Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge
Forskningsprosjekter på narkolepsi
”Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge” er et forskningsprosjekt om narkolepsi som drives av NevSom i samarbeid med flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Per sommer 2024 er det to doktorgradsstipendiater og en barne- ungdomspsykiater som jobber med forskjellige prosjekter om narkolepsi. Prosjektene er i ulike faser, og handler om forskjellige aspekter rundt narkolepsidiagnosen, blant annet hjernestruktur, søvnfenomener, følgesykdommer, psykososiale og innlæringsmessige problemer samt risikofaktorer.
Om narkolepsi
Narkolepsi er en nevrologisk søvnsykdom som vanligvis rammer 0.02-0.05 % av befolkningen. De viktigste symptomene på narkolepsi er ekstrem søvnighet på dagtid, katapleksi (forbigående tap av muskelkraft), forstyrret nattesøvn og hallusinasjoner og lammelser ved innsovning/oppvåkning. Etter svineinfluensa-pandemien, samt vaksinasjonen mot svineinfluensa (H1N1) med vaksinen Pandemrix høsten 2009, økte antallet av narkolepsi-tilfeller markant. Dette gjaldt spesielt blant Pandemrix-vaksinerte både i Norge og andre land.
Narkolepsiprosjektet ”Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge” inkluderer både barn og voksne med narkolepsi som har fått narkolepsi etter høsten 2009. Pasientens nærmeste familie tilbys også deltakelse i prosjektet. Her er en kort presentasjon av pågående prosjeter, og avsluttede doktorgradsarbeid.
Narkolepsi og Pandemrix
Årsaken til narkolepsi eller sammenhengen mellom Pandemrix-vaksinering og narkolepsi er ennå ikke kjent, men man mistenker sterkt at genetiske immunmarkører, blant annet såkalte vevstyper (HLA-typer) men også andre genetiske markører, er viktig. Videre er det mye som tyder på at miljømessige årsaker også spiller inn. Man antar at særlig genetisk "følsomme"/"sårbare" personer utvikler narkolepsi, mens andre er "beskyttet". Fordi så mange som tok vaksinen mot svineinfluensa utviklede narkolepsi, er man også usikker på om de Pandemrix-vaksinerte pasienter representerer en ny narkolepsitype sammenlignet med den sykdomstypen man kjente til før 2009. Man er derfor også usikker på om de Pandemrix-vaksinerte pasientene har samme symptomer, følgesykdommer, medisinbehov, hjelpebehov etc. som tidligere kjente behov ved narkolepsi.
Det økte antall narkolepsi-tilfeller etter Pandemrix-vaksinasjonen var høyst uventet. Norske myndigheter har i etterkant av dette derfor kategorisert narkolepsi som en prioritert sykdom å forske på, og en pasientgruppe å yte en spesiell innsats overfor.
NevSom fikk i den sammenheng i spesialoppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å holde overblikk over antallet nye narkolepsipasienter etter høsten 2009 i Norge, samt å følge opp personer med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix.
De narkolepsipasienter/familier som NevSom kjenner til og følger opp i forbindelse med dette spesialoppdrag, tilbys i tillegg å delta i forskningsprosjektet "Fenotype og patogenese ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge".
Deltakere så langt
Høsten 2023 har 160 personer med narkolepsi deltatt i NevSoms narkolepsiprosjekt. De har svart på forskjellige spørreskjemaer som har kartlagt symptomer, psykososiale forhold, medisinbruk med mer. Alle har gjennomgått søvnundersøkelsene aktigrafi, polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatenstest (MSLT) og fått tatt blodprøver. Noen har også tatt MR av hjernen. Pasienter og pårørende har fått undervisning om narkolepsi, to legesamtaler og en samtale med fokus på å avdekke eventuelle psykososiale tilleggsvansker, samt mestring og tilrettelegging i hverdagsliv, skole og jobb.
Innhenting av informasjon blant deltakerne i forskningsprosjektet
Det samles systematisk inn informasjon om narkolepsisymptomer, andre problemer/sykdommer, medisineffekt, livskvalitet, søvnundersøkelser samt MR-scanninger. Resultatene og prøvene blir analysert og lagret etter gjeldende regler. Bio-prøver (hovedsakelig blodprøver) blir oppbevart i prosjektets biobank. Prøvene brukes til analyser både i prosjektet hos NevSom og i nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Les mer om hva som skjer ved oppfølgings- og opplæringsopphold om narkolepsi.
Artikler fra prosjektet:
Cortical thickness and sub-cortical volumes in post-H1N1 narcolepsy type 1: A brain-wide MRI case-control study
Hilde T Juvodden, Dag Alnæs, Ingrid Agartz, Ole A Andreassen, Andres Server, Per M Thorsby, Lars T Westlye, Stine Knudsen-Heier. Sleep Med februar 2024
Pågående doktorgrader og forskningsprosjekt
Kristin Langdalen
uxlkphKristin Langdalen er lege under spesialisering i pediatri. Hun er ansatt som stipendiat ved NevSom fra mai 2021 og vil ta sin doktorgrad i prosjektet "Fenotype og patogenese av narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon i Norge."
