Melius

I mai 2024 effektuerte Oslo universitetssykehus HF en omorganisering i Klinikk for psykisk helse og avhengighet, hvor seksjonene som skal inn i nytt bygg i Bærum ble samorganisert i ny avdeling (Avdeling forsterket behandling psykisk helsevern - AFB). Avdelingsleder har gjennom ledergruppebeslutning av september 2024 bedt Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri om å gjennomføre et kvalitetsforbedringsprosjekt. Prosjektet skal undersøke kjente situasjonelle risikofaktorer for vold i institusjon, og konkretisere forbedringsområder for det voldsrisikoreduserende arbeidet i Regional sikkerhetsavdeling. Dette gjøres som en forberedelse til flytting fra eksisterende til nye lokaler. Prosjektet er forankret i linjen i AFB, og prosjektet skal fungere som et supplerende ledelsesverktøy for kvalitetsforbedring av tjenesten, og integreres i øvrig drifts- og lederoppfølging.

Formål

Prosjektet er todelt: 

1. utarbeide fire PRISM-rapporter, to før og to etter innflytting i nytt bygg, herunder

• gjennomføre fire kartlegginger av institusjonsbaserte risikofaktorer for vold
• iverksette tiltak på bakgrunn av kartleggingen

Formål:

• synliggjøre og bevisstgjøre relevante og tilstedeværende situasjonsbetingede faktorer for vold i gammelt og nytt bygg
• redusere antall hendelser med vold og trusler ved å gjøre kvalitetsforbedrende tiltak i organisasjonen. Kvalitetsforbedringene skal bidra til måloppnåelse i NSP, særlig med hensyn til trygt og godt behandlings- og arbeidsmiljø. Et trygt og godt behandlings- og arbeidsmiljø vil være en forutsetning for videre å kunne nå de øvrige målene satt for NSP 

2. utarbeide sluttrapport som beskriver utviklingen av risiko knyttet til de situasjonsbetingede faktorer for vold, gjennom sammenlikning av PRISM-rapportene som utarbeides i prosjektperioden.

Formål:

• fremskaffe kunnskap om hvordan situasjonsbetingede faktorer for vold har endret seg ifm flytting fra gammelt til nytt bygg

Metode

Informasjonsinnhenting, kartlegging og analysearbeid baseres på retningslinjene angitt i PRISM.

Om PRISM

PRISM (Promoting Risk Intervention by Situational Management) er et kunnskapsbasert verktøy for risikovurdering og reduksjon av vold i institusjon (Johnstone & Cooke, 2008). PRISM har som utgangspunkt at situasjonsbetingede faktorer påvirker voldsintensiteten hos pasientene i lukkende institusjoner. Verktøyet legger til rette for en strukturert faglig vurdering av egenskaper/kjennetegn ved institusjonen der volden finner sted. Voldsrisikovurdering som fagfelt har utviklet seg gjennom ulike tradisjoner, fra ustrukturert og lite treffsikker klinisk skjønnsutøvelse, til dagens strukturerte kliniske vurderinger, basert på empirisk forskning (Structured Professional Judgment – SPJ/Strukturert Klinisk Vurdering – SKV på norsk). PRISM er utviklet innenfor SKV-tradisjonen, i likhet med andre kjente risikovurderingsinstrumenter eksempelvis; HCR-20, SARA, SAVRY og SVR-20. Tilnærmingen i PRISM-modellen gir både en indikasjon på hvilke risikofaktorer som bør evalueres, og på hvordan det bør gjøres.

PRISM er beregnet for bruk i det som kan betegnes som "lukkede miljøer", primært fengsler og sikkerhetspsykiatriske avdelinger. (Johnstone & Cooke, 2008) PRISM definerer institusjonsvold som «enhver faktisk skade samt forsøk på eller trussel om fysisk skade på en annen person innenfor det institusjonelle miljøet. En bred tolkning av institusjonsvold kan inkludere handlinger som verbal aggresjon, inkludert trusler om fysisk eller seksuell skade, faktisk fysisk eller seksuelt overgrep og all truende atferd.» (Johnstone & Cooke, 2008) Fokus på situasjonsbetingede risikofaktorer for vold* og den påvirkning den har på øvrig drift, er et nødvendig kompletterende perspektiv for effektiv forebygging av institusjonsvold. (Vik, 2020) 

*Definisjon: «Egenskaper ved institusjonen der volden finner sted.»

Organisering

Prosjekteier er Avdeling forsterket behandling psykisk helsevern (AFB) v/avdelingsleder. Prosjektansvarlig er Kompetansesenteret for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri v/enhetsleder. Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri og Regional sikkerhetsavdeling er gjensidige ansvarlige for de ulike fasene av arbeidet. Arbeidet organiseres med en ressursgruppe som skal bidra med faglige råd i arbeidet, og som kan sikre komplementær kunnskap og kompetanse inn i arbeidet.