Forekomst og symptombilde av covid-19 hos rusmiddelavhengige i Oslo under koronapandemien

​Gjennom den pågående pandemien med koronavirus (SARS-CoV-2) har det vært knyttet stor bekymring for både smittespredning og utvikling av alvorlig koronavirussykdom (covid-19) hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer. Det er flere grunner til denne bekymringen. Mange personer i rusmiljøet har av ulike grunner ikke klart å forholde seg til myndighetenes smittevernråd, mange har flere alvorlige sykdommer som kan gi forhøyet risiko for alvorlig forløp av covid-19 og mange har dårlig tilknytning til helsetjenestene noe som medfører risiko for at personer med alvorlig utvikling av covid-19 kommer til lege for sent i sykdomsforløpet.

I løpet av den første smittebølgen av SARS-CoV-2 fikk uventet få personer i denne gruppen påvist smitte. Dette til tross for omfattende testing av personer i kommunale rusinstitusjoner, selv ved milde symptomer. De få som fikk påvist smitte hadde kun milde, eller ingen symptomer på sykdom. Det rapporteres om liknende erfaringer fra utlandet.

Formålet med studien er å undersøke om dette skyldes at personer i denne gruppen:

  1. Ikke har vært utsatt for smitte av SARS-CoV2,
  2. har symptomfrie forløp av sykdommen og derfor ikke er blitt testet, eller
  3. har utviklet immunitet mot covid-19 gjennom smitte av andre virussykdommer tidligere.

Bakgrunn

Det første tilfellet av smitte med SARS-CoV-2 ble påvist i Norge den 26.02.20. Norge forberedte seg på den varslede pandemien og satte inn tiltak for både å unngå omfattende smittespredning og å håndtere en eventuell eskalering av smitte og mange syke.

Oslo kommune med sine 680 000 innbyggere hadde per 02.07 hatt 2891 bekreftede smittetilfeller (Helseetaten, Koronastatistikk for Oslo kommune,) og hadde per 17.06 hatt 67 dødsfall som følge av covid-19 (Helseetaten, Statusrapport, 18.06.20). Tallene fra områder med stor smittespredning slik som Kina og Nord-Italia tydet på en dødelighet av covid-19 på ca. 1% og med opptil 40-50% dødelighet ved utviklet lungesviktsyndrom (fhi.no, fakta om viruset og sykdommen).

Sykdommen ser ut til å gi ulike forløp, alt fra milde forløp så å si uten symptomer til alvorlige forløp med rask eskalering av sykdommen og utvikling av lungesviktsyndrom i løpet av få dager. Noen personer kan ha sykdommen uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. Det er uklart i hvilken grad personer uten symptomer kan spre sykdommen. Kunnskap om hva som er risikofaktorer for å få alvorlig sykdom i stedet for mild sykdom er fortsatt begrenset. Forhold som ser ut til å gi økt risiko for alvorlige forløp av sykdommen er høy alder (>65 år) og / eller underliggende sykdommer (fhi.no, fakta om viruset og sykdommen).

Personer med rusavhengighet har ofte stor samsykelighet med ulike psykiske og somatiske lidelser og blir derfor, i likhet med sykehjemspasienter, ansett å være en gruppe som vil ha forhøyet risiko for å få alvorlig forløp av covid-19.

Velferdsetaten i Oslo kommune har ansvar for byomfattende helse- og sosiale tjenester for rusmiddelbrukere og tilbyr blant annet omkring 500 kommunale institusjons- og botilbud i tillegg til lavterskel og tilpassede helsetjenester for rusmiddelbrukere. For å minimere konsekvensene av et utbrudd av covid-19 og for å avlaste sykehus, legevakt og fastleger ble det i begynnelsen av den første pandemibølgen gjort en rask omlegging av etatens helsetjenester med bl.a. opprettelse av et eget helseteam for å kartlegge behov og sårbarhetsområder til beboere ved etatens institusjoner med hensyn til å forebygge og håndtere eskalering av psykiske og somatiske lidelser samt forebygge smittespredning.

En del av virksomheten til helseteamet var å teste egne beboere, brukere og ansatte for koronavirus på indikasjon slik testkriteriene var definert fra Folkehelseinstituttet. I perioden 16.03 – 16.06 ble det testet til sammen 107 beboere og brukere av Velferdsetatens tjenester, kun én person testet positivt for koronavirus i perioden. Fra 27.04 ble testaktiviteten til Helseteamet i samarbeid med feltpleien ved Prindsen Mottakssenter og Fransiskushjelpens Sykepleie på Hjul utvidet til å favne personer fra rusmiljøet i sentrum som ble rekruttert fra utepatruljene. Det ble heller ikke påvist noen smittede gjennom dette initiativet. Ved isolasjonsenheten som Velferdsetaten opprettet som beredskap under pandemien var det per 20.06 til sammen innlagt 7 personer, der kun 1 av de innlagte hadde omfattende rusproblematikk. I Bergen ble det opprettet to isolasjonsenheter for rusmiddelbrukere med covid-19 og ingen av dem hadde fått henvist pasienter i løpet av første bølge av pandemien.

Det rapporteres om liknende erfaringer fra utlandet, deriblant Irland og Nord-Italia. Fra India ble det meldt om overraskende få smittede og syke personer blant tettboende hjemløse i Dharavi-slummen.

