Høyt blodtrykk
Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en svært vanlig tilstand, som er vanligere jo eldre man blir. Høyt blodtrykk øker risikoen for blant annet hjertesykdom, hjerneslag og nyresykdom.
De fleste med høyt blodtrykk blir diagnostisert og behandlet av fastlegen, men hos enkelte kan det være aktuelt å bli henvist til spesialist. Om det er mistanke om underliggende årsaker (som nyresykdom, hormonsykdom eller hjertekarsykdom) eller at blodtrykket er svært vanskelig å behandle, kan det være aktuelt å henvise til spesialist i nyresykdommer, hjertesykdommer eller hormonsykdommer.
Hvis blodtrykket ikke er svært høyt, vil vi oftest prøve en periode med livsstilsforandringer før eventuell oppstart med blodtrykksmedisin.
Henvisning og vurdering
Som regel er det hjerte- eller nyrespesialistene som får henvisningen. Henvisningen blir vurdert av aktuell spesialist, og det blir planlagt hvordan utredningen skal foregå. Vanligvis vil dette i første runde være en time på poliklinikken.
Tiden det tar til du får time vil variere etter lokale forhold og hvor alvorlig tilstanden er, men vanligvis vil de fleste få time innen 3 måneder. Ved svært høyt blodtrykk eller hvis vi mistenker organskade på grunn av høyt blodtrykk, kan det være aktuelt med akutt innleggelse.
Cirka 20 prosent av voksne har hypertensjon. Av de som er over 60 år har cirka 60 prosent det. Blodtrykk over 140/90 blir vanligvis regnet for høyt. Hos over 90 prosent finner vi ingen spesiell grunn til hypertensjon, men arvelighet, overvekt, røyking, høyt saltinntak og stress kan bidra.
Utredning
Før timen
Når du får tildelt time vil du bli beden om å ta med medisinlista di. Urinprøve og eventuelle blodprøver kan bli tatte før eller i samband med timen.
Kva skjer på sjukehuset?
På sjukehuset vil vi leite etter underliggande årsaker til høgt blodtrykk.
Vi gjer ei vanleg klinisk undersøking der vi sjekkar blodtrykket ditt, lyttar til hjarte og lunger, tar blod- og urinprøver, og eventuelt rekvirerer andre undersøkingar av hjarte, nyre med meir. Det kan vere aktuelt å gjere ein 24-timars undersøking av blodtrykket, der du får kopla på eit blodtrykksapparat som måler blodtrykket med 1/2 til 1 times mellomrom gjennom eit heilt døgn.
Utgreiinga kan også omfatte ultralydundersøking av hjarte og nyrer, blod og urinprøver til undersøking av spesielle hormon. Ved slike undersøkingar kan det hende at du må byte ut eller slutte med enkelte blodtrykksmedisinar i ein periode. Andre røntgenundersøkingar som CT eller MR av nyrer, hjarte eller blodkar kan også vere aktuelt.
Kor lang tid tar utgreiinga?
Dersom det må gjerast ekstraundersøkingar kan utgreiinga ta opptil eit par månader. I denne perioden vil du bu heime og leve som normalt.
Behandling
Oftast finn vi inga underliggande årsak som kan behandlast slik at blodtrykket blir normalt. Da behandlar vi blodtrykket så godt som mogleg på andre måtar.
I tillegg til livsstilsråd som vektnedgang, røykeslutt, minska saltinntak og sunnare livsstil, vil behandlinga bestå av medisinar, som regel fleire typar i kombinasjon. Dette blir gjort over tid og ofte i samarbeid med fastlegen.
Hos dei fleste er høgt blodtrykk ein tilstand som krev livslang behandling med blodtrykksmedisinar, i tillegg til ein sunn livsstil.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Dersom vi ikkje finn ei underliggande årsak som kan behandlast, består vidare oppfølging i å prøve å få blodtrykket så godt som mogleg.
Hos pasientar med diabetes og nyresjukdom ønsker vi at blodtrykket skal vere under 130/80, hos andre under 140/90. Hos personar over 80 år kan vi tillate høgare blodtrykk opptil 150/90. Vi må også sjå an korleis kvar enkelt pasient toler ulike medisinar, og av og til godta høgare blodtrykksverdiar.
Dei fleste pasientar vil så kunne følgast opp av fastlege, eventuelt i samarbeid med spesialist på sjukehuset om dei har andre kompliserande tilstandar som hjartesjukdom, nyresjukdom eller diabetes.