroskopisk polyangitt (MPA) og eosinofil granulomatøs polyangitt (EGPA). Disse sykdommene affiserer flere organsystemer, blant annet bihuler. Radiologi brukes hyppig i diagnostikk og oppfølging av pasientene. Siden sykdommene er sjeldne og klassifikasjonen av sykdommene har variert, er det fortsatt begrenset kunnskap om spesifikke radiologiske funn hos disse pasientene. Studien er en kohortstudie av GPA-pasienter registrert i NOSVAR og som har CT-undersøkelser av bihulene. Mange av pasientene får en uttalt beinnydannelse (osteitt) i bihulen med tjukk vegg og til og med gjengrodde bihuler. Vi har i første artikkel utviklet en metode for å følge beinnydannelsen i bihulene hos disse pasientene. Neste artikkel vil se nærmere på sammenheng mellom beinnydannelse og bihulekirurgi, mens i siste artikkel vil vi se på sammenheng mellom beinnydannelse og andre kliniske parametere. Stipendiaten disputerte i 2021.

Behçets sykdom i Norge

Tittel: En kartlegging av pasienter i Oslo
Prosjektleder: lege Jin Lisa Lorentsen
Prosjektmedarbeider: dr. med. Øyvind Palm og MD PhD Karoline Lerang (postdoc).

REK sør-øst: godkjent feb 2022, ref nr 382756

Behçets sykdom er en kronisk blodårebetennelse som oftest rammer unge personer. Sykdommen debuterer hyppigst med tilbakevendende munn- og genitale sår, men en rekke andre organer kan også angripes. Diagnosen baseres hovedsakelig på klinisk vurdering av symptomer og undersøkelsesfunn, der forskjellige spesialister er involvert. Studier fra andre land har vist en diagnostisk forsinkelse fra symptomstart til diagnose på gjennomsnittlig 8 år. Milde variant av sykdommen forekommer, slik at noen pasienter sannsynligvis aldri blir diagnostisert. Behçets sykdom er ikke tidligere studert nærmere i Norge.

I dette prosjektet ønsker vi å skaffe informasjon om Behçets sykdom i Norge. Vi ønsker å gjøre en retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler i OUS i tillegg til å bruke data fra forskningsregisteret NOSVAR som har samlet informasjon over en tidsperiode på 23 år. Hovedhensikten er å skaffe epidemiologisk informasjon om Behçets sykdom i Norge, kartlegge sykdomsmanifestasjoner, bidra til raskere diagnostisk avklaring, bedret pasientflyt og tidlig igangsetting av riktig behandling for pasientene i fremtiden.

Pågående PhD-prosjekter

SLE

Lupus cohort (SENOR-LUPUS)

Prosjektansvarlig: dr.med Karoline Lerang, postdoc
Stipendiat: Hilde Haukeland, overlege ved revmatologisk avdeling Martina Hansens hospital

REK sør-øst: 2009/2577  

En klinisk og epidemiologisk studie av Systemisk Lupus Erythematosus med spesiell vekt på inflammatoriske prosessers relasjon til aterosklerose og metabolsk syndrom S-08432d

Prosjektet baserer seg på verdens største populasjonsbaserte SLE kohort, «The South-East Norway Lupus Cohort” (SENor-lupus), på rundt 2000 pasienter som forventes å være klar omkring juni 2019. Den omfatter alle pasienter klassifiserbare som SLE med bosted i helseregion Helse Sør-Øst (HSØ) i perioden 1999-2018. Arbeidet med innsamlingen utføres av Karoline Lerang, PhD, postdoc og overlege Hilde Haukeland ved revmatologisk avdeling Martina Hansens, samt samarbeidspartnere ved hver revmatologisk avdeling i HSØ. Det har vært midler til å betale samarbeidspartnere ved revmatologiske avdelinger en månedslønning for registreringsarbeid. Prosjektet har til nå bidratt til å øke samholdet blant revmatologer i HSØ for forskning og lik behandling av SLE.

