Givende resultater og krevende dilemmaer

- Inntil nå har vi ikke hatt forskningsbasert kunnskap om klinkernes syn på og erfaringer med heroinassistert behandling (HAB) i Norge. Det er også begrenset med publiserte studier om kliniske erfaringer med HAB internasjonalt.

Det forklarer Rune Ellefsen, forsker ved RusForsk. Sammen med kollegaer har han gjennomført en studie som har undersøkt klinikernes erfaringer med HAB og hva de opplever som mest givende og krevende ved å jobbe med denne nye behandlingsformen. Forskningsartikkelen er nå publisert i tidsskriftet Harm Reduction Journal.

- Målet var å få et overblikk over hva som utpekte seg som de mest utfordrende og de mest positive sidene ved å jobbe med denne behandlingen i Norge, sier Ellefsen.

Studien er basert på 23 kvalitative dybde-intervjuer med 31 ansatte i de to HAB-klinikkene i Oslo og Bergen. Blant disse var sykepleierne største gruppen, men også leger, sosionomer og andre faggrupper deltok i intervjuene.

Spenninger og dilemmaer

Studien viser tydelig tre aspekter ved HAB som skilte seg ut som mest givende og tre sider ble opplevd som spesielt krevende, slik klinikerne erfarte det. Det mest givende var å være vitne til positive behandlingsresultater i form av skadereduksjon; å kunne tilby helhetlig omsorg; og å ha et positivt klinikkmiljø og gode relasjoner til pasientene.

Det spesielt utfordrende var knyttet til dosering av medisinsk heroin og risiko for overdose; håndheving av regler og håndtering av aggresjon; og vanskeligheten med å få i gang behandling utover medisinering og skadereduksjonstiltak.

- De givende og utfordrende aspektene ved å tilby HAB overlappet og var tidvis motstridende, noe som reflekterer spenningene og dilemmaene i klinikernes arbeid. Det ble dessuten rapportert at utfordringene varierte mellom ulike pasientundergrupper, der de mest ustabile pasientene var mer utfordrende, forteller Ellefsen.

Studien viser hvordan klinikerne kontinuerlig møter dilemmaer og vanskelige valg hvor de må veie hensynet til pasientenes ønsker og tilfredshet opp mot hensynet til sikkerhet og medisinsk forsvarlighet. De HAB-ansatte møter pasientene flere ganger daglig slik at disse avveiingene må gjøres kontinuerlig.

- Derfor framstår det spesielt viktig å tilby klinikerne opplæring eller trening for å navigere og håndtere de iboende spenningene i HAB. Dette er viktig både for å sikre at behandlingen forblir pasientsentrert og at de ansatte får tilstrekkelig støtte i de daglige utfordringene som kjennetegner HAB avslutter Rune Ellefsen.

HAB-evaluering

Heroinassistert behandling (HAB) er en substitusjonsbehandling for personer med alvorlig heroinavhengighet. Behandlingen innebærer at pasientene får forskrevet og inntatt medisinsk heroin (diacetylmorfin) under tilsyn av helsepersonell i kontrollerte omgivelser. Pasientene får også tilbud om annen helsehjelp og sosial støtte på HAB-klinikken. I 2022 ble HAB etablert i Norge som et femårig prøveprosjekt i Oslo og Bergen.

Forskningsprosjektet som følger HAB i Norge er ledet av SERAF (Universitetet i Oslo), i samarbeid med RusForsk (Oslo Universitetssykehus), Bergen Addiction Research (BAR) (Helse Bergen), Center for Rusmiddel Forskning (CRG) (Århus universitet) og brukerorganisasjonen ProLAR Nett.

RusForsk leder evalueringsstudien som blant annet skal kartlegge holdninger og erfaringer til HAB blant pasienter, pårørende og ansatte.