22q11.2 duplikasjonssyndrom 

Årsaker 

22q11.2 duplikasjonssyndrom (22q11.2DupS) er en genetisk medfødt tilstand hvor det er en liten bit med ekstra arvemateriale (mikroduplikasjon) på den lange arm av det ene kromosom 22. Når man undersøker foreldre til personer med 22q11.2 duplikasjonssyndrom, kan man finne at en av foreldrene har tilsvarende (mikroduplikasjon), men disse foreldrene er vanligvis ikke klar over dette. Man antar at duplikasjonen er nedarvet hos omtrent 70% og nyoppstått hos 30% (Carter et al., 2022). Personer med en 22q11.2mikroduplikasjon har 50% risiko for å føre denne videre til sine barn. Vanligvis er det affiserte området på kromosom 22 med ekstra arvemateriale det samme området som mangler hos personer med 22q.11.2 delesjonssyndrom (også kjent som DiGeorges syndrom/Velocardiofacialt syndrom (VCFS)).   

Historie/forekomst 

Duplikasjonen ble beskrevet første gang i 1999 (Edelmann et al., 1999), og siden har i underkant av 500 tilfeller blitt beskrevet (Verbesselt, 2022). Det er svært stor variasjon i symptombildet hos personer med 22q11.2 duplikasjonssyndrom. Noen synes å kunne ha duplikasjonen uten at de har symptomer eller vansker av en slik grad at de trenger medisinsk eller spesialpedagogisk oppfølging. Derfor diskuteres det om 22q11.2 duplikasjonssyndrom er et syndrom eller om det skal regnes som en normalvariant (Carter et al., 2022).   

Det har vært rapportert en forekomst på 22q11.2Dup hos 1 av 1140 i den generelle befolkningen (Tucker et al., 2013). Når man utreder genetisk grunnet klinisk mistanke finner man høyere forekomst, en studie rapporterte funn av 22q11.2 duplikasjon hos 1 av 700 som var til utredning for forsinket utvikling eller andre medfødte utviklingsavvik (Carter et al., 2022; Ou et al., 2008). Den reelle prevalensen til 22q11.2Dup er vanskelig å etablere, noe som antakelig skyldes at mange bærere har en normal fenotype og dermed aldri gjennomgår genetisk testing. 

Duplikasjonen på 22q11 er kartlagt i betydelig mindre grad enn delesjonen (22q11.2 delesjon/DiGeorge), og forskningsfunnene som presenteres i denne teksten er i all hovedsak basert på små utvalg og bør tolkes med forsiktighet.  

Funksjonsvansker 

Kognisjon/generell utvikling 

Den store variasjonen i fenotypen til 22q11.2DupS vises også i kognitiv funksjon og evnenivå hos bærere av duplikasjonen. En del har en helt normal kognitiv utvikling, mens andre viser forsinket utvikling både språklig og motorisk. Noen viser et nedsatt evnenivå forenelig med generelle lærevansker eller psykisk utviklingshemning (Drmic et al., 2022; Verbesselt et al., 2022).  

ADHD 

Oppmerksomhetsvansker rapporteres hyppig blant barn og unge med 22q11.2Dup (Verbesselt et al., 2022). Prevalensen av ADHD diagnose i 22q11.2Dup er dog usikker, og anslagene viser stor grad av variasjon. Basert på kasusrapporter publisert frem til utgangen av 2020 er omfanget av ADHD i denne populasjonen estimert til 17%, mens en mer nylig studie har estimert forekomsten til å ligge nærmere 40% (Drmic et al., 2022).  

Autisme 

Estimater for forekomst av autisme i 22q11.2Dup populasjonen viser stor variasjon, fra 5-62% (Drmic et al., 2022). Det er med andre ord høyst usikkert hva den reelle forekomsten er. Når barn med 22q11.2.DupS viser symptomer på autisme uten å fylle kriteriene for diagnosen, ser det ut til at symptomene i større grad er knyttet til repetitiv og stereotypisk adferd fremfor sosial kommunikasjon. Dette mønsteret av symptomer står i kontrast til 22q11.2 delesjonssyndrom, hvor symptombildet oftere ser ut til å karakteriseres av vansker med sosial kommunikasjon, men der det ikke nødvendigvis ses repetitiv og stereotypisk adferd (Jhawar et al., 2021).   

Psykiske vansker 

En nyere studie identifiserte angstlidelser hos 20% i et relativt ungt utvalg (gjennomsnittsalder ~17 år) med 22q11.2Dup (Verbesselt et al., 2022), noe som tyder på en mulig forhøyet forekomst av angstlidelser i denne populasjonen. Enkelte studier finner imidlertid tilsvarende høye prevalenstall av angstlidelser hos unge voksne i normalbefolkningen (Gustavson et al., 2018) 

En enkeltstående studie fant lavere forekomst av psykoselidelser blant personer med 22q11.2 duplikasjon sammenlignet med den generelle populasjonen (Rees et al., 2014). Med utgangspunkt i dette ble det foreslått at duplikasjonen muligens representerer en genetisk beskyttelse for psykoseutvikling, på samme måte som delesjonen representerer en genetisk risikofaktor. Funnet har imidlertid ikke blitt reprodusert i senere studier. 

Somatikk 

Det er stor variasjon i somatiske funn ved syndromet, men man kan se en del symptomer som ligner dem som kan forekomme hos personer 22q11 delesjonssyndrom. Noen (omtrent 20%) kan ha medfødt hjertefeil, men en del av disse er milde og trenger ikke behandling (Carter et al., 2022). Gane- og svelgfunksjon kan også være affisert og en del små barn har ernæringsvansker. Forbigående svekket hørsel på grunn av væske i mellomørene er ikke uvanlig. Misdannelser i urinveiene sees oftere hos dem med duplikasjonen enn hos dem som ikke har noen uvanlige genetiske varianter (Carter et al., 2022).   

Aldersvariasjon/kjønnsforskjeller 

Det er foreløpig usikkert om det er noen systematiske kjønnsforskjeller i 22q11.2Dup populasjonen.  

Retningslinjer 

Gitt det til dels overlappende symptombildet mellom 22q11.2 delesjon og duplikasjon, anbefales det å følge kliniske retningslinjer for delesjonssyndromet, ettersom dette er betydelig bedre kartlagt (Wenger et al., 2016). 

Det ble i 2023 publisert oppdaterte anbefalinger for klinisk praksis for 22q11.2 delesjonsssyndrom; 

• For barn: Updated clinical practice recommendations for managing children with 22q11.2 deletion syndrome. Oskarsdottir et al. 2023 (Sciencedirect.com).
• For voksne: Updated clinical practice recommendations for managing adults with 22q11.2 deletion syndrome.Boot et al. 2023 (Sciencedirect.com).

Flere ressurser  

• Informasjon om diagnosen fra Frambu kompetansesenter: 22q11.2 duplikasjonssyndrom - Frambu 
• Den internasjonale 22q foreningen: The International 22q11.2 Foundation 

NevSoms forskningsprosjekt på 22q11 delesjon og duplikasjonssyndrom

NevSom startet i 2023 et forskningsprosjekt på 22q11.2 delesjon og duplikasjonssyndrom. Områder som kartlegges i denne studien er områder som har vært omtalt i vitenskapelig litteratur fra de 10 siste år på 22q syndromene, og omfatter blant annet kommunikasjon og språk, atferd, søvn og enkelte medisinske forhold. Les mer om prosjektet her: NevSoms forskningsprosjekt på 22q11.2 delesjon og duplikasjonssyndrom. 

Til NevSoms forside