Da dette forventes å bli verdens største populajonsbaserte kohort og Norge har mange nasjonale registre av god kvalitet, finnes det mange muligheter for kobling for å se hvordan det egentlig går med SLE pasienter, inkludert også sjeldnere utfall. Pasienter og kontroller vil kobles Dødsårsaksregisteret. Fra Kreftregisteret vil vi få tall på alle typer kreft, vi vil spesielt se på celleforandringer i livmorhalsen og HPV-infeksjon. Her vil leder ved Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropè, PhD bidra i planlegging, analyser og skriving. Gynekolog Phd Ingvil K Sørbye, OUS, som vil bidra med planlegging, analyser og skriving når vi kobler Lupus pasienter og kontroller med Medisinsk fødselsregister (MFR). Statistiker Cathrine Brunborg vil være med i hele prosessen. Professor Øyvind Molberg vil være med i hele prosessen som biveileder for Hilde Haukeland, mens Karoline Lerang er hovedveileder. Mari Christiane Røsholt er med som brukerrepresentant og vil overvåke prosessen.

Novel unbiased high quality data on the risks and benefits of drug usage before and after onset of SLE

Prosjektansvarlig: dr.med Karoline Lerang, postdoc
Hovedveileder: Øyvind Molberg
Stipendiat: Sigrid Reppe Moe

REK sør-øst: Søknad under behandling.         

Prosjektets hovedmål er å gi helt ny og banebrytende kunnskap om risiko og nytteverdi av legemidler, både før og etter utvikling av SLE.

SYSTEMISK SKLEROSE

Systemisk sklerose/Biomarkørstudie

Prosjektansvarlig: Øyvind Molberg, prof., overlege ved seksjon for revmatologi.
Stipendiat: Henriette Didriksen, master i molekylærbiologi, stipendiat fra sept. 2016

REK sør-øst: REK sør-øst: 2018/674 Utfalls relaterte biomarkører ved systemisk inflammatorisk revmatiske sykdommer.

Prosjektet utføres som en biomarkør studie med materiale fra systemisk sklerose pasienter og friske kontroller. Prosjektet omhandler sammenhengen mellom sykdom og nivå av den potensielle lymfatiske biomarkører i serumprøver, og deres lokalisering i vev fra pasienter med systemisk sklerose. Arbeidet består av tre arbeidsplaner: 1) Analysere nivået av de lymfatiske faktorene VEGF-C, VEGFR3, Ang-2 og Tie-2 i systemisk sklerose pasienter. 2) Karakterisering av CCL21 på molekylært nivå hos systemisk sklerose pasienter og lokalisering av CCL21 i lungevev fra systemisk sklerose pasienter som har utviklet pulmonal arteriell hypertensjon. 3) Analysere duodenale biopsier fra systemisk sklerose pasienter før og etter fekal mikrobiota transplantasjon (ReSScue pilot), sammenlignet med duodenale biopsier fra systemisk sklerose kontrollgruppe og friske kontroller.

Serumprøver og biopsier som inngår i prosjektet er en del av NOSVAR.

Systemisk sklerose/Hjertekar
Identification of novel tools for cardiopulmonary risk prediction in systemic sclerosis.

Prosjektansvarlig: Anna-Maria Hoffmann-Vold, lege og post doc. Seksjon for revmatologi.
Stipendiat: Imon Barua

Systemisk sklerose/behandlingsstrategier
Behandlingsstrategier ved systemisk sklerose

Prosjektansvarlig: MD PhD, posdoc Anna-Maria Hoffmann-Vold
Stipendiat: Håvard Fretheim, lege

Rek sør- øst: 2017/1532 Behandlingsstrategier ved systemisk sklerose
2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose
2014/2330 Tarmens bakterieflora ved systemisk sklerose

