Sterk representasjon fra RusForsk på Lisbon Addictions-konferansen

Annethvert år arrangeres konferansen Lisbon Addictions. Her møtes Europas ledende forskere og eksperter innen rus og avhengighet for å presentere og diskutere det siste av forskningsresultater og trender på feltet.

I tråd med RusForsk sitt mål om å produsere forskning av høy internasjonal kvalitet, bidro vi i år med fem presentasjoner på konferansen:

The effect of Individual Placement and Support on employment outcomes for individuals with substance use disorders Foto: RusForsk Presentasjonen handlet om hovedutfallene fra Hekta på jobb-studien; en randomisert kontrollert studie som undersøkte effekten av jobbstøttemetoden Individual Placement and Support (IPS), tilbydd til pasienter i rus- og avhengighetsbehandling på Oslo Universitetssykehus. I studien ble deltakerne tilfeldig fordelt i to grupper: én som mottok IPS og én som mottok et selvhjelpshefte og et tre-dagers jobbsøkerkurs. Det ble blant annet undersøkt om IPS bidro til at flere kom i arbeid, og om de arbeidet mer, over lengre tid, og til høyere lønn, sammenlignet med kontroll-intervensjonen. Foredraget fokuserte på disse arbeidsutfallene.

Substance induced psychosis among persons with concurrent mental health and substance use disorders under pandemic Foto: RusForsk Foredraget handlet om hvordan COVID-19-pandemien påvirket personer med samtidig psykiske lidelser og rusmiddelbrukslidelser (MHD/SUD), med spesielt fokus på forekomsten av rusutløst psykose (SIP) i perioden 2019–2021. SIP er en psykotisk tilstand som oppstår i forbindelse med inntak av rusmidler og gir hallusinasjoner, vrangforestillinger og forstyrrelser i psykomotorikk. Studien brukte data fra det norske pasientregisteret og Statistisk sentralbyrå for å analysere forekomsten av SIP under pandemien. Resultatene viste at forekomsten av SIP var stabil, men at ulike stoffer, som cannabis og amfetamin, hadde varierende trender under pandemien. Det ble også funnet at personer med SIP hadde kortere sykehusopphold under pandemien sammenlignet med 2019.

Clinicians’ experience of providing heroin-assisted treatment: Key rewards and challenges Foto: RusForsk Presenterte forskningsresultater om klinikeres erfaringer med å tilby heroinassistert behandling (HAT) i Norge. Gjennom kvalitative intervjuer med 31 klinikere, fire og fjorten måneder etter åpningen av de første HAT-klinikkene i Oslo og Bergen, ble det undersøkt hvilke aspekter ved behandlingen som oppleves som mest givende og utfordrende. Klinikerne opplevde særlig pasientsentrert omsorg, skadeforebygging og positive relasjoner som givende, mens utfordringer knyttet til doseringskontroll, håndtering av frustrasjon og det å oppnå behandlingsresultater utover medisinering og grunnleggende stabilisering ble fremhevet som vanskelige.

Being Seen and Heard: Exploring the Relational Dimension of Heroin Assisted Treatment in Norway Foto: RusForsk Haukland presentere midlertidige funn fra en forskningsartikkel som er under arbeid. Presentasjonen handlet om hvordan pasienter som deltar i heroinassistert behandling opplever relasjonen og de daglige interaksjonene med de ansatte. Funnene viser at ettersom pasientene tilbringer såpass mye tid i klinikken, tillater dette tettere bånd og mer hverdagslige interaksjoner med behandlerne, sammenlignet med tradisjonelle substitusjonsbehandlingsformer. Haukland argumenterer for at slike hverdagslige, hyppige interaksjoner kan være destigmatiserende for pasientgruppen.

The significance of having a job for individuals with substance use disorders Foto: RusForsk Presentasjonen handlet om betydningen av arbeid for personer i behandling for rus- og avhengighetslidelser, og var basert på en kvalitativ studie i Hekta på jobb-prosjektet. Gjennom dybdeintervjuer med 17 personer som mottok Individuell Jobbstøtte (IPS). Det ble identifisert tre hovedtemaer: 1) Arbeid styrket deltakernes selvfølelse og ga bedre kontroll over rusmiddelbruk og innsikt i egne helseutfordringer. 2) Arbeid kunne og gi en mulighet for samfunnsmessig påkobling, samtidig som arbeid og 3) kunne utgjøre en risiko for ustabilitet og tilbakefall til rusmiddelbruk.