PhD-prosjekter hos RusForsk

Her finner du en oversikt over våre stipendiater og PhD-prosjekter tilknyttet Rusforsk.

Rusbehandling i norske fengsler
Vitenskapelig tittel: Substance Use Disorders in the Norwegian prison population – Needs, treatment and post-release outcomes.​ ​

Bakgrunn
Rundt halvparten av den norske fengselspopulasjonen har problemer med rus, ofte i kombinasjon med psykiske helseplager og sosiale utfordringer. Selv om de innsatte i fengsel har rett til samme behandling som utenfor fengslet, er der grunn til å tro at rusbehandlingen som tilbys i fengsel adskiller seg fra behandlingen utenfor fengsel, både med hensyn til adgang og innhold av behandlingen. Vi vet lite om hvordan rusproblemer identifiseres blant fengselspopulasjonen, om de som har rusproblematikk får tilbud om behandling, eller hvordan behandlingen påvirker de innsatte etter løslatelse.

Metode / design
Prosjektet bruker kvantitative data fra The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA), fengselsregisteret KOMPIS og Norsk Pasientregister. NorMA kohorten består av 733 individer som satt i fengsel i 2013-2014 og som har svaret på et stort spørreskjema om bakgrunn, rus og helse. Kohorten og registerdata kombinert gjør det mulig å studere de innsatte med ruslidelse i et livsperspektiv. Vi kan blant annet å se på alle soninger de har hatt og se på bruk av helsetjenester før, under og etter soning.

Studien inngår som en del av PriSUD-prosjektet.

Nicoline.jpg
PhD-stipentiat
Nicoline Lokdam
MSc public health

 

 
Hovedveileder
Anne Bukten
Forsker, UIO/OUS

 
Biveileder
Marianne Riksheim Stavseth
PostDoc, OUS

Nevropsykologiske funksjoner og behandlingsforløp hos rusavhengige pasienter

​​Vitenskapelig tittel: Predicting early treatment termination (dropout) and post-treatment clinical outcome from neuropsychological functions in Abstinent Substance Use Disorder (SUD) patients

Bakgrunn

Rusavhengige pasienter har som regel behov for behandling av et sammensatt problembilde. Vi vet lite om den nevropsykologiske tilstanden til rusavhengige pasienter, hvordan det går etter behandling, eller om det er sammenhenger mellom kognisjon og behandlingsutfall. Kunnskap om hvordan spesifikke nevropsykologiske funksjoner påvirker behandlingsutfall er av stor betydning for utviklingen av behandlingstilbudet til en pasientgruppe som koster samfunnet mye.

Metode / design
Dette prospektive kohortstudiet vil belyse kunnskapshullet ved å utrede rusavhengige pasienter på nevropsykologiske funksjoner så som hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og IQ. Etter behandlingsavslutning vil det være en oppfølging, der vi samler informasjon om rusadferd, helse og sosial integrering. Pasientjournalen gir informasjon om utskrivningsårsak (dropout), behandlingslengde og demografi.

Arne H.jpg
PhD-stipendiat
Arne Holen
Spesialist klinisk nevropsykologi


 

Hovedveileder
Espen Walderhaug
Forskningskoordinator / PhD, OUS

 
Biveileder
Nils Inge Landrø
Professor, UIO

Anabole-androgene steroider og avhengighet
Vitenskapelig tittel: Anabolic-androgenic steroid use - impact on brain health and dependence

Background
Use of anabolic-androgenic steroid (AAS) has increased in recent years, posing a significant threat to public health via somatic and psychiatric consequences, including increased risk of cardiac problems, aggression, and higher crime rates. While these substances are not considered addictive in the same way as psychoactive substances, many users appear to become dependent. This project aims to identify patterns and traits, both psychiatric and biological, which may indicate vulnerability for the development of AAS dependency.

Method/design
Longitudinal and cross-sectional measurements of psychiatric symptoms, personality traits, as well as biomarkers and neuroimaging techniques will be used to identify both the consequences of long-term use and potential mechanisms for dependency development. The project will initiate by identifying profiles of dependency, and progress to identify biological and psychiatric associations with these groups. The results of this project will be relevant not only for the AAS-user population, but will likely have relevance for several broader populations including next-of-kin, non-AAS-using weightlifters, and clinicians in the addiction and dependence field.

