Hva er en biobank?
Biobanker på sykehus oppbevarer samlinger av biologisk materiale fra mennesker. Som oftest dreier det seg om blodprøver eller vevsbiter, men det kan også omfatte urin- eller avføringsprøver. Prøvene tas vare på i forbindelse med utredning, behandling eller oppfølging av sykdommer.
Foto: OUS
Ved Biobank OUS ønsker vi å ha kontinuerlige innsamlinger av humant biologisk materiale til forskningsformål, integrert i sykehuslogistikken, som samles inn uten ekstra risiko for pasienten. Pasienten skal alltid forespørres dersom det er aktuelt å lagre prøver for forskningsformål, og det er frivillig å bidra.
Forskningsbiobank
Forskningsbiobanker består av biologisk materiale som er samlet inn til forskningsformål, eller det kan være samlet inn til kliniske formål og deretter tatt i bruk i forskning. Det finnes to typer forskningsbiobanker:
- En spesifikk forskningsbiobank er koblet til et konkret forskningsprosjekt, og må godkjennes av REK som et ledd i ordinær prosjektsøknad.
- En generell forskningsbiobank er en forskningsbiobank uten tilknytning til et spesifikt forskningsprosjekt. Oppbevaring, utlevering og bruk av materialet i en generell forskningsbiobank er som regel regulert av et bredt samtykke avgitt av donorer/pasienter i tråd med helseforskningslovens § 14.Materialet kan benyttes til bredt definerte forskningsformål, som regel tematisk avgrenset til et diagnose- eller sykdomsfelt.
Trykk her for å få tilgang til OUS sin Biobankportal. Portalen viser en oversikt over de største forskningsbiobankene ved sykehuset.
Diagnostisk biobank
Diagnostiske biobanker består av humant biologisk materiale som samles inn i forbindelse med diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Et eksempel er den diagnostiske biobanken ved Avdeling for patologi som består av vevsprøver fra svulster som er fjernet i forbindelse med kreftoperasjoner.
Behandlingsbiobank
Behandlingsbiobank er en samling humant biologisk materiale som er avgitt til behandling. Et eksempel på dette er Blodbanken.