Behandlingen av SSc er svært utfordrende. Det er svært begrenset med medisiner tilgjengelig, som har effekt på symptomer og forlenger overlevelse. Prosjektets overordnede mål er å bidra til at pasienter med SSc får bedre og mer målrettet behandling. Data fra NOSVAR (forløp av hjerte, -lunge, og mage-, tarm-komplikasjoner) vil bli koblet med pasientenes medikamentbruk fra sykdomsstart og fremover. Målet er å få mer viten om effektene av medikamentene som brukes i dag slik at behandlingen i fremtiden kan tilpasses bedre ut ifra effekt og toleranse.   Videre vil stipendiaten undersøke pasientenes tarmflora. Endret tarmflora (mikrobiota) er påvist ved SSc, og dette kan ha betydning for utvikling av sykdommen. Et pilotprosjekt på mikrobiotatransplantasjon ble gjennomført våren 2018, med lovende resultater. Denne dobbelt blindede randomiserte, kontrollerte eksplorative studien har som mål å undersøke effekten av en standardisert fekal mikrobiota sammenlignet med placebo. Utfallsmålene vil være: a) Endring i tarmens mikrobiota eter transplantasjonen. b) Behandlingens sikkerhet og toleranse. c) Endring i tarmens mikrobiota etter transplantasjonen. d) Ending i immunologiske markører i tarmslimhinnen og i blodbanen. e) Endring i det total sykdomsbilde ved SSc. En ny fase to studie hadde oppstart i 2020.

Vaskulitter

Bildediagnostikk ved ANCA-assosiert vaskulitter

Prosjektleder: Sigrun Skaar Holme (Radiologisk avdeling)
Prosjektmedarbeider: Øyvind Molberg og Karin Kilian

REK sør-øst: 2015/1822 ANCA-assosierte vaskulitter i Norge; AAVi Nor-studien.

ANCA assosiert vaskulitt (AAV) er en sjelden gruppe sykdommer, karakterisert ved nekrotiserende inflammasjon i små kar. I blodprøver foreligger oftest en spesiell type antistoff, kalt ANCA. Det er tre typer ANCA-vaskulitt: Granulomatøs polyangitt (GPA), mikroskopisk polyangitt (MPA) og eosinofil granulomatøs polyangitt (EGPA). Disse sykdommene affiserer flere organsystemer, blant annet bihuler. Radiologi brukes hyppig i diagnostikk og oppfølging av pasientene. Siden sykdommene er sjeldne og klassifikasjonen av sykdommene har variert, er det fortsatt begrenset kunnskap om spesifikke radiologiske funn hos disse pasientene. Studien er en kohortstudie av GPA-pasienter registrert i NOSVAR og som har CT-undersøkelser av bihulene. Mange av pasientene får en uttalt beinnydannelse (osteitt) i bihulen med tjukk vegg og til og med gjengrodde bihuler. Vi har i første artikkel utviklet en metode for å følge beinnydannelsen i bihulene hos disse pasientene. Neste artikkel vil se nærmere på sammenheng mellom beinnydannelse og bihulekirurgi, mens i siste artikkel vil vi se på sammenheng mellom beinnydannelse og andre kliniske parametere. Artikkel er publisert i 2019.

Disputaser i 2020

Tre disputaser ble gjennomført i 2020 med data fra pasienter inkludert i NOSVAR.

Digital public defence: Anders Heiervang Tennøe

Cardiac Risk Profiling in Systemic Sclerosis for the degree of PhD (Philosophiae Doctor). Hovedarbeidet bestod i å kartlegge utvikling av SSc-pasienters hjertefunksjon over tid, samt  karlegging av eventuell sammenheng mellom ulike serologiske markører og kardiopulmonal organaffeksjon i form av sytolisk/diastolisk dysfunksjon og PAH. Data fra pasienter inkludert i NOSVAR. 29. mai 2020

Digital disputas: Behzod Tashbayev - Oral medisin, oftalmologi

MD Behzod Tashbayev ved Institutt for klinisk odontologi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): In Search of Diagnostic Markers of Dry Mouth and Dry Eye Disease.

