Ingen forskjell i forekomst av SARS-CoV-2 og vaksinerespons mellom personer med alvorlige rusmiddelproblemer og øvrig befolkning
En ny studie viser at spredning av koronavirus (SARS-CoV-2), respons på COVID-19-vaksiner og opptak av disse vaksinene var lik blant personer med alvorlige rusmiddelproblemer og øvrig befolkning.
Foto: Adobestock, blvdone
Personer med alvorlig rusmiddelbruk har ofte stor samsykelighet med ulike psykiske og somatiske lidelser og ble derfor ansett å være en gruppe som ville ha forhøyet risiko for å få alvorlig forløp av koronavirussykdom (COVID-19). Imidlertid var det svært få personer i denne gruppen som testet positivt for SARS-CoV-2 i løpet av pandemien.
Studien ble igangsatt for å undersøke hvorfor det var så få i personer med alvorlig rusmiddelbruk som ble smittet og alvorlig syke av dette nye viruset. Hypotesene var at personer i rusbrukergruppen ikke hadde vært utsatt for smitte av SARS-CoV-2, at de hadde hatt forløp av COVID-19 uten symptomer og derfor ikke var blitt testet, eller at de hadde utviklet immunitet mot SARS-CoV-2 etter å ha gjennomgått infeksjoner av andre typer koronavirus (slik som forkjølelsesvirus) tidligere. Forskerne ønsket også å undersøke antistoff-responsen mot COVID-19-vaksiner og vaksineopptaket i målgruppen sammenliknet med øvrig befolkning.
Nittini personer ble rekruttert fra seks av Velferdsetaten i Oslo institusjoner for personer med alvorlige rusmiddelproblemer og en klinikk for lavterskel legemiddelassistert behandling (LASSO). Deltakerne ble kartlagt med spørreskjema, virusprøver og blodprøver. I tillegg ble det hentet inn data fra Nasjonalt vaksineregister for å undersøke vaksineopptak i gruppen sammenliknet med øvrig befolkning.
Resultatene viste at forekomsten av SARS-CoV-2 var lik mellom deltakergruppen og øvrig befolkning. De hadde også sammenliknbar immunrespons mot andre typer koronavirus (slik som forkjølelsesvirus) og Epstein Barr virus (som de fleste har vært utsatt for). Videre var opptaket av COVID-19-vaksiner også sammenliknbar mellom gruppene.
Effektive smitterverntiltak
Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Velferdsetaten i Oslo kommune, RusForsk (Oslo universitetssykehus), Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Oslo universitetssykehus), Avdeling for mikrobiologi (Oslo universitetssykehus) og Avdeling for smittevern og miljøhelse (Folkehelseinstituttet).
Resultatene fra prosjektet er i kontrast til tidligere studier som har indikert at personer med alvorlige rusmiddelproblemer hadde økt risiko for både smitte og alvorlige forløp av COVID-19 sammenlignet med øvrig befolkning. Forskerne konkluderer derfor med at det var kombinasjonen av de generelle, nasjonale og de spesifikke, lokale smitteverntiltakene som holdt smittetrykket lavt i denne gruppen. Samtidig påpeker forskerne at disse smitteverntiltakene var svært ressurskrevende på alle nivåer, og spesielt for de mest sårbare individene.
Forskerne i studien anbefalte tidlig at personer med alvorlige rusmiddelproblemer burde bli en av de prioriterte gruppene for COVID-19 vaksinasjon. Funnene viser at personer i denne gruppen har god effekt av COVID-19 vaksinene og at de tok imot tilbudet om vaksinasjon i like stor grad som den øvrige befolkningen.