Louise Frøstrup ser på elektrofysiologiske søvndata fra pasienter og deres nærmeste familiemedlemmer. Ved å bruke avansert datasignalbehandling og machine learning skal Louise lete etter spesifikke fenomener/signaler i søvndata (EOG, EEG og EMG). Dette kan potensielt gi informasjon om nye viktige sykdomsmarkører og risiko for å utvikle narkolepsi. Analyse av søvndata er tidkrevende for søvnteknikere, og derfor jobber prosjektet med utvikling av automatiske metoder for å optimalisere undersøkelsen av data.
Overlappende fenomener mellom ADHD og narkolepsi
Berit Hjelde Hansen
Berit Hjelde Hansen er barne- og ungdomspsykiater og overlege ved Nevsom. Hun undersøker forekomst av psykiatriske symptomer som angstlidelser, depresjon og ADHD symptomer hos pasienter med narkolepsi, og også på overlappende fenomener mellom psykoselidelser og narkolepsi. I sitt prosjekt ser hun på hvordan disse symptomene henger sammen innbyrdes, og også sammenhengen mellom psykiatrisk komorbiditet, kognitive vansker og fatigue hos pasienter med narkolepsi. Hun ser også på i hvilken grad disse symptomene henger sammen med grad av søvnighet på dagtid og søvnkvalitet på natt.
Avsluttede doktorgrader
En immunogenetisk tilnærming for å forstå sykdomsrisiko i vaksinert individer
Rannveig Viste
ravistRannveig Viste har sett på ulike immunogenetiske faktorer som kanskje kan synliggjøre hva som øker/minsker risikoen for å utvikle narkolepsi. Hvis man kan identifisere personer med økt risiko, kan man kanskje behandle disse på et tidlig tidspunkt slik at utviklingen av narkolepsi kan forebygges eller bremses. I denne fasen av arbeidet holder Rannveig på å analysere og skrive om data, som består av blant annet søvnundersøkelser, spørreskjema og blodprøver fra pasienter og deres nærmeste slektninger.
Rannveig Viste disputerte med sin avhandling "Narcolepsy after the H1N1 pandemic – an immunogenetic approach for understanding post-H1N1 narcolepsy type 1 pathogenesis", i desember 2023. Les om disputasen her.
Rannveig Vistes e-post: ravist@ous-hf.no
Hilde Therese Juvodden
Patogenesen til narkolepsi etter H1N1-vaksinasjonen – en studie med fokus på MR og immungenetikk
hiljuvHilde Therese Juvodden disputerte for sin doktorgrad høsten 2019. I sin forskning ser hun på ulike typer bildediagnostikk både hos narkolepsipasienter og deres nærmeste slektninger. Noen av bildeundersøkelsene ser på strukturen i hjernen mens andre ser på hvilke deler av hjernen som er aktiv ved ulike oppgaver, og om dette kan være forskjellig hvis man sammenligner pasienter og friske. Hilde har analysert resultater som har blitt publisert i internasjonale tidsskrifter i sin PhD.
Hilde jobber nå videre som postdoc i Narkolepsiprosjektet med forskning som er en videreførelse av doktorgraden. Det blir forsket videre med ulike typer bildediagnostikk på narkolepsipasienter og deres familier, men også andre søvnsykdommer som Kleine-Levin syndrom, idiopatisk hypersomni og insomni. Hilde har fått Young Investigator Award fra World Sleep 2022 for forskning på hvordan noen deler av hypothalamus kan være større hos narkolepsipasienter.
Film om forskningen
Hilde Juvodden forteller om sin forskning på narkolepsi og hvordan humor påvirker personer med søvnforstyrrelsen narkolepsi annerledes enn friske. (7 minutter.) Se den her.
Fenotype, patogenese og livskvalitet ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon
Sebjørg Hesla Nordstrand
Sebjørg Hesla Nordstrand disputerte for sin doktorgrad “Fenotype, patogenese og livskvalitet ved narkolepsi etter H1N1-vaksinasjon»i oktober 2020. Les om disputasen her.
Nordstrand har sett på følgesykdommer, psykososiale problemstillinger og livskvalitet hos personer med narkolepsi. Hun har gitt en generell beskrivelse av sykdomsbildet. For å oppnå dette har hun brukt spørreskjema, intervjuer, søvnundersøkelser og medisinske undersøkelser. Noen av pasientene har blitt fulgt opp over tid. Hun ønsket med sitt arbeid å kartlegge om pasientene i prosjektet har et annerledes klinisk bilde fra det som er beskrevet tidligere ved narkolepsi.
Masteroppgave
Mange med narkolepsi faller utenfor arbeidslivet
Frida Hovland
Med utgangspunkt i NevSoms forskningsprosjekt på narkolepsi, har Frida Hovland skrevet masteroppgave om hvordan medikamentell behandling ved narkolepsi påvirker blant annet arbeidstilhørighet. Hun har sett på data fra107 personer med narkolepsi. Mange har falt utenfor arbeidslivet, men Hovland fant ikke årsaken til dette.
Kontaktpersoner
Les mer om prosjektet: 160 pasienter inkludert i NevSoms narkolepsiprosjekt
Les mer om hva som skjer ved oppfølgings- og opplæringsopphold om narkolepsi