Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, er den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. De ulike lokale behandlingsinstansene har ansvaret for at alle disse pasientene blir henvist hit.

​Om tjenesten

​Den nasjonale behandlingstjenesten omfatter utredning og kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. Plexus brachialis er et nettverk av nerverøtter som kommer ut fra ryggmargen i nakken, og som styrer bevegelse og følelse i armene.

Skader på plexus brachialis skjer vanligvis ved et kraftig drag i armen, skulderen eller nakken. Kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis omfatter nervekirurgi og funksjonsforbedrende kirurgi. For å sikre spesialisert kompetanse og høy kvalitet, er behandlingen sentralisert som en nasjonal behandlingstjeneste. Det vises til egne henvisningskriterier. Tjenesten omfatter ikke initial vurdering eller konservativ behandling.

ICD-10: P 14.0, P 14.1, P 14.2, P14.3, S 14.3.

 Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Hva er plexus brachialis skade?

Plexus brachialis er et nettverk av nerverøtter som kommer ut fra ryggmargen i nakken. Nettverket ender opp i de hovednervene som går ut i armen. Disse styrer bevegelsen og følelsen i armen og hånden. Skader på plexus brachialis skjer vanligvis ved at man får et kraftig drag i armen, skulderen eller nakken. Det kan skje ved en vanskelig fødsel der skulderen kan bli hengende fast i det barnet skal ut, eller ved andre mekanismer. Hos voksne ser man det oftest i forbindelse med motorsykkelulykker hvor man i stor fart lander mot skulderen. Vi ser også plexusskader i forbindelse med skulderskader der skulderen går ut av ledd. Ved en plexusskade blir nervene strukket, eller revet over og dette fører til lammelse av muskulaturen og nedsatt følelse i armen. Utbredelsen av lammelsene avhenger av hvilke deler av plexus som er skadet, hvilket nivå skaden sitter på, og hvor omfattende nerveskaden er.

Oppfølging av skaden

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, har ansvaret for den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. De ulike lokale behandlingsinstansene har ansvaret for at alle disse pasientene blir henvist hit.

Ved fødselsskade (P 14.3) må barnet følges opp tett av lokal lege og fysioterapeut. Hjemme bør det igangsettes tøyninger og aktiviteter for å stimulere til bruk av armen (se egen link). En skade på øvre del av plexus er vanligst og vil først og fremst begrense skulder- og albuebevegelighet (albuebøy). Graden av albuebøy brukes som et tegn på bedring/manglende bedring. Barn som har gjenvunnet god albuebøy (over 90 grader bøy mot tyngdekraften) ved to måneders alder har vanligvis en god prognose. Dersom bedring av albuebøy ved to måneders alder uteblir, eller ved tvil om dette, ønsker vi at barnet henvises til Rikshospitalet. Ved cirka tre måneders alder vil det der bli gjennomført en grundig kartlegging av skaden med vurdering av nerveutfall og funksjon. Dette gir grunnlag for å avgjøre om barnet bør opereres, eller om det i første omgang skal følges opp uten operasjon. Ved store plexusskader relatert til fødsel, kan kirurgi med rekonstruksjon av nerveplexus være nødvendig. Dette foregår vanligvis ved 4-6 måneders alder. Det videre behandlingstilbudet avhenger av skadeomfanget og grad av gjenvunnet funksjon.

Skader på hele nerveplexus ses heldigvis sjeldent. Armen vil i slike tilfeller forbli helt slapp utover de første ukene etter fødsel. I disse tilfellene bør det ved 6-7 ukers alder tas telefonisk kontakt med Rikshospitalet for å avtale en tidligere vurdering av barnet da det kan være aktuelt med operasjon tidligere enn ellers.

Alle henviste pasienter med skade av plexus brachialis (enten det er foretatt nerverekonstruksjon eller ikke) vil bli fulgt opp videre av et tverrfaglig team ved Rikshospitalet bestående av lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Det blir bestemt hvilken del av den videre oppfølgingen som kan skje lokalt, og hva som skal foregå ved Rikshospitalet. Foruten den lokale oppfølgingen hvor jevnlige tøyninger inngår, vil barnet bli innkalt til rutinekontroller hos det tverrfaglige teamet på Rikshospitalet inntil de er ferdig utvokst. Etter en plexusskade kan det oppstå en ubalanse i muskulaturen rundt leddene, spesielt i skulderen. Formålet med kontrollene er å sikre at utviklingen etter skaden er optimal, og å fange opp de tilfellene hvor det er nødvendig å gripe inn med nye operasjoner. Aktuelle kirurgiske inngrep i disse senere stadiene kan være flytting av nerver, flytting eller forlengelse av sener/muskler eller rotasjon av overarmsbenet.

Barn som bør henvises til Rikshospitalet for å få vurdert slike sekundære inngrep er de som enten har en begrenset utadrotasjon av armen ved tøying (passiv utadrotasjon), eller de som selv mangler evne til å rotere armen utover (aktiv utadrotasjon). Utadrotasjon vurderes med overarmen inntil siden og albuen bøyd til 90 grader. Man roterer så underarmen utover fra magen og kjenner når det stopper opp. Det bør være mulig å rotere underarmen minst 30 grader forbi 0-stilling (der hånden peker rett frem). Det er også nyttig å sammenligne med den friske armen. Når det gjelder den aktive utadrotasjonen bør barnet ved tre års alder selv klare å rotere underarmen minst 30 grader ut fra en stilling der hånden holdes mot magen. Barnet bør derfra kunne føre hånden til munnen uten å måtte løfte armen utover med skulderen (det såkalte «trompettegnet»). Alle kirurgiske inngrep vil skje ved Rikshospitalet. Behandlingsteamet bistår også med å sikre god oppfølging av pasientgruppen lokalt. Dette innebærer tett kontakt med lokale behandlingsinstanser, henvisning til fysioterapi/ ergoterapi, råd og veiledning om behandling, tilpasning av ortoser/skinner, ergonomiske hjelpemidler og øvrige aktuelle tiltak.

Ved traumatisk plexusskade (S 14.3) bør det tas kontakt direkte med legene på Rikshospitalet (vakthavende håndkirurg) så snart som mulig etter at eventuelle livstruende skader er behandlet og pasientens tilstand er stabilisert. Det må da avtales hvordan plexusskaden skal håndteres videre. Dette inkluderer hvilke supplerende undersøkelser som skal gjøres og hvor det skal skje. Oftest vil det være nødvendig med en overføring av pasienten til Rikshospitalet for å avgjøre om det er grunnlag for operasjon. Det er viktig at pasienten blir henvist tidlig slik at denne beslutningen ikke blir tatt for sent i forløpet. Gjennom de videre rutinekontrollene vil det tverrfaglige teamet vurdere funksjonen, behandlingsbehovet og eventuell indikasjon for kirurgiske inngrep. Ved traumatiske skader er vanlig oppfølgingstid 3 år etter skaden. Kontroller og oppfølging ut over dette vil bli vurdert individuelt.

Kontakt oss

Telefon

Sentralbord Rikshospitalet: 23 07 00 00. Spør etter vakthavende håndkirurg.

E-post
post.bevegelse@ous-hf.no  (NB: Vi kan ikke ta i mot henvisninger på denne adressen)

Leder
Lars Eldar Myrseth, overlege

Postadresse
(Det bør fremgå tydelig av henvisningen at det dreier seg om en plexusskade slik at vi får prioritert søknaden riktig)
Oslo universitetssykehus
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling, seksjon for overekstremitet og mikrokirurgi
Postboks 4959 Nydalen
Postnummer
0424 Oslo

Henvisninger