​Bakgrunn
Rundt halvparten av den norske fengselspopulasjonen har problemer med rus, ofte i kombinasjon med psykiske helseplager og sosiale utfordringer. Selv om de innsatte i fengsel har rett til samme behandling som utenfor fengslet, er der grunn til å tro at rusbehandlingen som tilbys i fengsel adskiller seg fra behandlingen utenfor fengsel, både med hensyn til adgang og innhold av behandlingen. Vi vet lite om hvordan rusproblemer identifiseres blant fengselspopulasjonen, om de som har rusproblematikk får tilbud om behandling, eller hvordan behandlingen påvirker de innsatte etter løslatelse.

Metode / design
Prosjektet bruker kvantitative data fra The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA), fengselsregisteret KOMPIS og Norsk Pasientregister. NorMA kohorten består av 733 individer som satt i fengsel i 2013-2014 og som har svaret på et stort spørreskjema om bakgrunn, rus og helse. Kohorten og registerdata kombinert gjør det mulig å studere de innsatte med ruslidelse i et livsperspektiv. Vi kan blant annet å se på alle soninger de har hatt og se på bruk av helsetjenester før, under og etter soning.

Studien inngår som en del av PriSUD-prosjektet. ​

Bakgrunn
Bruk av anabole steroider kan gi alvorlige helseproblemer som forstyrrelser i kjønnshormonaksen, hvor kroppens egen testosteronproduksjon reduseres eller stoppes på ubestemt tid. Symptomene på lavt testosteronnivå kan vare fra måneder til år: sterk utmattelse, depresjon, søvnproblemer og redusert seksualfunksjon. Mange velger å fortsette med steroider for å unngå disse plagene, til tross for at de egentlig ønsker å slutte. Dette gir økt helserisiko. I dag tilbys steroidavhengige personer behandling og oppfølgning i TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser), men det har aldri blitt forsket på om hormonterapi bør inngå i behandlingen.

Metode/design
Dette er en longitudinell intervensjonsstudie hvor en gruppe steroidavhengige menn vil motta off-label behandling med legemiddelet klomifen (antiøstrogen) for å forsøke stimulere kroppens egenproduksjon av testosteron etter avsluttet steroidbruk. De vil bli sammenlignet med deltakere i en annen pågående studie av menn som avslutter steroidbruk uten slik behandling. Vi skal undersøke om hormonterapien gir mindre tegn til testosteronmangel sammenlignet med det å avslutte uten. Vi skal også se på fysisk og psykisk helsetilstand før, under og etter behandlingen for å vurdere hvordan helsetilstanden endres over tid, opptil 12 måneder etter avsluttet steroidbruk.

Doktorgradsprosjektet handler om å vurdere hvor anvendbar jobbstøttemetodikken Individuell jobbstøtte (IPS) er for pasienter som er i behandling for rus- og avhengighetslidelser.​

Bakgrunn
På rusfeltet mangler vi evidensbaserte metoder for å hjelpe folk komme i arbeid. Cirka 90% av pasientene i rus- og avhengighetsbehandling står utenfor arbeidslivet. Vi vet og gjennom forskning at å ha en jobb både forebygger og hindrer tilbakefall til rus. Individuell jobbstøtte (IPS) er en evidensbasert jobbstøttemetodikk som er utviklet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Det er høy komorbiditet mellom denne pasientgruppen og pasienter med rus- og avhengighetslidelser, men det er og mange ting som skiller de fra hverandre. PhD-prosjektet undersøker om man kan ta en metodikk utviklet for én pasientgruppe, og bruke den på samme måte på en annen pasientgruppe, eller om IPS-metoden trenger justeringer for å være bedre tilpasset pasienter med rus- og avhengighetslidelser.

Metode/design
PhD-prosjektet er den del av forskningsprosjektet Hekta på jobb. Stipendiaten gjennomfører en kvalitatativ studie hvor han intervjuer pasienter som mottar IPS, jobbspesialister og behandlere som samarbeider med IPS-tjenesten i Hekta på jobb. Analysene av intervjuene gjøres i en tverrfaglig analysegruppe, med Tematisk analyse og Kollektiv kvalitativ analyse om hovedmetoder. I tillegg vil stipendiaten gjennomføre en kvantitativ studie basert på baseline-data fra Hekta på jobb, hvor målet er å undersøke hva som skiller pasienter med rus- og avhengighetslidelser fra andre relaterte pasientergrupper, i det de søker jobbstøtte.