Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Selvmordsraten blant personer med cannabisavhengighet doblet

Ny studie viser at selvmordsraten hos pasienter med cannabisbrukslidelser har doblet seg fra 2010 til 2018 og videre fremover.

Erlend M. Aas
Publisert 28.10.2024
Sist oppdatert 29.10.2024
Stipendiat Martin Ø. Myhre

Foto: Silje Pileberget

Martin Ø. Myhre, stipendiat ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, Universitet i Oslo.

- Cannabisprodukter har endret seg, og samtidig med sterkere cannabis har vi sett økt behandlingssøking og cannabis-utløste psykoser. Derfor var det nødvendig å undersøke om selvmordsraten hos pasienter med cannabisbrukslidelser også hadde endret seg.

Det forteller Martin Ø. Myhre, stipendiat ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF), Universitet i Oslo.

Gjennom et samarbeid mellom NSSF og RusForsk (Oslo Universitetssykehus) har Myhre og kollegaer undersøkt de årlige selvmordsratene hos pasienter med cannabisbrukslidelser som hadde kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling året før de døde. Studien brukte data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret for perioden 2010 til 2021, samlet inn via Nasjonalt Kartleggingssystem for Selvmord.

- Vi fant at selvmordsratene fra 2018 til 2021 hadde doblet seg sammenlignet med 2010. Økningen hang sammen med økt forekomst av depresjon eller angstlidelser eller andre rusmiddelbrukslidelser. Ingen lignende økning i selvmordsraten ble funnet hos pasienter med alkohol eller andre rusmiddelbrukslidelser forklarer Myhre.

Studien er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. Resultatene har nå blitt publisert i tidsskriftet Social Psychiatry & Psychiatric Epidemiology.

Dette er ikke undersøkt tidligere, og stipendiaten mener det er viktig å undersøke slike endringer i selvmordsratene.

- Dette er viktig informasjon for helsetjenesten og klinikere som jobber med pasienter med cannabisavhengighet. Det viser også betydningen av å følge med på selvmordsraten når rusmidler eller bruksmønstre endrer seg. Både hvorfor dette skjer og hva vi kan redusere risikoen i denne gruppa trenger vi mer kunnskap om, sier han.

Balansert diskusjon

Eline Borger Rognli er konstituert seksjonsleder ved RusForsk, og medforfatter av forskningsartikkelen. Hun mener det er viktig å ha en informert og balansert diskusjon om konsekvensene av cannabisbruk.

- Selv om resultatene kan høres bekymringsfulle ut, er det snakk om relativt få dødsfall (en endring fra omkring 20 til 40 per år av totalt 650 årlige selvmord i Norge), og mye av sammenhengen mellom cannabisbruk og selvmord går trolig gjennom psykiske lidelser som angst og depresjon, forteller hun.

- Vi skal være ærlige på de negative effektene av cannabisbruk som vi finner. Samtidig som vi ikke skal overdrive farene. De aller fleste som bruker cannabis går det helt greit med.

Hun skryter av samarbeidet med Myhre og hans kollegaer ved NSSF.

- Vi har tidligere forsket på psykose knyttet til cannabisbruk. Å gjøre denne studien på selvmord sammen med forskere på det feltet har vært veldig spennende. Her har de ulike perspektivene utfylt hverandre fint, avslutter hun.

Forskningsartikkelen er skrevet av Martin Ø. Myhre (MSc), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, UiO, Eline Borger Rognli (PhD), RusForsk, OUS, Fredrik A. Walby (PsyD), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, UiO, Jørgen G. Bramness (MD, PhD), RusForsk, OUS; Folkehelseinstituttet; UiT Norges arktiske universitet; Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, og Lars Mehlum (MD, PhD), Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, UiO.