Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker

Barn med økt risiko for spisevansker

Ved noen diagnoser er spisevansker en naturlig følge av tilstanden fordi den påvirker kroppens funksjoner og forutsetninger for å spise på vanlig måte. Spisevansker kan også opptre som en følge av behandling og prosedyrer som har vært nødvendige, men som har påvirket barnets spiseutvikling og muligheter for å utvikle et normalt forhold til mat og måltider.

A man in a hospital bed with a young boy in a hospital bed

Ved noen diagnoser er spisevanskene en naturlig følge fordi tilstanden påvirker kroppslige funksjoner som er viktig for normal spising, f.eks. svelgefunksjonen eller fordøyelsen.

I andre tilfelle kan spisevanskene opptre fordi diagnosen gir behov for medisinske prosedyrer og behandlinger som forstyrrer barnets muligheter for å utvikle spiseferdigheter og et normalt forhold til mat og måltider.

Medisinske forhold som kan innvirke på spiseutvikling og barnets forutsetninger for normal spising, kan være:

misdannelser eller strukturelle avvik i ansiktet, munnen, svelget eller luftveiene
nevrologiske og nevromuskulær dysfunksjon
utilstrekkelig styrke/evne til å spise som medfører at barnet ikke orker å spise nok
vansker med å koordinere sug-svelg-pust rytme i spedbarnsalder
kvalme, smerter, ubehag knyttet til spising/måltider

Eksempler på tilstander med økt risiko for spise- og ernæringsvansker; nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, prematur fødsel og komplikasjoner i nyfødtperioden, hjerte- og lungesykdom og mage-tarmsykdommer. Flere syndromer har spisevansker som kjennetegn ved tilstanden, f.eks. Downs syndrom, Silver Russel-, Pierre Robin- og DiGeorge syndrom.

Tidligere livserfaringer relatert til sykdom og medisinsk behandling kan føre til forsinket eller avvikende spiseutvikling, og/eller adferds- og samspillsvansker i måltider. Hvis barn opplever smerter og ubehag i forbindelse spising, kan det føre til aversjon og/eller vegring (Jmfr. Kerzner's modell, gruppe 3). Vanskene kan vedvare selv om den utløsende årsaken ikke lenger er tilstede.