Studiene kartlegger kliniske aspekter og bakenforliggende sykdomsårsaker ved primært Sjøgrens sykdom i et samarbeid med revmatologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet ved overlege Øyvind Palm. Alle pasienter er inkludert i NOSVAR. Digital disputas 18. des. 2020.

Digital disputas: Shermin Rusthen - Oral kirurgi og oral medisin

Master i odontologi Shermin Rusthen ved Institutt for klinisk odontologi vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Primary Sjögren’s Syndrome – Oral and Ocular Aspects.

Studiene kartlegger kliniske aspekter og bakenforliggende sykdomsårsaker ved primært Sjøgrens sykdom i et samarbeid med revmatologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet ved overlege Øyvind Palm. Alle pasienter er inkludert i NOSVAR. Digital disputas 29. okt. 2020.

Pågående samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Systemisk sklerose

Sikkerhet og effekt av nintedanib i sklerodermi

Prosjektansvarlig: MD PhD Anna-Maria Hoffmann-Vold

Rek sør øst: 2017/370 Sikkerhet- og effektstudie av Nintedanib i sklerodermi.  

Senscicis er en multisenter-, internasjonal forskningsstudie for å undersøke effekt og sikkerhet av nintedanib ved systemisk sklerose med lungeinvolvering. Studien skal undersøke hvor om legemiddelet nintedanib kan redusere forverring av lungefibrose, forbedring av lungefunksjonen og om det har effekt på hudforandringene. Totalt 520 pasienter inkluderes, derav 7 i Norge fra NOSVAR registeret. Oppfølgingsstudien pågår.  

Ig coating av tarmbakterier ved tidlig SSc

Prosjektansvarlig: MD PhD Anna-Maria Hoffmann-Vold, postdoc
Samarbeidspartner: post. doc Brian Chung (Norsk senter for PSC), Kristofer Andreasson og Roger Hesselstrand, Revmatologisk avdeling, Lund Universitetssykehus

REK sør-øst: 2014/2330 Tarmens bakterieflora ved systemisk sklerose

ReSScue studien: Transplantasjon av tarmbakterier ved Systemisk sklerose

Prosjektleder: prof. dr. med. Øyvind Molberg, Anna-Maria Hoffmann-Vold, postdoc.

REK helse-sør: 2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose

Nasjonal samarbeids-studie: Oslo universitets sykehus, St. Olavs hospital, Trondheim, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Haukeland universitetssykehus, Bergen, Karolinska institutet. En internasjonal ekspertgruppe på systemisk sklerose er etablert i forbindelse med studien: Oliver Distler (Zurich, Switzerland), Dinesh Khanna (Michigan, USA) og Elizabeth Volkmann (UCLA, USA).  

Interstitiell lunge sykdom ved systemisk sklerose: cytokiner og bilde diagnostikk 

Prosjektansvarlig: MD Ph.D (post. doc) Anna-Maria Hoffmann-Vold
Samarbeidspartner: MD John Belperio (lungeavdeling), Grace Kim og Jonathan Goldin (radiologisk avdeling) UCLA (University of California), Los Angeles, USA
REK sør-øst: 2017/1816 Interstitiell lungesykdom ved SSc

Hovedmålet med studien er å identifisere cytokiner som kan være assosiert med interstitiell lungesykdom (ILD) eller PH ved SSc og som kan brukes som prediktorer for sykdoms progresjon eller dårlig utfall. Serum på 379 SSc pasienter og 100 kontroller ble sendt fra NOSVAR til UCLA (University of California, Los Angeles) til analyse av 4 paneler med cytokiner og angio-genetiske faktorer med Luminex teknologi.  Publikasjon i 2020. Inkludert fra Biobanken ca. 2000 HRCT bilder fra ca. 500 SSc pasienter til kvantifisering av lungeforandriger. Publikasjon forventes i 2020.

Longitudinal analysis of anti-topoisomerase I and anticentromere antibody levels, and other characteristics in patients with systemic sclerosis

Prosjektansvarlig: J.K. de Vries-Bouwstra, revmatologisk avdeling, Leiden University Medical Center, Netherlands
Prosjektmedarbeider: dr. med. Anna-Maria Hoffmann-Vold, OUS

REK sør-øst: 2016/685 Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer.

