Derfor ble oppfølgingstilbudet etter overdose ikke benyttet

1. januar 2022 trådte Nasjonalt pasientforløp for oppfølgning etter overdose i kraft. Gjennom dette skal det tilbys akutte oppfølgingstjenester i spesialisthelsetjenesten etter overdose. I 2018 innledet rusakuttmottaket og ambulansetjenesten ved Oslo Universitetssykehus et samarbeidsprosjekt hvor de nettopp opprettet et slikt tilbud. Likevel benyttet svært få overdosepasienter seg av tilbudet, og etter et drøyt år sluttet de helt å komme.

- Vi hadde i utgangspunktet en annen studie, der vi rekrutterte deltagere blant de som kom til rusakuttmottaket med overdose. Når etter hvert pasientene sluttet å komme syntes vi dette var interessant, i lys av hvor mye ressurser som var lagt inn i dette, og at dette var noe alle parter ønsket å få til. Med innføringen av Nasjonalt pasientforløp for oppfølgning etter overdose mente vi det var relevant for flere å lære av hva som ikke fungerte hos oss, forteller forsker Eline Borger Rognli som ledet studien hos RusForsk.

Hun mener det er viktig å lære av de eksemplene og tjenestene hvor ting ikke ble som forventet.

- Vi evaluerer for å lære, slik at vi kan gjøre det bedre neste gang. Endringer igangsettes hele tiden i helsetjenesten. Noen er vellykkede, andre ikke. Endringer er ressurskrevende, og man har liksom bare fått til halve jobben hvis man har planlagt og igangsatt endringen, men ikke sikret at den nye praksisen faktisk etablerer seg. Det er imidlertid sjelden at man har tid og ressurser til å undersøke skikkelig hvorfor ting ikke funker, sier hun.

Personer som våkner etter overdose er på mange måter en uvanlig pasientgruppe. Selv om det er en dramatisk hendelse hvor de nesten mister livet, er det mange som ikke er klare for å gjøre store endringer med en gang etterpå.

- En del ønsker å fortsette som før, eller deres fokus er mer her-og-nå. De orker ikke å tenke langt framover. Det å tenke behandling, store endringer langt inn i framtiden kan bli for mye, forteller Borger Rognli.

Vanlig praksis etter at ambulansetjenesten gir motgift er at de forsøker å motivere pasienten til å bli med til et eller annet sted, der den som har hatt overdose kan ivaretas. Det er imidlertid ikke alle som ønsker å bli med ambulansen videre. Det må ambulansepersonalet respektere. 

- Fra et helse-perspektiv er det ønskelig å få den som har hatt overdose til et sted man kan overvåke helsetilstanden og kanskje få koblet på noe mer hjelp og støtte. Vi vet at det å ha én overdose er en stor risikofaktor for å få flere overdoser, og for å få overdose med dødelig utgang. Så dette er jo en pasientgruppe vi bør strekke oss langt i å hjelpe, nettopp for å forebygge overdosedød, sier forskeren.

Gjennom kvalitative intervjuer med representanter fra rusakuttmottaket, ambulansetjenesten og brukergruppen, ble det avdekket fem tematiske områder som forklarte hvorfor tilbudet ikke ble benyttet:

1) Det var utilstrekkelig informasjon om tilbudet både hos ambulansetjenesten og blant de som skulle ta imot pasientene på rusakuttmottaket. Ingen av representantene fra brukergruppen som ble intervjuet hadde hørt om tilbudet. 2) Kriteriene for inntak var uklare. I utgangspunktet skulle samarbeidet dreie seg om rene opioidoverdoser, eventuelt opioiddominerte overdoser, men å avgjøre hva som var hva viste seg vanskelig i praksis. Det var også uklart om den somatiske avklaringen skulle gjøres på legevakt eller ved Rusakuttmottaket 3) Disse uklarhetene vanskeliggjorde og kommunikasjonen mellom ambulansetjenesten og Rusakuttmottaket.

4) Oppfølgingstilbudet var bare delvis sammenfallende med brukernes egne ønsker. Utover livreddende hjelp med motgift dreiet dette seg om å få dekket grunnleggende behov og på omsorg etter oppvåkning: En seng å sove i, mat, drikke, en dusj og sårstell. 5) I tillegg var innleggelse på rusakuttmottaket potensielt forbundet med sanksjoner. Dette handlet om at brukerne kunne bli fratatt rusmidler ved inntak, og at innleggelse ved rusakuttmottaket medførte dokumentering i samme journalsystem som det som benyttes av spesialisthelsetjenestens poliklinikker og døgnseksjoner, med mulige konsekvenser for øvrig behandling dersom overdosen ble kjent. 

- Det er noen uklarheter i det nasjonale pasientforløpet etter overdoser og mulige utfordringer i samarbeidet mellom ambulansepersonell og TSB som bør avklares når liknende tiltak skal settes i gang andre steder. Studien er relevant for andre som skal etablere akutt-tilbud etter overdoser, sier Borger Rognli.

Hun mener studien har relevans utover TSB.

- For de som jobber i helsetjenesten der man skal gjøre endringer i måten å jobbe på, så tror jeg man kan få noen nyttige tanker, og kanskje inspirasjon til å stille seg selv noen nyttige spørsmål, ved å lese denne studien, avslutter hun.