We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Spiseforstyrrelser hos voksne, dagbehandling

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. 

De vanligste spiseforstyrrelsene

Anoreksi kjennetegnes av et utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange synes det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen. Ofte kan det være sterk ambivalens til endring og behandling. 
 

Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En person med bulimi opplever ofte en følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene, og selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbilde.
 

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, uten at man selv har kontroll over hvor mye man spiser. Overspisingsepisodene forekommer i gjennomsnitt minst én gang ukentlig. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning.

Det fins også andre spiseforstyrrelser, som uspesifisert spiseforstyrrelse, atypisk anoreksi, og atypisk bulimi. 

Behandling av en spiseforstyrrelse kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de fleste pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Utredning

Det er eit krav om at spesialisthelsetenesta skal bruke kunnskapsbaserte metodar. I utgreiing av eteforstyrringar er det viktig med grundig kartlegging, som omfattar både fysiske (kroppslege) og psykiske plager. Utgreiing skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utgreiinga.

Enkeltbehandlingar (undersøkingar) som inngår i utgreiinga:
  • Somatisk undersøking, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utgreiing med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte testar. Dette kan vere både semistrukturerte intervju og sjølvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utgreiing. Det bør bli tilvist til odontologisk utgreiing ved mistanke om tannskader.



Behandling

Behandlingstilbodet blir tilpassa den enkelte personen. Overordna mål for behandling må alltid bli sett i lys av sjukehistoria, ressursane og motivasjonen for endring som pasienten har. Behandlinga må ha struktur og fokus, og må adressere symptoma knytt til eteforstyrringar. Alle som går i poliklinisk behandling for eteforstyrringar, bør også gå til regelmessige kontrollar hos lege, for å blant anna ta blodprøver. Dette blir oftast gjort hos fastlege. Ved undervekt bør det bli tatt regelmessig vekt, og ein bør jobbe med etedagbok eller liknande for å halde merksemda på reernæring og vektauke.

Det finst mange ulike typar psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som klart kan bli anbefalt. For bulimi er det anbefalt med kognitiv terapi. Kva type individualterapi som blir valt, bør bli vurdert individuelt og i samråd med pasienten.

Behov for legemiddelbehandling blir vurdert individuelt og i samråd med pasienten.

Forløpet ved eteforstyrringar varierer, og dette medfører at det individuelle forløpet og prognosane for den enkelte ikkje kan bli anslått.

Dei fleste får poliklinisk behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for meir spesialisert behandling kan pasienten bli tilvist vidare til eit Regionalt senter for eteforstyrringar og få poliklinisk behandling der. 


Oppfølging

Når pasienten avsluttar poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommande følger anbefalingane som er gitt, og bruker anbefalte oppfølgingstilbod, også etter avslutning. For mange vil det vere viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

Kontakt

Klinikk psykisk helse og avhengighet

Kontakt Klinikk psykisk helse og avhengighet