NOSVAR biobanken har bidratt med 32 serumprøver til studien. Planlagt felles studie for å se på longitudinelle GI symptomer målt med UCLA-Git skår. Ca. 500 SSc pasienter fra NOSVAR og ca. 400 fra Leiden. Publikasjon sendt inn i 2019.

Impact of standard of care treatment on gastrointestinal involvement in patients with systemic sclerosis

Prosjektansvarlig: dr. med. Anna-Maria Hoffmann-Vold (postdoc).
Prosjektmedarbeider: J.K. de Vries-Bouwstra, revmatologisk avdeling, Leiden University Medical Center, Netherlands

REK sør-øst: Søknad under utarbeidelse.

Prediction of diastolic dysfunction in systemic sclerosis

Prosjektansvarlig: Kardiologisk avdeling, Leiden University Medical Center, Netherlands 
Prosjektmedarbeider: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold, Anders H Tennøe
REK sør-øst: 2017/1815 Følg hjertet!-en sklerodermi-studie
Data fra stipendiat (MD) Anders Heiervang Tennøe inngår i studien.

Effekt av Selexipag  på SSc-PAH pasienter

Prosjekttitttel: Effekt av Selexipag på SSc-PAH pasienter.
Prosjektansvarlig: MD Ph.D  Madelon C Vonk Effekt av Selexipag  på SSc-PAH pasienter.
Prosjektmedarbeider: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold, Håvard Fretheim
REK sør-øst: REK (2016/119). NOSVAR    

Åtte pasienter fra NOSVAR er inkludert.  Artikkel akseptert i JSRD 2020.

Radiomics in the diagnosis of ILD in SSc

Prosjektansvarlig: MD PhD Britta Maurer, University Hospital of Zurich, Sveits
Prosjektmedarbeider: dr. med. Anna-Maria Hoffmann-Vold, dr.med Håvard Fretheim

REK sør-øst: 2017/1816 Interstitiell lungesykdom ved SSc

Kliniske data og HRCT fra SSc pasienter i NOSVAR er inkludert i studien.

Analyse av tarmbiopsier av ReSScue pasienter fra pilotstudien

Prosjektansvarlig: dr. med Anna-Maria Hoffmann-Vold (postdoc).
Prosjektmedarbeider: Gabriela Kani, Oliver Distler, University Hospital of Zurich, Sveits, Henriette Didriksen, OUS

REK sør øst: 2016/1529 Standardisert fekal mikrobiota transplantasjon ved systemisk sklerose

RESCUE pilotstudie er tidligere omtalt i årsrapporten 2018.  

Insidens av renal krise ved SSc

Prosjektansvarlig: Scleroderma Clinical Trials Consortium (SCTC), USA, multicenter studie
Prosjektmedarbeider: MD PhD Anna-Maria Hoffmann-Vold

Rek sør øst: REK (2016/119). NOSVAR

GPA – Wegeners Genetikk studie på ANCA assosiert vaskulitt (Universitetet i Uppsala). Identifiering och funktionella studier av genetiska riskfaktorer för ANCA-associerade vaskuliter.

Prosjektleder: Johanna Dahlqvist, Institutionen för medicinsk biokemi och mikrobiologi, Uppsala universitet. 
Medarbeider: Øyvind Palm, OUS. 

REK sør-øst:  2009/128 Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer.

Dette er et genetikk-samarbeidsprosjekt om ANCA assosierte vaskulitter mellom universitetssykehusene i Uppsala, Umeå, Linköping, Lund/Malmö, Karolinska sjukhuset i Solna/Huddinge og Revmatologisk seksjon Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Analyser pågår (pr 2017).