Mål

Vi ønsker å undersøke følgende:

  1. om det er slik at personer i rusbrukergruppen ikke har vært utsatt for smitte av SARV-Cov2
  2. om det kan være slik at personer i rusbrukergruppen kan være smittet uten å utvikle symptomer og derfor ikke er blitt testet, eller
  3. om de kan ha utviklet immunitet mot SARS-CoV-2 etter å ha gjennomgått infeksjon med andre typer koronavirus.
  4. å undersøke hvordan immuncellene responderer på virusinfeksjoner og koronavaksine

Antatt nytte fra prosjektet er å få kunnskap om forekomst og immunitet mot det nye koronaviruset i en gruppe som blir vurdert å ha en forhøyet risiko for alvorlig forløp av covid-19 og der det ansees som svært utfordrende å begrense smittespredning.

Design og metode

Prosjektet er en seroepidemiologisk, prospektiv kohortstudie med undersøkelser ved to ulike tidspunkt. Første tidspunkt planlegges i august/september 2020 etter den første bølgen av pandemien i Norge som hadde en topp omkring månedsskiftet mars/april 2020. Andre tidspunkt planlegges etter luftveissesongen og en mulig «annen bølge» i mars/april 2021. Når Norge kommer i vaksineutrullingsfasen vil personer i målgruppen også bli forespurt om å delta for prøvetaking 7-10 dager etter fullvaksinering (Pfizer, Moderna), eller 2-3 uker etter 1-dosevaksiner (J&J). Og deretter kontroller 3, 6 og 12 måneder etter vaksineringen.

Det vil bli tatt blodprøve av deltakerne for å måle antistoff mot SARS-CoV-2 og andre typer virus, samt å undersøke for relevante immunresponsgener (inkludert HLA). I et utvalg av pasientene kan det bli aktuelt å be om utvidede blodprøver for cellulære undersøkelser. Dersom det kommer en ny smittetopp, vil det også være aktuelt å legge til at det tas virusprøver fra luftveiene av alle deltakere i tillegg til blodprøvene i den planlagte oppfølgingsundersøkelsen.

Vi vil bruke en metode etablert av Fridtjof Lund-Johansen og Jan Terje Andersen for å måle antistoffer mot proteiner fra SARS-CoV2. Proteiner fra en rekke andre virus vil bli tatt med som referanse. Bl.a. vil vi måle antistoffer mot andre koronavirus, Epstein-Barr virus, cytomegalovirus, hepatitt-virus, norovirus og rhinovirus. Hensikten er å avgjøre om tidligere virusinfeksjoner har påvirkning på antistoff-responsen mot SARS-CoV2. Dette vil bl.a. være nyttig i vaksinesammenheng. Metoden er veletablert og er brukt i flere prevalensstudier gjort i samarbeid med FHI. Sensitiviteten ligger rundt 90% og spesifisitet rundt 99%.

Deltakerne vil bli spurt om aktuelle symptomer på covid-19, somatiske sykdommer og allergier ved hjelp av et kartleggingsskjema. Der det svares bekreftende på symptomer på covid-19, tas virusprøve (hals- og dyp neseprøve til PCR-analyse) etter ordinær klinisk rutine og som dokumenteres i pasientens journal. I en periode med høyere virusload i befolkningen vil det bli tatt virusprøver av alle deltakere. Personer med symptomer på mulig covid-19 vil bli bedt om å gå i karantene i påvente av prøvesvar i tråd med ordinære smittevernråd. Personer som får påvist smitte av SARS-CoV2 vil bli fulgt opp etter ordinære kliniske rutiner.

Deltakerne vil også bli spurt om bakgrunns- og demografiske data samt om de er blitt testet for koronavirus tidligere. Hos de som svarer bekreftende på tidligere test vil man undersøke hvilke symptomer de presenterte ved testtidspunktet ved hjelp av deltakerens journal.

Inklusjonskriterier
Beboere i Velferdsetatens institusjoner for personer med pågående rusmiddelbruk og pasienter ved LASSO-klinikken for lavterskel substitusjonsbehandling som samtykker til å delta i studien.

Eksklusjonskriterier
Personer som ikke er samtykkekompetente, eksempelvis pga psykose eller omfattende ruspåvirkning utover sin habitualtilstand. Personer under 18 år.

Status

Søknad til Regional Etisk forskningskomité ble godkjent 12.10.20
Endringsmelding til Regional Etisk forskningskomité ble godkjent 05.11.20.

Første undersøkelsesrunde startet 19.11.20 og ble avsluttet 09.02.21. Andre undersøkelsesrunde startet i forbindelse med vaksinering i mars/april 2021 og pågår frem til alle deltakere har mottatt andre vaksinedose.

Kontakt

Prosjektleder i prosjektet er Linda Elise Couëssurel Wüsthoff
linwus@ous-hf.no Tlf: 905 69 834

Prosjektgruppe

Linda Elise Couëssurel Wüsthoff, forsker ved RusForsk, Oslo Universitetssykehus, prosjektleder

John-Aksel Jacobsen, fagkonsulent, Dalsbergstien hus og LASSO, Velferdsetaten, Oslo kommune.

Hina Anjum, etatsoverlege, Velferdsetaten, Oslo kommune.

Kathleen, Henriksen, overlege, Dalsbergstien hus, Velferdsetaten, Oslo kommune.

Fridtjof Lund-Johansen, forsker, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus.

John-Torgils Vaage, avdelingsleder og professor, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus.

Anne-Marte Bakken Kran, overlege, Avdeling for smittevernregistre, Folkehelseinstituttet.

Samarbeidspartnere

Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom RusForsk (Oslo universitetssykehus), Velferdsetaten (Oslo kommune), Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Oslo universitetssykehus) og Folkehelseinstituttet.

Fant du det du lette etter?