Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Hekta på jobb
Mennesker med rusproblemer står i stor grad utenfor arbeidslivet, samtidig representerer arbeid en rekke helsefremmende forhold. Tidligere har man tenkt at først må du behandles og bli rusfri, så kan du komme i jobb. Vi tror det kan være motsatt – ved å komme i jobb får man motivasjon og støtte til å bli rusfri.
Om prosjektet
For personer med rusutfordringer kan det å være i jobb ha mange positive effekter. Arbeid kan representere sosialt fellesskap, rusfritt nettverk, struktur i hverdagen, mening, aktivitet, tilhørighet, og utvikling av evner og ferdigheter. Mens det er forsket mye på jobbstøttemetodikker for andre pasientgrupper, er lite gjort på rusfeltet.
Gjennom prosjektet vil vi rette fokus mot jobb, og se om jobbstøtte kan integreres i behandlingen slik at flere med rusbakgrunn kan komme ut i lønnet arbeid.
Metode og design
For å undersøke effekt av IPS for personer med rus- og avhengighetslidelser er det gjennomført en randomsiert kontrollert studie ved OUS. 200 pasienter som var i behandling ble tilfeldig fordelt til enten å motta en selvhjelpsbok og et kurs, eller til å motta individuell jobbstøtte (IPS) i litt over et år.
For å se på hvilke faktorer som henger sammen med det å komme i jobb har vi en observasjonell studie, der vi har inkludert pasienter som mottar individuell jobbstøtte fra Haugenstua ressurssenter, Tyrilistiftelsen og Oslo kommunale ruspoliklinikk.
For å forstå mer om betydningen av arbeid og hvordan tjenestene best kan tilpasses vår pasientgruppe, har vi en kvalitativ studie der vi har intervjuet pasienter som har mottatt individuell jobbstøtte, samt jobbspesialister og behandlere.
"Hekta på jobb" er et multimetodisk prosjekt initiert av RusForsk, og foregår i tre behandlingsseksjoner i Avdeling for Rus- og Avhengighetsbehanling ved OUS, samt hos våre samarbeidspartnere Oslo kommunela ruspoliklinikk, Haugenstua ressurssenter og Tyrilistiftelsen. Gjennom en RCT-studie, observasjonsdata og kvalitative analyser ønsker vi å besvare følgende forskningsspørsmål:
1. Anvendbarhet: Undersøke om IPS kan benyttes som metode for å få rusmiddelavhengige som er i behandling i jobb.
Trenger IPS tilpasninger som er spesielle for personer med rusmiddelavhengighet?
Er det undergrupper metoden virker bedre eller dårligere for?
2. Effekt: Undersøke om IPS gir
flere i jobb og mer jobb
reduksjon av rusbruk og psykisk symptomtrykk samt økning i livskvalitet
mindre trygdeytelser og færre nye kontakter med helsevesenet
Sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke får IPS.
For å undersøke effekt av IPS for denne pasientgruppen ble det i perioden mars 2021 - juni 2023 gjennomført randomsiert kontrollert studie i Avdeling for Rus- og avhengighetsbehandling på OUS. Pasienter som ønsket å delta i prosjektet ble randomisert og tilbudt en av to ulike jobbstøttetjenester for å undersøke hvilken som er mest nyttig for personer med rusutfordringer.
Tilbud 1: "På vei mot jobb" – en selvhjelpspakke med supplerende kurs – Selvhjelpsbakken består av en arbeidsbok med relevante verktøy og hjelpemidler i jobbsøkingsprosessen, samt informasjon om hva man kan få hjelp til gjennom NAV og andre tjenester. Kursets hensikt var å supplere temaene i arbeidsboken slik at deltakerne kan få enda større utbytte av boken, og stå bedre rustet i en jobbsøkeprosess. Kurset hadde en ramme på 6 timer, fordelt på tre dager. Deltakerne vil også bli tilbudt en oppfølgingssamtale med kurslederen.
Tilbud 2: Individuell jobbstøtte – Deltakerne ble tilbudt individuell jobbstøtte (IPS) og oppfølging fra en egen jobbspesialist som hjalp med blant annet karriereveiledning, jobbmatch, jobbsøking, kontakt med arbeidsgivere, samt oppfølging inn i arbeidsforholdet. Jobbspesialisten var integrert med deltakers behandlingsteam.
Det er opprettet forskningssamarbeid med allerede etablerte IPS-tjenester ved Haugenstua ressurssenter, Tyrilistiftelsen og Oslo kommunale ruspoliklinikk. Disse deltar i observasjonsstudien i forskningsprosjektet. Alle pasienter i IPS-tjenestene inviteres til å delta, og inklusjonsperioden varer i to år.
Data fra observasjonsstudien brukes til å belyse forskningsspørsmålene rundt anvendbarhet av IPS-metoden.
All datainnsamling er avsluttet, og vi bearbeider data og formidler resultater. Det arbeider to PhD stipendiater i prosjektet.
I 2025 har vi bearbeidet data og formidlet resultater, og det har kommet to publikasjoner dette året. I artikkelen som presenterer hovedresultatene om arbeid fra RCT’en fant vi at de som mottok IPS jobbet nesten dobbelt så mange timer, og tjente nesten dobbelt så mye, som de som var i kontrollgruppen. Andelen deltagere som jobbet minst én dag i løpet av 18 måneder var bortimot lik mellom de to gruppene. I tillegg publiserte vi den første artikkelen basert på kvalitative intervjuer med prosjektdeltagere som mottok IPS. Artikkelen fokuserte på betydningen av arbeid, og fant at arbeid kan styrke selvfølelsen, gi økt stabilitet og åpne nye muligheter for sosial deltakelse, men også innebære en risiko for tilbakefall.