Myositter/Sjøgren/SLE

Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer (Dissect studien), Universitetet i Uppsala, SVERIGE

Prosjektansvarlig: prof. dr. med. Øyvind Molberg
Prosjektmedarbeidere: Seksjon for revmatologi, OUS: dr.med Øyvind Palm, dr. med. Helena Andersson, MD PhD Karoline Lerang, Universitetet i Uppsala: Lars Rönnblom, Johanna Sandling

Rek sør-øst: 2016/685 Genetiske markører ved systemiske, autoimmune sykdommer.

DISSECT-studien er et Astra Zeneca (AZ)-Scilifelab-nordisk myositt samarbeidsprosjekt under ledelse av Professor Lars Rönnblom ved universitetet i Uppsala. Hensikten er å kartlegge koblingen mellom genetiske variasjon, immunologiske avvik og kliniske symptom ved tre ulike systemiske autoimmune sykdommer; SLE, Sjøgrens syndrom og myositt. Prosjektkoordinator er Johanna Sandling. DNA fra 155 myositt-pasienter fra NOSVAR biobanken ble inkludert i 2015. Serum fra de samme pasientene ble sendt i mai 2016. I 2017 er det i tillegg utlevert 143 EDTA av Sjøgren pasienter. Uttak er også gjort på 400 EDTA SLE som ble sendt i januar 2018. I Mars 2019 ble samarbeidsprosjektet med Astra Zeneca (AZ)-Scilifelab avsluttet. Totalt 22 vitenskaplige publikasjoner (artikler og abstracts) er publisert i løpet av samarbeidsperioden. Data vil fortsatt bli analysert av Dissect akademia og flere studier er pågående. En artikkel  pår Sjøgren pasienter med NOSVAR-data ble publisert i 2020.

Kliniske og biologiske effekter av glutenfri kost ved autoimmune systemiske bindevevssykdom

Prosjektleder: Gunhild Alvik Nyborg
REK sør-øst: 2018/1883 Kliniske og biologiske effekter av glutenfri kost ved autoimmune systemiske bindevevssykdommer

Systemiske autoimmune bindevevssykdommer (bvs) er alvorlige tilstander forbundet med redusert livskvalitet og -lengde. Behandlingen kan gi store bivirkninger, også fatale. Case- og prevalensstudier antyder sammenheng mellom eksponering for gluten og sykdomsaktivitet ved bindevevssykdommer. Bvs har genetiske og immunologiske likheter med cøliaki. Gluten Free in CTD er en proof-of-concept studie der 60 deltakere med aktiv bvs følger glutenfri kost (GFK) i seks måneder. I tillegg randomiseres de til en av tre grupper som inntar en glutenfri (placebo) eller -holdig müslibar daglig i en dobbelt-blindet stepped-wedge design med tre steps, så alle ender på full GFK etter fire måneder. I en subgruppe HLA DQ2/8+ deltakere vil vi også lete etter gluten-spesifikke CD4+ T celler fra blod, visualisert ved HLA tetramerer. Prosjektet vil gi ny viten om effekt av GFK hos pasienter med bvs, kan lede frem til et nytt behandlingsalternativ med få bivirkninger for respondere og kan få betydning for videre forskning.  

Påvisning av nye auto-antistoffer ved systemisk bindevevssykdommer

Prosjektleder: Forsker Fridtjof Lund–Johansen, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin
Prosjektmedarbeidere: prof. dr. med Øyvind Molberg

Rek sør-øst: 2018/674 Utfallsrelaterte biomarkører ved systemiske inflammatoriske revmatiske sykdommer

Flere hundre selskaper verden over konkurrerer i dag om å selge over en million forskjellige antistoffer til forksere og diagnostiske laboratorier. Mange er av dårlig kvalitet, og binder ikke de proteiner de er laget for.  Hensikten med denne studien er å finne ut om ny teknologi kan hjelpe oss til å identifisere flere auto antistoffer ved systemiske bindevevs sykdommer på tvers av diagnosene Sle, MCTD og SSc.  Undersøkelsen av ulike serum bestanddeler gjennomføres ved hjelp av egnet undersøkelsesmetodikk (ELISA, multiplex assays og proteomikk-baserte assays) og (2) karakterisering av immunkompetente celler fra blod ved hjelp av overflatemarkør-analyser og biokjemiske undersøkelser.

