Informasjon til deg som er gravid og RhD negativ

Gravide som er RhD negative anbefales ekstra oppfølging i svangerskapet. I Norge er ca. 15 prosent av befolkningen RhD negativ, og resten RhD positiv. Det betyr at med 54403 fødsler (Medisinsk fødselsregister, 2019), vil 8160 gravide være RhD negative og av disse vil omtrent 60 prosent bære et RhD positivt foster. I svangerskapsuke 24 får RhD negative gravide tilbud om å ta blodprøve for å undersøke fosterets RhD-type. Er fosteret RhD positivt anbefales injeksjon med anti-D profylakse i svangerskapsuke 28. Her vil vi forklare hva det vil si å være RhD negativ, hva anti-D profylaksen er og hva den ekstra oppfølgingen i svangerskapet innebærer.

Illustrasjonsbilde av baby

Innføring av rutinemessig RhD-typing av fosteret


Helsedirektoratet besluttet i 2016 å innføre rutinemessig RhD-typing av fosteret hos RhD negative gravide i svangerskapsuke 24, og at det skal gis anti-D profylakse i svangerskapsuke 28, hvis fosteret er RhD positivt.
Helsedirektoratet har godkjent at Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus tar i bruk ikke-invasive prenatal testing (NIPT) for RhD-typing av fostre. I tillegg har tilsvarende avdelinger ved St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge også godkjenning for å utføre RhD-typing av foster ved hjelp av NIPT.

Denne rutinen ble tatt i bruk i september 2016 og her finnes en kort informasjonsbrosjyre fra Oslo universitetssykehus til deg som er RhD negativ.

Hva er blodtyper?

Alle gravide tar en blodprøve for å bestemme ABO- og RhD-blodtypen i svangerskapsuke 8 – 12. På de røde blodcellene (erytrocyttene), som er de vanligste cellene i blodet, sitter blodtypene hvor ABO- og RhD er de viktigste. På cellenes overflate sitter substanser (molekyler) som kalles antigener og det er disse som utgjør blodtypene. Blodtypene arves fra foreldre og man kan være blodtype A, B, O eller AB, og enten RhD positiv eller RhD negativ. Blodtypene bestemmes vanligvis ved å undersøke de røde blodcellene, men kan også bestemmes ved å undersøke på DNA-nivå, på arvematerialet.

Hvorfor har det betydning om man er RhD negativ når man er gravid?

Hvis man er RhD negativ og gravid med et RhD positivt foster, har dette betydning for oppfølging i svangerskapet. Hvis noen av fosterets røde blodceller kommer over i mors blodsirkulasjon, vil mor kunne reagere på de RhD positive antigene som noe fremmed og (kan) begynne å produsere anti-D antistoff. For å forebygge dannelsen av anti-D hos mor, anbefales injeksjon av anti-D profylakse, i svangerskapsuke 28 og innen 72 timer etter fødsel om barnet er RhD positivt.

Hva er antistoff mot røde blodceller?

Antistoff er en del av kroppens immunforsvar. Når immunforsvaret kommer i kontakt med noe fremmed, som for eksempel virus, bakterier eller en fremmed blodtype, kan det dannes antistoff mot den ukjente substansen. Fremmede blodceller kan komme i inn i blodsirkulasjonen enten ved transfusjon (blodoverføring) eller i forbindelse med svangerskap og fødsel. I svangerskap kan små mengder blod fra foster komme over i mors blod, mor kan bli immunisert og produsere antistoff (Figur 1). Det skjer særlig i forbindelse med fødsel, men også ved abort, slag mot den gravide magen og forskjellige inngrep; f.eks. fostervannsprøvetaking (amniocentese). Det kan også skje spontant (uten kjent årsak), spesielt i siste trimester.

Anti-D er den vanligste årsaken til såkalt hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt, men også andre blodtypeantistoff kan forårsake hemolytisk sykdom. Antistoff kan passere over morkaken fra mor til foster (D). Er fosteret RhD positivt og mor har dannet anti-D kan antistoffet ødelegge fosterets røde blodceller. I de fleste tilfellene vil ikke fosteret ta skade, men blir nivået av anti-D antistoff høyt kan det gi hemolytisk sykdom. Det betyr at barnet kan bli anemisk (få blodmangel) mens det er i magen eller etter fødselen. Gulsott kan oppstå hos nyfødte, når de røde blodcellene ødelegges og gallefargestoff (bilirubin) som slippes ut av cellene, øker. Fordi leveren hos nyfødte ikke klarer å bryte ned så store mengder bilirubin, hopes det opp i kroppen og gir gulsott. Høyt nivå av bilirubin må behandles raskt etter fødselen, ellers kan det føre til hjerneskade.

