Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker
Spisevansker hos barn - utredning og behandling
Utredningen av spisevansker inkluderer en kartlegging av medisinske, ernæringsmessige og psykososiale forhold. Det er mange forhold som kan påvirke spising og matinntak hos barn. Derfor er tverrfaglig samarbeid er som regel viktig både i utredning og behandling.
Foto: Shutterstock
Utredning
Sykdom hos barn påvirker både barnet og omgivelsene, og omgivelsene påvirker både barnet og sykdommen over tid. Når et avvikende spisemønster er etablert, kan det være vanskelig å avlære. Barn er avhengig av sine omgivelser. Foreldre følger barna gjennom vanskelige faser og blir lett en del av avvikende mønstre. Dette understreker betydningen av å ha et biopsykososialt perspektiv på spisevansker. God ivaretakelse av familien er en del av det helhetlige arbeidet som må inngå i spiseteamenes behandlingstilbud.
Hva inngår i utredning av spisevansker hos barn?
Videofluoroskopi, undersøkelse av svelgefunksjon
Behandling
I behandling av barn med spisevansker må en forsøke å finne frem til og behandle/fjerne de faktorene som motvirker spising og matglede. Videre er det viktig å tilrettelegge måltidene på en måte som gir barnet gode opplevelser og mestringsfølelse.
Faktorer som motvirker spising kan være både av fysisk og psykisk karakter.
Det kan være opplevelse av smerter og ubehag knyttet til spising, for eksempel ved oppkast eller forstoppelse. Det kan også være at barnet opplever ubehag eller redsel knyttet til å spise/drikke, fordi det har tilbud om mat med for vanskelig konsistens.
Dersom spisevanskene gir risiko for mangelfull ernæring, kan ernæring gjennom sonde være et godt hjelpemiddel. Les mer om gastrostomi og sonde.
Det kan også være psykiske eller psykososiale faktorer som motvirker spising og matglede. Det kan f.eks. hende at barnet har negative erfaringer og minner knyttet til spising og måltider, kanskje de har opplevd press eller tvang. Mange barn med spisevansker får føle at foreldrene er bekymret, og at atmosfæren i måltidene blir avhengig av hva de gjør og hvordan de agerer. Her har de voksne en viktig oppgave i å sette gode rammer for måltidene, gi barna opplevelse av mestring og kontroll, gi valgmuligheter og sørge for hyggelige samtaleemner. Gi minst mulig oppmerksomhet på hva og hvor mye barnet spiser.