Nicoline.jpg
PhD-stipentiat
Morgan Scarth
MSc Epidemiology

 

 
Hovedveileder
Astrid Bjørnebekk,
Forsker, OUS

 
Biveileder
Lars Westlye
Professor, UIO

 
Hormonterapi etter endt steroidebruk
Vitenskapelig tittel: Health risks and treatment of anabolic-androgenic steroid dependence – a pilot study exploring off-label use of endocrine therapy to reduce withdrawal symptoms

Bakgrunn
Bruk av anabole steroider kan gi alvorlige helseproblemer som forstyrrelser i kjønnshormonaksen, hvor kroppens egen testosteronproduksjon reduseres eller stoppes på ubestemt tid. Symptomene på lavt testosteronnivå kan vare fra måneder til år: sterk utmattelse, depresjon, søvnproblemer og redusert seksualfunksjon. Mange velger å fortsette med steroider for å unngå disse plagene, til tross for at de egentlig ønsker å slutte. Dette gir økt helserisiko. I dag tilbys steroidavhengige personer behandling og oppfølgning i TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser), men det har aldri blitt forsket på om hormonterapi bør inngå i behandlingen.

Metode/design
Dette er en longitudinell intervensjonsstudie hvor en gruppe steroidavhengige menn vil motta off-label behandling med legemiddelet klomifen (antiøstrogen) for å forsøke stimulere kroppens egenproduksjon av testosteron etter avsluttet steroidbruk. De vil bli sammenlignet med deltakere i en annen pågående studie av menn som avslutter steroidbruk uten slik behandling. Vi skal undersøke om hormonterapien gir mindre tegn til testosteronmangel sammenlignet med det å avslutte uten. Vi skal også se på fysisk og psykisk helsetilstand før, under og etter behandlingen for å vurdere hvordan helsetilstanden endres over tid, opptil 12 måneder etter avsluttet steroidbruk.

Nicoline.jpg
PhD-stipentiat
Hans Christian Bordado Henriksen
Lege

 

 
Hovedveileder
Ingrid Amalia Havnes
MD, PhD, forsker, OUS

 
Biveileder
Anders Jørgensen
MD, PhD, OUS.

Sudan Neupane
MD, PhD, forsker, UiO.

Astrid Bjørnebekk
PhD, forsker, OUS.

 
Individuell jobbstøtte (IPS) for personer med ruslidelser
Vitenskapelig tittel: Effects and feasibility of the Individual Placement and Support method (IPS) for persons with substance use and addiction disorders

Bakgrunn
Overgangen til en rusfri hverdag oppleves er krevende for mange rusavhengige, og ensomhet og kjedsomhet oppgis som de vanligste grunnene for tilbakefall til rus. Arbeid er assosiert med bedre utfall av rusbehandling og færre tilbakefall, likevel er rundt 80-90% av pasienter i Rus- og avhengighetsbehandling utenfor arbeidslivet. Evidensbaserte jobbstøttemetoder mangler på rusfeltet. Individual placement and support (IPS) er en evidensbasert jobbstøttemetodikk utviklet på psykosefeltet og er bevist overlegen for å hjelpe psykosepasienter komme i ordinært lønnet arbeid. I Hekta på jobb-prosjektet er målet å undersøke hvor effektiv IPS-metoden er for å hjelpe pasienter i rus- og avhengighetsbehandling ut i arbeid, og om metodikken trenger spesifikke tilpasninger rettet mot denne pasientgruppen.

Metode/design
Hekta på jobb-prosjektet består av tre understudier; en randomisert kontrollert studie (RCT) i ARA på OUS, en observasjonsstudie og en kvalitativ studie. 200 deltakere rekrutteres til RCTen og 100 til observasjonsstudien. Gjennom bruk av registerdata og data innsamlet ved inklusjon, 6 og 12 måneder etter inklusjon, innhentes data om sysselsetting, trygdeytelser, bruk av helsetjenester, rusbruk, psykisk helse og opplevd livskvalitet. I den kvalitative studien intervjues deltakere som mottar IPS gjennom RCT-studien, samt IPS-jobbspesialister og behandlere i ARA. Det vil gjennomføres rundt 30 intervjuer. PhD-stipendiaten vil utføre den kvalitative studien og skrive minst én artikkel ut fra denne. I tillegg vil han skrive to artikler basert på data fra RCTen.

Nicoline.jpg
PhD-stipentiat
Erlend M. Aas
MSc Sosiologi

 

 
Hovedveileder
Eline Borger Rognli,
PhD, forsker, OUS.

 
Biveileder
Prof. Silje Endresen Reme
Førsteamanuensis , UIO

 Ingrid Amalia Havnes
MD, PhD, forsker, OUS

 


 


 


 

Nettsiden driftes av RusForsk
Ansvarlig redaktør: Espen Ajo Arnevik
Webredaktør: Erlend M. Aas

Fant du det du lette etter?