Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk epilepsi
Tjenesten tilbyr avansert utredning og kirurgisk behandling av pasienter med epilepsi som ikke kan behandles tilfredsstillende medikamentelt.
Epilepsikirurgi
Omtrent en tredjedel av alle pasienter med epilepsi oppnår ikke anfallskontroll med antiepileptika (AED), såkalt refraktær epilepsi. De bør vurderes for andre behandlingsformer, deriblant kirurgi.
Kirurgisk behandling av epilepsi er en landsfunksjon lagt til Oslo universitetssykehus. Tjenesten utføres i et tett samarbeid mellom Avdeling for kompleks epilepsi - SSE i Sandvika og Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Pasientene skal henvises til SSE for utredning.
Følgende kriterier gjelder for pasienter som bør henvises til utredning for kirurgisk behandling:
Refraktær epilepsi, det vil si at forsøk med to relevante AED enten som monoterapi eller i kombinasjon har ikke gitt anfallskontroll og
En anfallssituasjon som oppleves som belastende.
Aktuelle diagnosekoder for henvisning
ICD-10: G40.1,G40.2, G40.4, G40.6, G40.8, G40.9
Det finnes tre ulike kirurgiske tilnærminger
Fjerning av et identifisert epileptisk "fokus" i hjernen
Overskjæring av spredningsveier for å hindre generalisering av anfall
Stimuleringsteknikker som kan begrense eller hindre anfallsaktiviteten
En grundig utredning er nødvendig for å identifisere hvem som kan ha glede av slik behandling. Det er for at vi skal kunne forutsi resultatet best mulig. Utredningstiden varierer mye fra pasient til pasient og er kortere for barn enn for voksne. Det tar for voksne i gjennomsnitt over 1 år fra man henvises til utredningen er ferdig og det konkluderes med om kirurgi kan tilbys eller ikke.
Det er bare aktuelt med fjerning av epileptisk fokus når flere undersøkelser identifiserer det samme området i hjernen. Slik kirurgi kan bare gjøres når andre viktige nevrologiske funksjoner ikke skades.
Når et fokus ikke er sikkert identifisert, kan vi vurdere å blokkere sprednings¬veiene for epileptisk aktivitet. Det kan gjøres ved overskjæring av nervebaner som ikke skader andre funksjoner i hjernen.
Vi kan også vurdere mindre inngripende teknikker som stimulering av Vagusnerven (VNS).
