We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Back and brain of a physically strong person

Anabole steroider og effekter på hjerne og atferd

Dette er et longitudinelt forskningsprosjekt som undersøker effekter av langvarig bruk av anabole-androgene steroider på hjerne, kognisjon og følelser.

Om prosjektet

Det har lenge vært påvist at bruk anabole-androgene steroider (AAS) har skadelige effekter på fysisk og mental helse, men det har i mindre grad vært kjent hvordan langvarig AAS-bruk påvirker hjernehelse. I forskningen vår inngår omfattende undersøkelser som inkluderer gjentatte hjerneskanninger og undersøkelse av kognitiv funksjon, hjerte- og blodåre-undersøkelse, hormoner og inflammasjonsmarkører samt mål på personlighet og psykisk helse. Målet med studien er å bring ny kunnskap om hvilke faktorer som påvirker hjernehelse og utgjør risiko for andre komplikasjoner ved bruken. Prosjektet er et karrierestipend fra Helse Sør-Øst som vi mottok i 2020 og har dekket lønn og prosjektmidler til prosjektleder Astrid Bjørnebekk i 4 år og postdoktor Morgan Scarth i 3 år. Studien er tverrfaglig av karakter og er et samarbeid med flere miljøer på sykehuset og Universitetet i Oslo.

Et bredt spekter av metoder benyttes for å undersøke sammenhenger mellom disse faktorene, deriblant hjerneavbildningsteknikker, nevropsykologisk undersøkelse og spørreskjemaer.

Ved å benytte avanserte hjerneavbildningsteknikker kan vi undersøke karakteristiske trekk ved hjernens utseende (grå og hvit substans). Ikke minst er vi interessert i å se om langvarig bruk fører til større endringer i hjernens struktur enn hva som normalt er forventet.  Vi får også informasjon om hvordan  hjernens aktivitetsmønstre påvirkes av AAS-bruk, og om AAS-bruk påvirker blodgjennomstrømning i hjernen. 

I samarbeid med kardiologer ved OUS innebar del 2 av studien også en hjerteundersøkelse. I tillegg til verdifull kunnskap om hvordan AAS-bruk påvirker hjertet, bidro undersøkelsene til å utforske sammenhenger mellom hjernestruktur og funksjon, kardiovaskulære faktorer, atferd og andre biomarkører.

Deltakerer inkludert i prosjektet er

  1. Tidligere og pågående brukere av anabole steroider (minst ett år samlet bruk)
  2. Menn som bruker mye tid på styrketrening, men som ikke har erfaring med bruk av anabole steroider.

I perioden 2013–2015 gjennomførte vi en omfattende tverrsnittsundersøkelse på langtidskonsekvenser av AAS-bruk på hjerne og atferd av 159 menn bestående av tidligere  og pågående AAS-brukere og ikke-brukende vektløftere.

Flere mål fra studien viser forskjeller mellom AAS-gruppen og kontrollgruppen, både når det gjelder hjernestruktur og aktivitetsmønster, kognisjon og mål på psykisk helsetilstand. Funnene peker mot at lengre tids AAS-bruk påvirker hjernens helse.

I perioden 2017–2020 ble mange av deltagerne som deltok i tverrsnittsundersøkelsen undersøkt på nytt 3–4 år etter inklusjon. Dette har ikke vært gjort tidligere i Norge eller andre steder, og vil gi sikrere resultater om hvordan AAS-bruk påvirker hjerne- og atferdsmål.

Vi fikk mulighet til å studere endringer i kognitiv funksjon, vevstap i grå og hvit substans, og atferdsmål. Vi har og samarbeidet med kardiologer om en hjerteundersøkelse, og tatt blodprøver for å lete etter biomarkører som kan ha sammenheng med funn på hjerne, hjerte og kognisjon.

Vi har også hatt en nyrekruttering av deltakere i denne perioden.

