Respiratorbehandling etter hjertestans
Denne studien vil fastslå om 24 timers behandling med mild hyperkapni hos pasienter som respiratorbehandles etter hjertestans gir bedre nevrologisk funksjon 6 måneder etter hjertestans
Om studien
Dette forskningsprosjektet gjennomføres for å avklare om det er best å heve karbondioksidnivået i blodet til PaCO2 6,7-7,3 kPa (mild terapeutisk hyperkapni) eller holde det lavere (PaCO2 4,7-6 kPa) det første døgnet etter hjertestans.
Denne studien er initiert av forskere i Australia (Australian and New Zealand Intensive Care Research Centre), og pågår ved flere sykehus i verden.
Mer informasjon om studien finnes her:
https://www.monash.edu/medicine/sphpm/anzicrc/research/tame-rct.html
Vitenskapelig tittel
Sammenlikning av to karbondioksidnivå under sykehusbehandling etter hjertestans
Les mer om studien
Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 4/2/2018
Hvem kan delta?
Bevisstløse pasienter som innlegges etter plutselig hjertestans utenfor sykehus ved OUS Ullevål inkluderes i denne studien.
Pårørende informeres om studiedeltagelse og bes om midlertidig samtykke.
Endelig samtykke innhentes fra pasientene som overlever i etterkant.
Hva innebærer studien?
Studien innebærer at man trekker lodd om å bruke pustemaskin, eller respirator, på en av to forskjellige måter:
- Enten justeres respiratoren til en lavere pustefrekvens som gir et høyere nivå av karbondioksid i blodet (mild terapeutisk hyperkapni),
- eller en høyere pustefrekvens som gir et lavere nivå av karbondioksid.
Vi vet ikke hvilken av disse to måtene å stille inn pustemaskinen (respiratoren) på som gir best beskyttelse av hjernen etter hjertestans.
Alle som er inkludert i studien trenger respiratorbehandling, all annen behandling blir den samme.
Studien innebærer også at du vil bli kontaktet etter henholdsvis 6 måneder og 2 år for oppfølging.
Vær oppmerksom
Ved å bruke mild terapeutisk hyperkapni som behandling ønsker vi å utnytte en velkjent mekanisme i kroppen hvor et høyerekarbondioksidnivå i blodet får blodgjennomstrømningen i hjernen til å øke. Det er likevel ikke sikkert at bedre blodgjennomstrømning til hjernen gir mindre hjerneskade etter hjertestans.
Mulige fordeler er å få tilgang til en ny behandlingsmetode som vi tror er bedre enn standard behandling, samt mulighet for ekstra oppfølging ved 6 måneder og 2 årskontroll.
Vi vet ikke om noen ulemper med den nye behandlingen, men å være deltager i en forskningsstudie kan av mange oppleves som en ekstra belastning i seg selv.
Vi kan heller ikke være sikre på at den nye behandlingen er bedre enn standard behandling.
Relevant for
Kontaktinformasjon
Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus.