Slipper jaget etter neste dose

Heroinassistert behandling (HAB) er en substitusjonsbehandling for personer med alvorlig heroinavhengighet. Behandlingen innebærer at pasientene får forskrevet og inntatt medisinsk heroin (diacetylmorfin) under tilsyn av helsepersonell i kontrollerte omgivelser. Pasientene får også tilbud om annen helsehjelp og sosial støtte på HAB-klinikken. I 2022 ble HAB etablert i Norge som et femårig prøveprosjekt i Oslo og Bergen.

Som en del av sitt mastergradsprosjekt, og i samarbeid med RusForsk, gjennomførte Tiril Kyrkjebø-Urheim og Christina Dahl Andersen en kvalitativ studie, hvor de intervjuet seks av de første pasientene som starter med HAB i Bergen. Formålet med studien var å få kunnskap om hvordan pasientene opplevde at heroinassistert behandling påvirket livskvaliteten deres. Pasientene ble intervjuet to ganger hver, etter én og seks måneder i behandling, for å utforske hvordan pasientenes opplevelser av livskvalitet endret seg.

Mastergradsarbeidet har nå blitt til en forskningsartikkel som er publisert hos Sykepleien Forskning.

- Pasientene opplever å få bedre livskvalitet av å være i HAB. De slipper rusjag, altså det at hele tilværelsen dreier seg om å skaffe neste dose. Det kan innebære å ty til kriminalitet for å få penger til å kjøpe dosen, ha abstinenser og måtte oppsøke rusmiljøet og utsette seg for risiko for fysisk og psykisk mishandling. De slipper dette og får medisinsk heroin i trygge rammer, noe som gir livene deres mer forutsigbarhet og stabilitet, forklarer de to artikkelforfatterne.

Foto: Privat

På den andre siden viste også resultatene fra studien at det var aspekter ved behandlingen som ikke møtte pasientenes ønsker og behov, og som dermed kunne påvirke livskvaliteten negativt.

- Dette dreier seg blant annet om ufrivillig nærvær i klinikken med andre i rusmiljøet, og å møte sanksjoner og ignoranse hos de ansatte. Dessuten er det krevende for mange å møte opp i klinikken to ganger daglig hele året, forteller de.

Stort potensial for det psykososiale

Samtidig med masteroppgavearbeidet jobbet begge som sykepleiere; Kyrkjebø-Urheim på Akuttposten i Mottaksklinikken, og som forskningssykepleier på Akuttmottaket i Helse Bergen, mens Dahl Andersen hadde delt stilling som sykepleier på HAB-klinikken i Bergen, og som forskningssykepleier i Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.

De mener resultatene fra studien tilsier at man bør unngå et for ensidig fokus på den medikamentelle den ved HAB, om hensikten med behandlingen er å bedre pasientenes livskvalitet og gjøre dem i stand til å distansere seg fra rusjaget og rusmiljøet.

- Vi mener at heroinassistert behandling har et stort potensial i å også ta mer tak i det psykososiale aspektet ved sykdommen i behandlingen. Dette handler blant annet om å fremme de ansattes relasjonelle kompetanse og faglige kunnskap og forståelse rundt avhengighet som sykdom innenfor en biopsykososial modell, forklarer de.

Artikkelforfatterne er nå ferdige med mastergraden sin, og jobber begge med forskning hos Helse Bergen. De opplever å ha fått mye nyttig erfaring gjennom arbeidet med studien, og oppfordrer samtidig til mer kvalitativ forskning innenfor feltet.

- Forskning er spennende. Det er gøy og lærerikt å fordype seg i et tema ved å lese litteratur og forskning på feltet og så gjennomføre egen forskning med en bevissthet rundt hvordan vi selv påvirker prosessen.

- Vi sitter igjen med en opplevelse av at forskning bør være mer enn tall og statistikk, den bør være personlig, omtenksom, åpen og fleksibel for å få tak i de levde erfaringene som bør legge føringer for hvordan pasientgruppen skal møtes og hjelpes. Derfor håper vi at flere ønsker å gjennomføre kvalitative studier med pasientperspektiv på rusfeltet.

Evalueringsstudie

Forskningsprosjektet som følger HAB i Norge er ledet av SERAF (Universitetet i Oslo), i samarbeid med RusForsk (Oslo Universitetssykehus), Bergen Addiction Research (BAR) (Helse Bergen), Center for Rusmiddel Forskning (CRG) (Århus universitet) og brukerorganisasjonen ProLAR Nett.

RusForsk leder evalueringsstudien som blant annet skal kartlegge holdninger og erfaringer til HAB blant pasienter, pårørende og ansatte. Forsker hos RusForsk, Rune Ellefsen, har vært biveileder for masterstudentene, og hjulpet de i arbeidet med forskningsartikkelen. Han skryter av innsatsen de har lagt ned.

- De har jobbet godt og bidratt inn i den pågående evalueringen av HAB. Det er flott at de har gjort ekstrainnsatsen med å formidle hovedfunnene ut til flere gjennom artikkelen de nå fikk publisert. Det at Tiril og Christina er mye tettere på sykepleie-faget og det kliniske arbeidet enn meg som heltidsforsker har også vært givende. Slikt samarbeid er viktig både for evalueringen av HAB og forskningen ved RusForsk mer generelt, sier Ellefsen.

- Denne kvalitative studien gir også en type dybdekunnskap som det trengs mer av i forskningen om rus- og avhengighetsbehandling, avslutter han.

Hovedveileder for mastergradsprosjektet til Kyrkjebø-Urheim og Dahl Andersen var Tone Larsen, postdoktor, Høgskulen på Vestlandet.