Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Oslo universitetssykehus
Ryggen og hjernen til en fysisk sterk person

Anabole steroider og effekter på hjerne og atferd

Dette er et longitudinelt forskningsprosjekt som undersøker effekter av langvarig bruk av anabole-androgene steroider på hjerne, kognisjon og følelser.

Om prosjektet

Det har lenge vært påvist at bruk anabole-androgene steroider (AAS) har skadelige effekter på fysisk og mental helse, men det har i mindre grad vært kjent hvordan langvarig AAS-bruk påvirker hjernehelse. I forskningen vår inngår omfattende undersøkelser som inkluderer gjentatte hjerneskanninger og undersøkelse av kognitiv funksjon, hjerte- og blodåre-undersøkelse, hormoner og inflammasjonsmarkører samt mål på personlighet og psykisk helse. Målet med studien er å bring ny kunnskap om hvilke faktorer som påvirker hjernehelse og utgjør risiko for andre komplikasjoner ved bruken. Prosjektet er et karrierestipend fra Helse Sør-Øst som vi mottok i 2020 og har dekket lønn og prosjektmidler til prosjektleder Astrid Bjørnebekk i 4 år og postdoktor Morgan Scarth i 3 år. Studien er tverrfaglig av karakter og er et samarbeid med flere miljøer på sykehuset og Universitetet i Oslo.

Hva har skjedd i 2024?

I 2024 har to stipendiater disputert, og en tredje har levert sin avhandling. Vi har publisert 8 artikler og flere er innsendt. Stipendet har også muliggjort planlegging av en ny oppfølging av deltagerne, inkludert arbeid med søknader til etisk komite og personvern ved OUS.

I 2024 publiserte vi åtte artikler med særlig fokus på hjerte- og karhelse, men også søvnproblemer relatert til AAS-bruk. Psykologiske mekanismer og AAS-avhengighet M Scarth forsvarte i februar sin doktoravhandling «Cognitive and psychological mechanisms of anabolic androgenic steroid dependence», der hun undersøkte kognitive og psykologiske mekanismer knyttet til AAS-avhengighet i ulike populasjoner, inkludert mannlige og kvinnelige vektløftere og pasienter i rusbehandling. Funnene viste at økt psykologisk belastning, svekkede selvreguleringsevner og sosialkognitive utfordringer kan utgjøre en risiko for AAS-avhengighet. Særlig høy psykologisk belastning ble observert hos kvinner som brukte eller tidligere hadde brukt AAS. Disse funnene har viktige implikasjoner for forebygging og behandling.

Kardiovaskulære effekter av AAS-bruk

Flere av årets artikler omhandlet kardiovaskulær helse. H.C. Henriksen forsvarte i juni sin avhandling om behandlingsaspekter ved langvarig AAS-bruk. I en artikkel fra 2024 ble sammenhengen mellom AAS-relaterte helseproblemer og bruk av helsetjenester undersøkt. Deltagerne gjennomgikk hjerteundersøkelse, blodprøver og blodtrykk, og svarte på spørreskjema om deres kontakt med helsevesenet i forbindelse med AAS-relaterte helseplager. Funnene viste at 54% aldri hadde oppsøkt behandling for AAS-relaterte plager. De som hadde oppsøkt helsevesenet hadde høyere forekomst av kardiovaskulær patologi som dyspné, hypertensjon og forstørret hjerte med redusert pumpefunksjon. Likevel hjertepatologi var også vanlig blant de som aldri hadde oppsøkt helsehjelp, der halvparten av disse hadde symptomer på hjertesykdom eller udiagnostisert hypertensjon. Vi vet at enkelte hjerteproblemer kan være asymptomatiske og funnene understreker at regelmessig blodtrykksmåling og at ekkokardiografi er avgjørende for tidlig diagnostikk av hjerte- og karsykdom som man vet forekommer hyppig ved bruk av AAS.

H.M. Tungesvik undersøker i sin ph.d. karfunksjon hos AAS-brukere. I en studie ble flow-mediert dilatasjon (FMD) og karotisreaktivitet (CAR%) målt som indikatorer for vaskulær helse. AAS-brukere hadde signifikant redusert karfunksjon sammenlignet med tungt styrketrenende kontrollpersoner, noe som kan være et tidlig tegn på økt risiko for vaskulær sykdom.

Vi har også publisert funn på sammenhengen mellom AAS-bruk, hjertefunn og betennelsesmarkører knyttet til hjertefunksjon. Funnene viste at AAS-brukere hadde høyere nivåer av visse inflammasjonsmarkører som var assosiert med hjertefunn hos aktive brukere. Disse markørene er kjent for å være involvert i utvikling av koronararteriesykdom, og funnene peker på at dette kan være en mekanisme bak AAS-relatert hjertepatologi.

Søvnforstyrrelser og AAS-bruk Søvnproblemer er en vanlig klinisk observasjon ved AAS-bruk, men få har undersøkt dette systematisk. Vi undersøkte søvnkvalitet til 68 AAS-brukere og 58 styrkematchede kontroller. Resultatene viste at AAS-brukere hadde dårligere søvnkvalitet i alle søvnstadier unntatt innsovningsfasen. Verst var søvnkvaliteten i perioder mellom bruk, når testosteronnivåene var lave. Dette tyder på at hormonelle svingninger påvirker søvnreguleringen.

