Fra akademia til industri og tilbake igjen – nå vil hun bli gründer

Ph.d.student Aina Anthi er i sving på laboratoriet. Det er molekylær sløyd som gjelder. Hun skreddersyr proteiner. Det er målsøm hvor hver enkelt byggestein er satt sammen med presisjon. Det er ingen tilfeldigheter. Oppskriften er gitt av mange års forskning på grunnleggende biologiske prinsipper i Laboratoriet for adaptiv immunitet og homeostase, som ledes av professor og forskningsgruppeleder Jan Terje Andersen.
Aina er på sitt siste år før ferdigstilling av doktorgraden. Som et parallelt løp har hun sammen med forsker Malin Bern ledet et SPARK innovasjonsprosjekt, som hun fult og helt tok over i år.

Vant innovasjonspris
Forrige måned jobbet Aina frem en «pitch» som på kort tid skulle belyse potensialet ved den nye vaksineteknologien. Arrangementet var lukket, og krevde påmelding og konfidensialitetsavtale. I panelet satt representanter fra ledelsen ved UiO, investormiljøet og Nykode Therapeutics, tidligere Vaccibody, Norges største og ledende biotek-selskap innen vaksineteknologi.

Som svar på tiltale vant Aina «Vaccibody Innovation Award». Prisen er opprettet basert på penger donert av gründer Agnete Fredriksen etter at hun fikk Forskningsrådets innovasjonspris i 2020. Et fantastisk tiltak for å stimulere til mer forskningsbasert innovasjon i akademia. 

– Utmerkelsen og prispengene betyr mye for meg. Jeg er mer motivert enn noen gang, og pengene skal brukes til et kritisk avklarende forsøk i en ny musemodell, sier Aina.
Som om det ikke var nok, Aina stakk også av med prisen for beste poster-presentasjon under «Gordon Research Conference on Antibody Biology and Engineering», som ble avholdt i Ventura, USA i mars. Dette er en prestisjekonferanse med de største stjernene innen fagfeltet og hvor det er en god miks av akademia og industri samlet for å dele upubliserte data.

– Etter isolasjon i egen lab under pandemien var det en vitamininnsprøyting av de sjeldne å få delta på en slik konferanse. Og i tillegg å motta en pris for arbeidet man har lagt ned i denne perioden er fantastisk å oppleve, uttaler Aina.
Hun utdyper at foruten prisen, kom hun hjem med en koffert full av ny lærdom, nye kontakter og ikke minst motivasjon til å forske videre.

Veien via industrien
Fremtidsplanene har aldri vært skrevet i stein for ph.d-studenten, som liker utfordringer og nye muligheter. Etter en master i bioteknologi ved NMBU gikk veien til industri og et lite svensk biotekselskap der Aina utviklet nye monoklonale antistoffer. Det ble etter hvert klart for henne at hun ville noe mer. 

– Jeg var nysgjerrig og tørst på mer kunnskap, og ville gå i dybden innen et felt jeg var fascinert av. Samtidig ville jeg utforske muligheten til å forme min egen forskning på et annet nivå enn hva som tradisjonelt er mulig i et etablert selskap. Erfaringen i industri var veldig verdifull. Jeg lærte ikke bare om utvikling av antistoffer, men hvordan selskapets dynamikk påvirkes ut ifra et kommersielt ståsted. Som akademisk forsker setter jeg pris på større frihet til å utforske, og utvikle konsepter basert på eget ståsted.

Hun har stor tro på vaksineprosjektet. Hun påpeker at pågangsmot og ambisjoner driver henne, og det er et sterkt ønske om at det skal lykkes. Drømmen er å ta forskningsfunnene med seg ut av akademia som del av et selskap. Å bli gründer er lokkende. Da håper hun at kombinasjonen av erfaring fra industri og akademia kan komme godt med.

– Det blir mange lange dager, men for å lykkes er det nødvendig. Det er viktig å ha troen både på seg selv, de rundt deg og det man jobber med, sier hun.

Skreddersydd vaksinestrategi
Hun forteller at hun drives av muligheten som ligger i å ta kunnskapen i bruk for å utgjøre en forskjell. Da må det kommersialiseres. En prosess fylt av svært mange trinn, som sikkert vil by på utfordringer, men forhåpentligvis også store muligheter. Aina er motivert for ta forskningsfunnene til nye høyder. 

– Selv om vi har sett en rivende utvikling av nye vaksineteknologier som har nådd markedet gjennom pandemien, så er det åpenbart at det er rom for mer skreddersydde vaksinestrategier som kan være med å løse store helseproblemer, ikke bare innen infeksjonssykdommer med også for eksempel kreft, avslutter hun. 

 
​