Illustrasjon av RhD immunisering i svangerskapet

Figur 1. Skjematisk oversikt over immunisering mot RhD i svangerskapet og dannelse av anti-D

A: Fosteret har blodtype RhD positiv og moren RhD negativ. Sirkler med ‒ (minustegn) representerer RhD negative røde blodceller fra moren og sirkler med + (plusstegn) representerer RhD positive røde blodceller fra fosteret.

B: Små mengder blod fra fosteret kan passere over morkaken og inn i morens blodsirkulasjon, på figuren er nå fosterets RhD positive celler også i moren sammen med hennes RhD negative celler.

C: Morens immunsystem kan oppfatte fosterets RhD positive celler som forskjellige fra hennes egne og danner anti-D antistoff.

D: Morens anti-D antistoff kan krysse morkaken til fosteret og ødelegge fosterets RhD positive røde blodceller. Dette skjer som oftes først i neste svangerskap med et RhD positivt foster. I svært sjeldne tilfeller kan det også oppstå i det aktuelle svangerskapet.

Bestemmelse av fosterets RhD-type

Fra september 2016 har alle RhD negative gravide fått rutinemessig tilbud om RhD-typing av fosteret i Norge. Foster RhD-typing gjøres ved å analysere cellefritt foster-DNA i en blodprøve tatt av mor i svangerskapsuke 24, denne analysemetoden kalles ikke-invasiv prenatal testing og forkortes NIPT (Non-Invasive Prenatal Testing). RhD-typen bestemmes på DNA-nivå ved å undersøke om genet for RhD-antigenet kan påvises i prøven. Påvises genet, er fosteret RhD positivt, og mor anbefales og tilbys anti-D profylakse i svangerskapsuke 28. Hos omlag 60 % av de RhD negative gravide vil fosteret være RhD positivt.

Hva er cellefritt foster-DNA?

Cellefritt DNA er DNA som befinner seg utenfor cellene, cellefritt foster-DNA (små biter av fosterets DNA) stammer fra morkakeceller (trofoblaster) som går i oppløsning (apoptose) og kommer over i mors blodsirkulasjon under svangerskapet. Dette er en fysiologisk (naturlig) prosess. Den største delen av det frie DNA som finnes i mors blodsirkulasjon stammer fra moren selv, andelen cellefritt foster-DNA utgjør kun 3% – 6% av den totale mengden cellefritt DNA. Etter fødselen forsvinner det cellefrie foster‑DNA raskt fra mors blodsirkulasjon og vil kort tid etter fødselen ikke lenger kunne påvises. Cellefritt foster‑DNA ble oppdaget i 1997 og har gjort ikke-invasive prenatal testing (NIPT) mulig.

NIPT – ikke-invasiv prenatal test

NIPT er en test som gjøres i en blodprøve tatt av den gravide. Det er en type fosterdiagnostikk hvor bitene av fosterets DNA i den gravides blod – cellefritt foster‑DNA – undersøkes. Testen kan brukes til ulike formål blant annet bestemmelse av fosterets RhD-type. Tidligere måtte invasive teknikker (fostervannsprøvetaking (amniocentese) eller chorionbiopsi) tas i bruk for å undersøke fosterets arvemateriale. I Norge er fosterdiagnostikk strengt regulert, derfor må den gravide gi samtykke til at det tas prøve til RhD-typing av fosteret. De immunhematologiske laboratoriene ved blodbankene gjør kun foster RhD-typing og ingen annen fosterdiagnostikk.

Utvikling av anti-D kan forebygges med anti-D profylakse

Dannelse av anti-D kan forebygges ved at mor gis anti-D profylakse (et «ferdiglaget» anti-D). Denne injeksjonen av anti-D immunglobulin (antistoff) fjerner fosterets røde blodceller fra blodsirkulasjon før morens immunsystem oppdager dem, og hindrer dermed at mor danner anti-D-antistoff.

Alle gravide som er RhD negative tilbys og anbefales anti-D profylakse i svangerskapsuke 28 og etter fødsel om barnet er RhD positiv.

Anti-D profylakse er en injeksjon som settes i en muskel (intramuskulært), oftest i setemuskelen. Vanligvis gir den ingen bivirkninger, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå allergiske reaksjoner. Profylaksen skader ikke barnet.

I Helse Sør-Øst gis anti-D profylaksen i svangerskapsuke 28 ved sykehusenes svangerskapspoliklinikker. Du vil motta en innkalling til time for injeksjon om fosteret er RhD positivt. Innkallingsrutinene varierer over landet.