Bruk av anabole-androgene steroider (AAS) begynte å spre seg i den generelle befolkningen på 1980-tallet. Til tross dette er vår kunnskap om langsiktige konsekvenser av AAS-bruk fortsatt begrenset. Tidligere har vi undersøkt langtidsvirkninger av AAS-bruk på hjerne, hjerte og atferd hos 250 menn, inkludert både tidligere og nåværende AAS-brukere samt vektløftere uten AAS erfaring. Flere av målene i studien viser forskjeller mellom AAS-brukere og kontrollgruppen. Nå ønsker vi å undersøke disse forholdene igjen, 6 år etter sist undersøkelse.

Vi inviterer deg til å delta i en ny oppfølgingsundersøkelse. Undersøkelsene vil inkludere hjerteultralyd, magnetisk resonanstomografi (MR) av hjerne og kropp, oppgaveløsning, blodprøver og spørreskjemaer. Hensikten med denne studien er å forstå de langsiktige helsekonsekvensene av AAS bruk både på mental helse, hjerte- og hjernehelse. Ved å samle inn ulike typer helsedata, håper vi å kunne bidra med kunnskap som om hvordan disse faktorene henger sammen, og hvorfor noen er mer sårbare for de skadelige effekter av AAS enn andre.

Det tverrfaglige designet gir en helhetlig forståelse av AAS-bruk og dets konsekvenser, mens det longitudinelle perspektivet gir innsikt i endringer over tid. Biomarkører i blodet vil blant annet belyse hvordan hormonelle svingninger henger sammen med mental helse, og vi vil undersøke markører for kardiovaskulær helse og aldring. Det overordnede målet er å redusere skadeomfanget AAS-bruk kan forårsake individ, pårørende og samfunn.

Vi er i gang med en ny rekke undersøkelser, se «Del 3».

 

I 2024 har to stipendiater disputert, og en tredje har levert sin avhandling. Vi har publisert 8 artikler og flere er innsendt. Vi fikk også en ny postdoc med på laget: Anna Kazmierowska.  

Morgan Scarth forsvarte i februar sin doktoravhandling «Cognitive and psychological mechanisms of anabolic androgenic steroid dependence», der hun undersøkte kognitive og psykologiske mekanismer knyttet til AAS-avhengighet i ulike populasjoner, inkludert mannlige og kvinnelige vektløftere og pasienter i rusbehandling. Funnene viste at økt psykologisk belastning, svekkede selvreguleringsevner og sosialkognitive utfordringer kan utgjøre en risiko for AAS-avhengighet. Særlig høy psykologisk belastning ble observert hos kvinner som brukte eller tidligere hadde brukt AAS. 

Hans Christian Bordado Henriksen forsvarte i juni sin avhandling om behandlingsaspekter ved langvarig AAS-bruk. Funnene viste at 54% aldri hadde oppsøkt behandling for AAS-relaterte plager. De som hadde oppsøkt helsevesenet hadde høyere forekomst av kardiovaskulær patologi som dyspné, hypertensjon og forstørret hjerte med redusert pumpefunksjon. Hjertepatologi var også vanlig blant de som aldri hadde oppsøkt helsehjelp, der halvparten av disse hadde symptomer på hjertesykdom eller udiagnostisert hypertensjon. 

Helene Tungesvik undersøker i sin ph.d. karfunksjon hos AAS-brukere. I en studie ble flow-mediert dilatasjon (FMD) og karotisreaktivitet (CAR%) målt som indikatorer for vaskulær helse. AAS-brukere hadde signifikant redusert karfunksjon sammenlignet med tungt styrketrenende kontrollpersoner, noe som kan være et tidlig tegn på økt risiko for vaskulær sykdom.

 

 

Forskningsprosjektet inngår i Forskningsgruppe for anabole-androgene steroider.

Se publikasjoner fra forskningsgruppen her.

Astrid Bjørnebekk

Forsker, ph.d.

askrbj@ous-hf.no 94 14 06 25

Innholdet på nettsiden forvaltes av RusForsk.

  • Innholdseier: Eline Borger Rognli
  • Sideredaktør: Erlend M. Aas
  • Illustrasjon: @MattiasKarlen
Last updated 3/5/2025