Hvordan påvirker bruk av anabole-androgene steroider hjernen?

​Hvordan påvirker anabole-androgene steroider (AAS) hjernen, og hvilke mekanismer ligger bak utvikling av avhengighet? Dette er hovedspørsmålene forsker Astrid Bjørnebekk stiller i forskningsprosjektet «Long term Anabolic-Androgenic Steroids use - brain effects and mechanisms behind dependence»

Hun har i flere år ledet Forskningsgruppen for anabole-androgene steroider på OUS. Gjennom samarbeid med flere fagmiljøer har det blitt samlet inn data på AAS-brukere og vektløftere som ikke har erfaring med AAS på et bredt spekter av hjerne, helse og atferdsmål.

- Da vi startet var det svært lite kunnskap om hvilke konsekvenser langvarig AAS-bruk har på hjernens struktur og funksjon, og den første store studien på feltet var det vi som stod for. Det har blitt en økt interesse for dette nå. Det finnes en del dyre- og cellekulturstudier, men fremdeles er det kun en håndfull studier som har undersøkt dette blant AAS-brukere, forteller Bjørnebekk.

Nå har forskningsprosjektet fått innvilget karrierestipend fra Helse Sør-Øst, hvilket betyr at Bjørnebekk kan fortsette arbeidet i fire nye år og ansette en Phd-stipendiat.

- Det er helt fantastisk. Det er mange som har gjort en kjempeinnsats med å samle inn så mye data over så lang tid, og det er på en måte nå moroa begynner. Nå kan vi dypdykke i dette materialet og undersøke sammenhenger mellom ulike typer hjerne-, helse- og atferdsdata. Jeg er veldig glad for at HSØ ser nytten i dette, sier forskeren.

Mer åpenhet og forebygging

Bjørnebekk forteller at bruk av AAS kan føre til omfattende medisinske og psykiske konsekvenser. Likevel er det store kunnskapshull i hvor godt helsepersonell er kjent med effekter av AAS. Mange AAS-brukere har, delvis som en konsekvens av dette, liten tillit til helsepersonell fordi de opplever at de mangler generell kunnskap om AAS-bruk og potensielle bivirkninger.

- Studier har vist at halvparten av brukerne sjuler AAS-bruken for behandlende leger. Jeg håper forskningen vil føre til økt forståelse, åpenhet og kunnskap om tematikken blant helsepersonell. Økt kunnskap kan også ha en forebyggende effekt. At unge menn som lurer på om de skal ta en «AAS-kur», skjønner at det er andre og kanskje tyngre aspekter enn kviser og brystvekst som bør veies inn.

Påvirker hjernen

Datamaterialet som er samlet inkluderer blant annet ulike typer hjerneavbildningsdata, kognitive og sosialkognitive data, mål på hjerte- og blodårefunksjon, hormondata og andre markører i blod, informasjon om psykisk helse, opplevde bivirkninger, rusmiddelbruk og søvnkvalitet. Maskinlæringsteknikker er anvendt for å estimere biologisk hjernealder på deltagerne, og vil sees i sammenheng med andre helse- og atferdsdata.

- Det er viktig å finne ut hvilke konsekvenser flerårig inntak av AAS har for hjernen. Hjernehelse kan ha stor betydning for din psykiske helse og livskvalitet når du blir eldre, forklarer Bjørnebekk.

AAS passerer lett blod-hjernebarrieren og tas i mengder som i gjennomsnitt er 20 ganger høyere enn det en selv produserer. Man vet at AAS kan påvirke tanker og atferd, og vi vet nå at også hjernen påvirkes.

- Vi har et spesielt fokus på å forstå hvorfor noen opplever flere negative konsekvenser ved bruk enn andre, og utvikler avhengighet der bruken fortsetter og kanskje eskaler til tross for uønskede bivirkninger. Dette kan være medisinske, psykiske og sosiale konsekvenser, og det er viktig å forstå mekanismene bak for å kunne sette inn tidlige tiltak. På denne måten kan vi hjelpe avhengige AAS-brukere som ønsker å stanse bruken, avslutter Astrid Bjørnebekk.