Heroinassistert behandling - et uttrykk for større narkotikapolitiske omveltninger

Bruk av heroin for behandling av personer med opioidavhengighet er nytt i Norge. Etter politiske vedtak fikk Norge sine to første «heroinklinikker» i 2022, i Oslo og Bergen. En ny forskningsartikkel viser endringene i hvordan offentlige myndigheter har tilnærmet seg «narkotikaproblemet» fra 1960-tallet og fram til i dag, med spesiell oppmerksomhet mot heroinavhengighet og debatten om heroinklinikkene. 

Artikkelen er nå publisert i tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Studien presenterer først hvilke forståelser av «narkotikaproblemet» som har dominert i ulike tidsperioder fra 1960-tallet og fram til i dag, ved å vise hvordan illegale narkotiske rusmidler og de som bruker dem blir forstått av statlige myndigheter og i gjeldende politikk. Hvilken forståelse som dominerer er avgjørende for hvilke samfunnsmessige reaksjoner som blir ansett nødvendige for å håndtere problemet.

Illustrasjon: RusForsk, OUS

Tre ulike forståelser av narkotikaproblemet har eksistert side om side helt siden 1960-tallet og fram til i dag. Det som har endret seg underveis er hvilken forståelse som har hatt størst gjennomslagskraft. Blant de synligste endringene var den dramatiske dominansen til den strafferettslige forståelsen på 1980 og 1990-tallet, og den senere framveksten av helsebegrunnede skadereduksjonstiltak og det medisinske feltets økende innflytelse i narkotikapolitikken og rusbehandlingen. Dette har senere bidratt til å styrke posisjonen til den medisinske forståelsen. Den medisinske forståelsens økende gjennomslagskraft har sannsynligvis vært en viktig grunn til at HAB kunne få oppslutning og bli etablert. 

I den narkotikapolitiske debatten innebærer en kursendring «fra straff til hjelp» i hovedsak at de medisinske og sosialfaglige forståelsene og reaksjonene skal brukes mer og heller enn de strafferettslige. HAB er et tydelig eksempel på en slik endring når medisinsk heroin tilbys i kombinasjon med psykososial bistand til heroinavhengige i helsevesenet, som alternativ til straffeforfølgelse.

Artikkelen viser videre at tre helt ulike tilnærminger til behandlingen av heroinavhengighet kom til syne i den politiske debatten om heroinklinikker i perioden fra 2007 til 2022.

Illustrasjon: RusForsk, OUS

Den tydeligste endringen i perioden var at den humanistiske tilnærmingen fikk økende politisk gjennomslagskraft i takt med de politiske partienes og nasjonale mediehusenes oppslutning om denne og uttrykte støtte til HAB.

Den medisinske forståelsen av narkotikaproblemet hadde fått større gjennomslag i narkotikapolitikken da debatten om heroinklinikkene for alvor kom på den politiske dagsorden i 2007. Det er vanskelig å se for seg at det ville vært mulig å få gjennomslag for HAB lenge før dette, da HAB først ble et politisk tema. Det var først i tiåret etter dette at debatten om rusreform, kritikk mot straffens negative omkostninger og kravet om en mer liberal narkotikapolitikk virkelig slo igjennom i den politiske debatten. Dette endret i stor grad det narkotikapolitiske landskapet og var sannsynligvis avgjørende for at HAB kunne få politisk oppslutning og åpne i 2022.

Rune Ellefsen er en av flere forskere ved RusForsk som er involvert i følgeforskning om HAB. Følgeforskningen ledes av SERAF (Universitetet i Oslo) i samarbeid med RusForsk (Oslo Universitetssykehus), Bergen Addiction Research (BAR) (Helse Bergen), Center for Rusmiddel Forskning (CRF) (Århus Universitet) og brukerorganisasjonen proLAR Nett​.