Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker
Primærhelsetjenesten
For friske barn som ikke har en kjent diagnose eller sykdomshistorie som kan forklare vanskene, bør man starte med å kontakte fastlege og/eller helsestasjon.
Foto: Shutterstock
En vanlig infeksjon eller annen akutt sykdom kan gi dårlig matlyst eller ubehag knyttet til spising. Det kan påvirke matlyst og matglede. Som regel spiser barnet som vanlig så snart formen er bedre, og det er ingen grunn til spesielle tiltak.
Noen barn er ekstra sårbare og blir på en måte "hektet av" den normale spiseutviklingen og de matvanene de hadde før de ble syke. Da kan det være bra å få gode råd og veiledning for å komme tilbake på rett spor.
Mange barn har stor variasjon i matinntaket, og har perioder der de spiser veldig lite eller et veldig snevert utvalg av matvarer. Som regel går det seg til etter hvert.
Helsesykepleiere har erfaring med barn og familier som strever med spising og måltider. De kan også henvise til lege, psykolog eller andre fagpersoner når de ser behov for det. De kan også henvise til spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig.
Foreldrene kan selv ta kontakt med helsestasjon og fastlege.