Hvem dømmes til tvungent psykisk helsevern?

Studien beskriver sosiale forhold, kriminalitet, sykdom og helsehjelp blant 286 personer som ble dømt til tvungent psykisk helsevern, i tiden før den kriminelle gjerningen som førte til dom til tvungent psykisk helsevern. Datagrunnlaget består av en kobling mellom Kriminalomsorgens register over fengsling, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og data fra Statistisk sentralbyrå.

Resultatene er nå publiserte i Tidsskriftet for den norske legeforening. 

Blant de 286 personene med soningserfaring som ble analysert, hadde hele 86 % tidligere domfellelser, og 49 % hadde hatt saker henlagt på grunn av tvil om strafferettslig tilregnelighet.

Videre viste studien at 81 % hadde mottatt behandling i psykisk helsevern, med psykoselidelser (57 %) og rusmiddellidelser (58,6 %) som de vanligste diagnosene. Behandlingen disse personene mottok i psykisk helsevern var ofte sporadisk og kortvarig, med en median på 20 polikliniske kontakter per år og innleggelser som varte i gjennomsnitt bare to dager.

- Resultatene viser en gruppe med mange dommer, korte fengslinger, mange og korte innleggelser i psykisk helsevern, og mange henleggelser grunnet tvil om tilregnelighet, i tiden før de begår kriminaliteten som fører til dom til tvungent psykisk helsevern, forteller Eline Borger Rognli, forsker hos RusForsk og førsteforfatter av forskningsartikkelen.

- Over halvparten er rusmiddelavhengige. De falt tidlig ut av skolegang, utdanning og arbeidsliv, og en betydelig andel har fått kriminelle forhold henlagt på grunn av ung alder. Dette er altså alvorlig syke mennesker, som har vært utenfor samfunnet lenge, som skaper mye skade i eget og i andres liv, og som ingen etat adekvat får til å hjelpe. Dette til tross for at de har vært godt kjent i flere etater over tid, forklarer hun.

Bidrar med økt kunnskap

Borger Rognli forklarer at bakgrunnen for studien grunner i diskusjonen om hvordan vi som samfunn ivaretar de alvorlig psykisk syke med forhøyet voldsrisiko. Diskusjonen har blitt fremmet i både Tidsskriftet, Dagens Medisin og i allmenn-media, og har handlet om nedbygging av senger i psykisk helsevern, endring i lovregulering for sivilrettslig tvungent psykisk helsevern. At de som dømmes til tvungent vern fortrenger de «vanlige» alvorlig psykisk syke, samt en bekymring for at ansvaret for denne gruppen forskyves fra helsesektoren til justissektoren.

- Betegnende for diskusjonen er at den er lite opplyst av forskning og overordnede tall. Vi håper denne studien bidrar til å øke kunnskapen om bakgrunnen til de som dømmes til tvungent psykisk helsevern, og at den kan være til nytte i diskusjonen om ansvar for og hjelp til de alvorlig psykisk syke med forhøyet voldsrisiko, avslutter Borger Rognli.

Datamaterialet som er brukt i studien er knyttet til prosjektet PriSUD: Diagnosing and treating substance use in prison ved Universitetet i Oslo.