Identifisering av potensielle patogene T-celler fra blod fra pasienter med systemisk sklerose og SLE

Prosjektleder: Postdoc Asbjørn Christophersen, Immunologisk institutt, OUS
Prosjektmedarbeider: prof. dr. med. Øyvind Molberg

Ferske blodprøver av SSc og SLE pasienter inkludert i NOSVAR ble levert til analyse m/massecytometri som kan identifisere over 40 overflatemarkører på celler.  Prosjektet er et samarbeid mellom Immunologisk institutt og Stanford University, California. Den første artikkelen fra prosjektet er under revisjon i et svært prestisjetungt tidsskrift.

Genuttrykk i isolerte B-celler

Prosjektleder: Postdoc Rasmus Iversen, Immunologisk institutt
Samarbeidspartner: prof. dr. med. Øyvind Molberg

2018 ble det levert ferske celler fra 10 pasienter i NOSVAR.  Isolerte B-lymfocytter ble sendt til USA for analyse av genutrykket i enkeltceller. En ny oppfølging med 10 nye pasienter blir utført i 2019.

Samarbeid med andre registre

European scleroderma and research group

Data fra NOSVAR-pasienter med Systemisk sklerose inngår i det store felleseuropeiske forskningsnettverket European Scleroderma Trial and Research group (EUSTAR: http://www.eustar.org/ ). Nettverket har fokus på epidemiologi og nye behandlingsformer. Vi bidrar med data som er tiltenkt å føre til bedrede fremtidige behandlingsmuligheter.

European Myositis Network (Karolinska sykehuset), Sverige

Samarbeid om myositter, både epidemiologiske aspekter og prosjekter mer rettet mot sykdomsmekanismer gjøres gjennom vår deltagelse i EuMyoNet (http://myonet.eu/about-us/what-is-eumyonet/).

Planlagt samarbeid i 2021 Systemisk sklerose

Power to the patient, hjemmespirometri ved SSc-ILD

Prosjektleder: Marlies Wijsenbeek, lungeavdeling, Erasmus University, Rotterdam, Nederland
Norsk nasjonal kooridator: MD PhD (posdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold 
Rek sør-øst: Utarbeides

Et samarbeidsprosjekt med totalt 500 inkluderte pasienter fra Nederland, Norge, Belgia, Sverige og Portugal. Hensikten primært er å utføre hjemme spirometri på pasienter med fibroserende ILD for måling av FVC endringer over tid og evaluere gjennomførbarheten av et pasientdrevet register på F-ILD.  Sekundært å validere eksisterende spørreskjema på livskvalitet.

University of California, Los Angeles (UCAL)

Prosjektleder: Professor i lungemedisin John Belperio, University of California, Los Angeles (UCAL)
Samarbeidspartner: MD PhD (postdoc) Anna-Maria Hoffmann-Vold Anna
Rek sør øst: Utarbeides

Hensikten er å analysere cytokiner i nese ved dyp neseprøve av SSc-ILD pasienter for å se om det kan være prediktive for ILD forverring.

Mål for 2021

• Utvidet regsitreringsmuligheter generelt for alle diagnoser og spesielt for systemisk sklerose 
• Legge til rette for eksport av data på Systemisk sklerose i  Medinsight til  EUSTAR databasen 
• Labuttrekk fra pasienter i NOSVAR fra klinisk datavarehus til Medinsight 
• Eksport av Journalfraser fra NOSVAR til DIPS
• Legge til rette for nye forskningsprosjekter med data og biologisk materiale fra NOSVAR og RHI biobank
• Fortsette kvalitetssikring av diagnoser i registeret.

Utfordringer i 2021

• Registeret er avhengig av eksterne  midler  å nå målsettingen for 2021.
• Registreringer av pasienter i register og Bobank på tross av usikre tider med covid-19.