Transfusjon av blodkomponenter (erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma) innebærer at store mengder fremmede antigener, både i løselig og celle-assosiert form, overføres til pasienten, i tillegg til ulike bio-aktive stoffer. Mottakerens immunsystem kan påvirkes av dette i positiv eller negativ retning, såkalt transfusjonsrelatert immunmodulering (TRIM), som er en tilstand av enten immunsuppresjon eller immunstimulering. Hos pasienter som transfunderes med erytrocyttkonsentrat, kartlegger vi endringer i populasjonene av T regulerende (T-regs) og B regulerende (B regs) lymfocytter, som er vesentlige i kontrollen av immunrespons mot "egne" og "fremmede" antigener, for å opprettholde balansen mellom immunitet og toleranse.

Cellene merkes med fluorescerende monoklonale antistoffer mot spesifikke markører, og identifiseres og kvantiteres ved hjelp av flowcytometri. Variasjon i pasientens cytokinprofil undersøkes med Luminex-teknologi.

Alloimmunisering hos pasienter med langvarig transfusjonsbehov

Transfusjon har en viktig plass i behandling av arvelige hemoglobinsykdommer (f.eks. thalassemi, sigdcellesykdom) og andre medfødte anemier (f. eks. Diamond-Blackfan anemi), siden noen av disse tilstandene fører til behandlingskrevende anemi. Pasientene vil da stort sett være transfusjonsavhengige over lengre tid og noen ganger hele livet. Transfusjon kan føre til alloimmunisering når antigener pasienten selv ikke har, presenteres ved transfusjon.

For å hindre alloimmunisering ønsker vi, i tillegg til ABO og RhD, å transfundere mest mulig fenotypelikt på følgende antigener; C,c,Cw, E,e, K, Jka, Jkb, Fya, Fyb, S og s.
I og med at blodgiverkorpset ikke nødvendigvis har samme blodtypefrekvens som pasientene, kan anskaffelse av fult fenotypelikt blod være vanskelig. Alloimmunisering kan føre til utfordringer senere i behandlingsforløpet ved at det kan bli vanskelig å finne forlikelig blod.

Vi ønsker å kartlegge i hvilken grad vi klarer å skaffe fenotypelikt blod til denne pasientgruppen. I tillegg ønsker vi å undersøke alloimmuniseringsprosenten. På denne måten kan vi vurdere om vår rutinepraksis er effektiv nok for å holde immuniseringsprosenten lav eller om strategien må endres.

Vi ønsker også å sammenligne våre resultater med andre internasjonale studier.

Nasjonal Kvalitetskontroll for ikke-invasiv foster RHD-typing

Foster RHD-typing foregår ved fire laboratorier i Norge, ett i hver helseregion. Det er svært viktig at de fire laboratoriene holder en god standard på analysen og at det oppnås identisk resultat ved analyse av samme prøve.

Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi, Forskning og utviklingsenheten (FoU-enheten) ved Oslo universitetssykehus har siden 2019 organisert en nasjonal kvalitetskontroll/ringtest (external quality assessment).

Under prosjektperioden får de fire laboratoriene tilsendt plasmaprøver to ganger per år. Resultatene sammenfattes og kunngjøres for alle deltagere etter hver utsendelse. Oppnås ikke samme resultat, søkes det etter feilkilder. Vi vil i tillegg å benytte kvalitetskontrollen til å sette fokus på viktige områder for å sikre god analysekvalitet, blant annet ved å dele informasjon om analysemetodene og svartekstene, som kan gi mulighet for å justere og optimalisere.

Resultatene fra to år skal oppsummeres og publiseres i et internasjonalt tidsskrift.
Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - REK (Ref. nr. 2018/2190).

Svak D-prosjektet (Nasjonalt prosjekt)

Hos RhD negative gravide kan immunt anti-D føre til hemolytisk sykdom hos foster og nyfødte. Anti-D profylakse som gis i svangerskap og etter fødsel, har redusert forekomsten av immunt anti-D betydelig. Profylaksen er fremstilt av humant plasma og bør brukes kun når det er nødvendig.
Ca. 1 % av befolkningen har en såkalt D-variant. Kvinner med en D-variant har til nå fått anbefalt anti-D profylakse, fordi man ikke har kunnet skille mellom variantene inntil nylig. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi, FoU er det etablert en molekylærbiologisk metode som kan identifisere D-varianter.
Det er fastslått at individer med variantene svak D type 1, 2 og 3 ikke blir immunisert; kvinner med en av disse variantene vil derfor ikke trenge anti-D profylakse verken i svangerskap eller etter fødsel. Dermed kan de også ved behov transfunderes med RhD positivt blod. Blodbankene vil dermed ha økt tilgjengelighet av RhD negativt blod til pasienter som ikke kan transfunderes med annet enn RhD negativt blod. Ved å utføre genotyping på gravide, kvinnelige pasienter og blodgivere i fertil alder (<50 år) vil vi kartlegge om de har svak D type 1, 2 eller 3 og gi målrettet behandling i svangerskap og ved behov for transfusjon.

I studien vil vi kartlegge frekvensen av svak D type 1, 2 og 3 i Norge, inklusjonsperioden på 2 år ble avsluttet februar 2021. Fremover skal vi gjøre opp funnene.

Studien er vurdert av Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus til å være en kvalitetssikringsstudie (Saksnr. 18/19204).