Viser blodprøven tatt i svangerskapsuke 24 at barnet er RhD negativt, vil man ikke trenge anti-D profylakse.

Anti-D profylakse

Anti-D profylakse er laget av plasma fra utvalgte blodgivere. Produksjonen av profylaksen er strengt kontrollert og blodgiverne blir testet for infeksjoner slik at risikoen for smitteoverføring fra blodgiver til mottaker av anti-D profylaksen er svært lav. Smitteoverføring via profylaksen har aldri skjedd i Norge. Anti-D profylakse etter fødsel har vært i bruk siden slutten av 1960-tallet med stor suksess. Kombinasjonen av anti-D profylakse i svangerskapsuke 28 og profylakse etter fødsel reduserer immuniseringen betydelig. Slik at det få fostre og nyfødte som utvikler hemolytisk sykdom som følge av at mor har dannet anti-D.

Når gis anti-D profylakse?

Som en del av svangerskapsoppfølgingen tilbys anti-D profylakse rutinemessig i svangerskapsuke 28 og etter fødsel (snarest og innen 72 timer), hvis barnet er RhD positivt. Selv om anbefalingen er svangerskapsuke 28, kan profylaksen gis nesten helt frem til fødsel, dersom du av forskjellige grunner er blitt hindret fra å få rutineprofylaksen tidligere. 

Etter følgende situasjoner, vil du trenge ekstra profylakse i tillegg til den som gis i svangerskapsuke 28:

  • Abort etter svangerskapsuke 12
  • Slag mot magen
  • Vaginal blødning
  • Fostervannsprøvetaking (amniocentese)
  • Utvendig vending av babyen utført av helsepersonell

Rutiner for prøvetaking og oppfølging i svangerskapet, ABO- og RhD-typing og blodtypeantistoff

Flytskjemaet under viser en oversikt over standardrutiner for blodtyping og undersøkelse av blodtypeantistoff i svangerskapet. Din fastlege eller jordmor vil alltid kunne gi deg mer informasjon om det er noe du lurer på rundt blodtyping og blodtypeantistoff.

Flytskjema for prøvetakning i svangerskapet

Ordliste - nyttige begreper

  • Amniocentese/fostervannsprøve: en liten mengde fostervann tas ut ved prøvetakning og en analyse av fostervannet utføres i laboratoriet.
  • Anemi: nivået av røde blodceller er lavere enn normalt.
  • Antistoff: molekyler som produseres av immunsystemet for å bekjempe infeksjoner og andre fremmede substanser som kommer inne i blodet.
  • Anti-D: et antistoff som angriper røde blodceller som er RhD positive.
  • Anti-D profylakse: humant anti-D laget av plasma fra blodgivere, brukes for å forebygge dannelse av anti-D antistoffer.
  • Blodtype: A, B, O, AB og RhD er blodtyper. Blodtyper er molekyler på overflaten av de røde blodcellene.
  • Blodtypeantistoff: Antistoff som kroppen lager mot røde blodceller som er forskjellige fra egne. Disse antistoffene kan ødelegge de fremmede blodcellene.
  • Cellefritt foster-DNA: DNA fra morkakeceller som frigjøres til mors blodsirkulasjon under hele svangerskapet.
  • Gulsott: Gul farge på babyens hud og øyne som skyldes økt nivå av nedbrytningsprodukter (bilirubin) fra røde blodceller som ødelegges.
  • Hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt (HDFN): anemi (foster og nyfødt) og gulsott (nyfødt) som skyldes antistoff hos mor som ødelegger babyens røde blodceller.
  • Ikke-invasiv prenatal test: se NIPT
  • Målrettet anti-D profylakse: Anti-D-profylakse som gis når fosteret er RhD positivt.
  • NIPT (non-invasive prenatal testing): analyse av cellefritt foster-DNA, som finnes i blodet under graviditeten.
  • Plasma: væskedelen av blodet. Anti-D profylakse er laget av plasma fra utvalgte blodgivere.
  • Profylakse: forbyggende behandling, gis for å hindre at en skadelig tilstand/sykdom utvikles.
  • RhD-profylakse (brukes synonymt til anti-D profylakse): humant anti-D laget av plasma fra blodgivere, brukes for å forebygge dannelse av anti-D antistoffer.
  • Rhesus positiv og rhesus negativ: Utdaterte betegnelser for RhD positiv og RhD negativ

Lese mer?

Mikkel fikk blod i mammas mage; Sykepleien. 2017 Okt 4

RhD-immunisering i svangerskap; Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Jun 7

- Husk profylakse til RhD-negative gravide!; Sykepleien. 2017 Okt 4


Fant du det du lette etter?