Hva er allergisk sykdom og allergi?
De vanligste allergiske sykdommene er allergisk rhinitt eller rhinokonjunktivitt (ofte kalt høysnue), eksem, astma og matvareallergi. I tillegg finnes mer sjeldne former for allergisk sykdom, som allergisjokk (anafylaksi). Personer som har en eller flere allergiske sykdommer har ofte, men ikke alltid, antistoffer i kroppen mot allergener (som f.eks. i pollen, pelsdyr, midd eller mat). Allergener er naturlige proteiner som i utgangspunktet er ufarlige, men som fører til allergiske betennelsesprosesser hos personer som er sensibilisert for allergenene.
En reaksjon mot et allergen måles vanligvis ved prikktest eller ved å måle antistoff (IgE) i blodprøver. En positiv allergitest viser kun at man har allergistoffer mot et allergen (at man er sensibilisert), noe som kan forekomme uten at personen har allergisk sykdom. Først når en person med positiv allergitest også reagerer med symptomer ved eksponering for allergenet, har personen en allergisk sykdom.
Hvorfor gjør vi denne studien?
•Fordi vi tror at for en del barn kan utviklingen av allergiske og andre kroniske sykdommer begynne allerede i svangerskapet
•Fordi kunnskap om miljø og livsstil fra tidlig i livet, gjennom svangerskap, fødsel og barndom kan bidra til å identifisere faktorer som påvirker utvikling av allergiske sykdommer og andre folkesykdommer
•For å undersøke om vi ved hjelp av enkle tiltak i første leveår kan redusere utviklingen av allergiske sykdommer
•For å få ny kunnskap som på sikt kan bidra til å fremme helse og redusere utvikling av folkesykdommer
Hva skal vi undersøke?
•Om allergisk sykdom kan forebygges med to enkle tiltak; tidlig smaksprøver av mat og hudpleie hos barnet
•Faktorer tidlig i livet som kan påvirke risiko for utvikling av astma, allergi, atopisk eksem og andre folkesykdommer som fedme, hjerte-karsykdommer og diabetes.
Dette forsker vi på:
•Utvikling og forebygging av eksem, allergi og astma
•Lungefunksjonsutvikling
•Immunsystemets utvikling
•Miljøets påvirkning på helse og sykdom
•Tidlig risiko for utvikling av fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes
•Fostervekst og utvikling gjennom svangerskap og barndom
•Risikofaktorer i svangerskapet og placentaforskning (morkake) for senere sykdom
•Mikrobiotisk flora - betydning av normalflora for helse
•Helseeffekter av tobakksbruk
Hva innebærer deltakelse i studien?
Kvinner med fødeplass ved Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Karolinska Universitetssjukhus i Stockholm fikk opprinnelig tilbud om deltakelse omkring 18. svangerskapsuke fra Januar 2015 tom. Oktober 2016. Inklusjonen av gravide kvinner er nå avsluttet.
Studien starter ved ultralydundersøkelsen rundt 18. svangerskapsuke for de som ønsket å delta i studien. Ved ultralyden tok jordmor noen ekstra mål av fosteret. Under graviditeten fylte mor ut 3 elektroniske spørreskjemaer og tok avførings- og noen ganger også spyttprøve hjemme. Det nyfødte barnet ble inkludert i studien første levedøgn og ble da tilfeldig trukket ut til ingen, en eller to av tiltakene i studien. Alle ble bedt om å føre en enkel elektronisk dagbok med hensyn til hudpleie, introduksjon av matvarer og eventuelle tegn på allergisk sykdom fra 2 - 26 ukers alder. Det ble også sendt ut et spørreskjema 4 ganger det første leveåret og deretter 1-2 ganger årlig.
Barna har til nå blitt undersøkt ved fødsel, 3, 6, 12, 24 og 36 måneders alder. I løpet av 2023/24 vil alle bli invitert til en 7/8-årsoppfølging.
Vi håper deretter å fortsette undersøkelser av barna frem til voksen alder. Undersøkelsene gjennomføres ved de tre studiesykehusene.