Forskning og utvikling

Transfusjon av blodkomponenter (erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma) innebærer at store mengder fremmede antigener, både i løselig og celle-assosiert form, overføres til pasienten, i tillegg til ulike bio-aktive stoffer. Mottakerens immunsystem kan påvirkes av dette i positiv eller negativ retning, såkalt transfusjonsrelatert immunmodulering (TRIM), som er en tilstand av enten immunsuppresjon eller immunstimulering. Hos pasienter som transfunderes med erytrocyttkonsentrat, kartlegger vi endringer i populasjonene av T regulerende (T-regs) og B regulerende (B regs) lymfocytter, som er vesentlige i kontrollen av immunrespons mot "egne" og "fremmede" antigener, for å opprettholde balansen mellom immunitet og toleranse.

Cellene merkes med fluorescerende monoklonale antistoffer mot spesifikke markører, og identifiseres og kvantiteres ved hjelp av flowcytometri. Variasjon i pasientens cytokinprofil undersøkes med Luminex-teknologi.

Nasjonal Kvalitetskontroll for ikke-invasiv foster RHD-typing

Foster RHD-typing foregår ved fire laboratorier i Norge, ett i hver helseregion. Det er svært viktig at de fire laboratoriene holder en god standard på analysen og at det oppnås identisk resultat ved analyse av samme prøve.

Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi, Forskning og utviklingsenheten (FoU-enheten) ved Oslo universitetssykehus har siden 2019 organisert en nasjonal kvalitetskontroll/ringtest (external quality assessment).

Under prosjektperioden får de fire laboratoriene tilsendt plasmaprøver to ganger per år. Resultatene sammenfattes og kunngjøres for alle deltagere etter hver utsendelse. Oppnås ikke samme resultat, søkes det etter feilkilder. Vi vil i tillegg å benytte kvalitetskontrollen til å sette fokus på viktige områder for å sikre god analysekvalitet, blant annet ved å dele informasjon om analysemetodene og svartekstene, som kan gi mulighet for å justere og optimalisere.

Resultatene fra to år skal oppsummeres og publiseres i et internasjonalt tidsskrift.
Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - REK (Ref. nr. 2018/2190).

Svak D-prosjektet (Nasjonalt prosjekt)

Hos RhD negative gravide kan immunt anti-D føre til hemolytisk sykdom hos foster og nyfødte. Anti-D profylakse som gis i svangerskap og etter fødsel, har redusert forekomsten av immunt anti-D betydelig. Profylaksen er fremstilt av humant plasma og bør brukes kun når det er nødvendig.
Ca. 1 % av befolkningen har en såkalt D-variant. Kvinner med en D-variant har til nå fått anbefalt anti-D profylakse, fordi man ikke har kunnet skille mellom variantene inntil nylig. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi, FoU er det etablert en molekylærbiologisk metode som kan identifisere D-varianter.
Det er fastslått at individer med variantene svak D type 1, 2 og 3 ikke blir immunisert; kvinner med en av disse variantene vil derfor ikke trenge anti-D profylakse verken i svangerskap eller etter fødsel. Dermed kan de også ved behov transfunderes med RhD positivt blod. Blodbankene vil dermed ha økt tilgjengelighet av RhD negativt blod til pasienter som ikke kan transfunderes med annet enn RhD negativt blod. Ved å utføre genotyping på gravide, kvinnelige pasienter og blodgivere i fertil alder (<50 år) vil vi kartlegge om de har svak D type 1, 2 eller 3 og gi målrettet behandling i svangerskap og ved behov for transfusjon.

I studien vil vi kartlegge frekvensen av svak D type 1, 2 og 3 i Norge, inklusjonsperioden på 2 år ble avsluttet februar 2021. Fremover skal vi gjøre opp funnene.

Studien er vurdert av Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus til å være en kvalitetssikringsstudie (Saksnr. 18/19204).

Restriksjonsstudien 

I perioder med høyt forbruk eller lav beholdning av RhD negative erytrocyttkonsentrater vil Blodbanken i Oslo innføre restriksjon på denne blodtypen. Restriksjonen skal sørge for at verdifullt RhD negativt blod (særlig blodtype O) spares til krisesituasjoner (traumer o.l.) samt transfusjonstrengende RhD negative kvinner i fertil alder og barn (<16 år), i tillegg til pasienter som har gjennomgått stamcelletransplantasjon. Restriksjonen kan føre til at RhD negative pasienter, unntatt de gruppene nevnt over, får transfundert RhD positivt blod. Som følge av denne praksisen vil noen av disse pasientene danne immunt anti-D, men tallet på antall individer som immuniseres varierer i forskjellige publikasjoner; fra 5 til 80 prosent. Immuniserte pasienter vil ved senere transfusjoner kun få RhD negative erytrocyttkonsentrater. For å kvalitetssikre og undersøke konsekvensene av denne praksisen skal det for en gitt periode kartlegges hvor mange pasienter som har mottatt RhD-uforlikelige erytrocyttkonsentrater, hvor mange pasienter som har dannet antistoff, samt hvor mye RhD negativt blod som har blitt spart.

Studien er vurdert av Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus til å være en kvalitetssikringsstudie (Saksnr. 2017/663).

Kartlegging av RBC-genotyping hos blodgivere 

Transfusjonsrelatert alloimmunisering er en transfusjonskomplikasjon, og kan utgjøre en betydelig utfordring hos enkelte pasienter, spesielt hos de som trenger livslang transfusjon som en del av behandlingen. Hemoglobinopatipasienter (inkludert de med thalassemi major og sigdcellesykdom (SCD)) er en slik gruppe med transfusjonsbehov hver tredje-fjerde uke hele livet eller ved utskiftningstransfusjoner som utføres forebyggende eller som behandling i forbindelse med sigdcellekriser. I og med at mange fremmede erytrocyttantigener overføres til pasienter ved transfusjon, vil disse antigenene kunne føre til alloimmunisering som gjør at påfølgende erytrocyttkonsentrater må være antigen-negative på det tilsvarende antigen pasienten har antistoff mot. Alloimmunisering kan også forekomme i fobindelse med svangerskap hvor en antigen-negativ mor bærer et foster som har arvet antigen-positivitet fra far. Ved intrauterin transfusjon må det da brukes antigen-negativt blod. Det samme gjelder også når/om mor trenger transfusjon. For å kunne skaffe de antigen-negative erytrocyttkonsentrater er blodbanken avhengig av et god uttypet blodgiverkorps. Vi har derfor ved vår Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi, Forskning og utviklingsenhet (FoU) etablert såkalt high throughput erytrocytt-genotyping (red blood cell genotyping = RBC-genotyping) hvor flere titalls givere RBC-genotypes i ett oppsett. På den måten har vi genotypet flere tusen blodgivere siden 2014.

Målet med denne interne kvalitetsstudien er å systematisere våre funn ved RBC-genotyping ved å kartlegge og presentere spesielle kombinasjoner med antigen-negativitet, givere som er negative på høyfrekvente antigener, givere som er antigen-positive på lavfrekvente antigener og eventuelle uoverensstemmelser mellom serologisk typing og genotyping.

Vårt mål er å bidra til å skaffe antigen-negative og mest mulig fenotypelike erytrocyttkonsentrater til pasienter som har alloantistoff og/eller bør transfunderes med fenotypelike enheter for å hindre ytterligere alloimmunisering. Derfor betraktes studien som et supplement til persontilpasset medisin.

Studien er vurdert av Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus til å være en kvalitetssikringsstudie (Saksnr. 22/08243).