Oppsummert

Funnene gir ny innsikt i helserisikoer forbundet med AAS-bruk, særlig relatert til kardiovaskulær helse, psykologiske mekanismer og søvnforstyrrelser, og understreker viktigheten av tidlig diagnostikk og bedre oppfølging av brukere for å forebygge alvorlige helsekonsekvenser.

Et bredt spekter av metoder benyttes for å undersøke sammenhenger mellom disse faktorene, deriblant hjerneavbildningsteknikker, nevropsykologisk undersøkelse og spørreskjemaer.

Ved å benytte avanserte hjerneavbildningsteknikker kan vi undersøke karakteristiske trekk ved hjernens utseende (grå og hvit substans). Ikke minst er vi interessert i å se om langvarig bruk fører til større endringer i hjernens struktur enn hva som normalt er forventet.  Vi får også informasjon om hvordan  hjernens aktivitetsmønstre påvirkes av AAS-bruk, og om AAS-bruk påvirker blodgjennomstrømning i hjernen. 

I samarbeid med kardiologer ved OUS innebar del 2 av studien også en hjerteundersøkelse. I tillegg til verdifull kunnskap om hvordan AAS-bruk påvirker hjertet, bidro undersøkelsene til å utforske sammenhenger mellom hjernestruktur og funksjon, kardiovaskulære faktorer, atferd og andre biomarkører.

Deltakerer inkludert i prosjektet er

  1. Tidligere og pågående brukere av anabole steroider (minst ett år samlet bruk)
  2. Menn som bruker mye tid på styrketrening, men som ikke har erfaring med bruk av anabole steroider.

I perioden 2013–2015 gjennomførte vi en omfattende tverrsnittsundersøkelse på langtidskonsekvenser av AAS-bruk på hjerne og atferd av 159 menn bestående av tidligere  og pågående AAS-brukere og ikke-brukende vektløftere.

Flere mål fra studien viser forskjeller mellom AAS-gruppen og kontrollgruppen, både når det gjelder hjernestruktur og aktivitetsmønster, kognisjon og mål på psykisk helsetilstand. Funnene peker mot at lengre tids AAS-bruk påvirker hjernens helse.

I perioden 2017–2020 ble mange av deltagerne som deltok i tverrsnittsundersøkelsen undersøkt på nytt 3–4 år etter inklusjon. Dette har ikke vært gjort tidligere i Norge eller andre steder, og vil gi sikrere resultater om hvordan AAS-bruk påvirker hjerne- og atferdsmål.

Vi fikk mulighet til å studere endringer i kognitiv funksjon, vevstap i grå og hvit substans, og atferdsmål. Vi har og samarbeidet med kardiologer om en hjerteundersøkelse, og tatt blodprøver for å lete etter biomarkører som kan ha sammenheng med funn på hjerne, hjerte og kognisjon.

Vi har også hatt en nyrekruttering av deltakere i denne perioden.

Bruk av anabole-androgene steroider (AAS) begynte å spre seg i den generelle befolkningen på 1980-tallet. Til tross dette er vår kunnskap om langsiktige konsekvenser av AAS-bruk fortsatt begrenset. Tidligere har vi undersøkt langtidsvirkninger av AAS-bruk på hjerne, hjerte og atferd hos 250 menn, inkludert både tidligere og nåværende AAS-brukere samt vektløftere uten AAS erfaring. Flere av målene i studien viser forskjeller mellom AAS-brukere og kontrollgruppen. Nå ønsker vi å undersøke disse forholdene igjen, 6 år etter sist undersøkelse.

Vi inviterer deg til å delta i en ny oppfølgingsundersøkelse. Undersøkelsene vil inkludere hjerteultralyd, magnetisk resonanstomografi (MR) av hjerne og kropp, oppgaveløsning, blodprøver og spørreskjemaer. Hensikten med denne studien er å forstå de langsiktige helsekonsekvensene av AAS bruk både på mental helse, hjerte- og hjernehelse. Ved å samle inn ulike typer helsedata, håper vi å kunne bidra med kunnskap som om hvordan disse faktorene henger sammen, og hvorfor noen er mer sårbare for de skadelige effekter av AAS enn andre.

Det tverrfaglige designet gir en helhetlig forståelse av AAS-bruk og dets konsekvenser, mens det longitudinelle perspektivet gir innsikt i endringer over tid. Biomarkører i blodet vil blant annet belyse hvordan hormonelle svingninger henger sammen med mental helse, og vi vil undersøke markører for kardiovaskulær helse og aldring. Det overordnede målet er å redusere skadeomfanget AAS-bruk kan forårsake individ, pårørende og samfunn.

Vi er i gang med en ny rekke undersøkelser, se «Del 3».

Forskningsprosjektet inngår i Forskningsgruppe for anabole-androgene steroider.

Se publikasjoner fra forskningsgruppen her.

Underprosjekter

Nyheter fra prosjektet

Astrid Bjørnebekk

Forsker, ph.d.

askrbj@ous-hf.no
94 14 06 25

Innholdet på nettsiden forvaltes av RusForsk.

  • Innholdseier: Espen Ajo Arnevik
  • Sideredaktør: Erlend M. Aas
  • Illustrasjon: @MattiasKarlen
Sist oppdatert 28.02.2025