Informasjon til deg som er gravid og RhD negativ
Gravide som er RhD negative anbefales ekstra oppfølging i svangerskapet. I Norge er ca. 15 prosent av befolkningen RhD negativ, og resten RhD positiv. Det betyr at med 52011 fødsler (Medisinsk fødselsregister, 2022), vil 7801 gravide være RhD negative og av disse vil omtrent 60 prosent bære et RhD positivt foster. I svangerskapsuke 24 får RhD negative gravide tilbud om å ta blodprøve for å undersøke fosterets RhD-type. Er fosteret RhD positivt anbefales injeksjon med anti-D profylakse i svangerskapsuke 28. Her vil vi forklare hva det vil si å være RhD negativ, hva anti-D profylaksen er og hva den ekstra oppfølgingen i svangerskapet innebærer.
Innføring av rutinemessig RhD-typing av fosteret
Helsedirektoratet besluttet i 2016 å innføre rutinemessig RhD-typing av fosteret hos RhD negative gravide i svangerskapsuke 24, og at det skal gis anti-D profylakse i svangerskapsuke 28, hvis fosteret er RhD positivt.
Helsedirektoratet har godkjent at Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus tar i bruk ikke-invasive prenatal testing (NIPT) for RhD-typing av fostre. I tillegg har tilsvarende avdelinger ved St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge også godkjenning for å utføre RhD-typing av foster ved hjelp av NIPT.
Denne rutinen ble tatt i bruk i september 2016 og her finnes en kort informasjonsbrosjyre fra Oslo universitetssykehus til deg som er RhD negativ.
Antistoff er en del av kroppens immunforsvar. Når immunforsvaret kommer i kontakt med noe fremmed, som for eksempel virus, bakterier eller en fremmed blodtype, kan det dannes antistoff mot den ukjente substansen. Fremmede blodceller kan komme i inn i blodsirkulasjonen enten ved transfusjon (blodoverføring) eller i forbindelse med svangerskap og fødsel. I svangerskap kan små mengder blod fra foster komme over i mors blod, mor kan bli immunisert og produsere antistoff (Figur 1). Det skjer særlig i forbindelse med fødsel, men også ved abort, slag mot den gravide magen og forskjellige inngrep; f.eks. fostervannsprøvetaking (amniocentese). Det kan også skje spontant (uten kjent årsak), spesielt i siste trimester.
Anti-D er den vanligste årsaken til såkalt hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt, men også andre blodtypeantistoff kan forårsake hemolytisk sykdom. Antistoff kan passere over morkaken fra mor til foster (D). Er fosteret RhD positivt og mor har dannet anti-D kan antistoffet ødelegge fosterets røde blodceller. I de fleste tilfellene vil ikke fosteret ta skade, men blir nivået av anti-D antistoff høyt kan det gi hemolytisk sykdom. Det betyr at barnet kan bli anemisk (få blodmangel) mens det er i magen eller etter fødselen. Gulsott kan oppstå hos nyfødte, når de røde blodcellene ødelegges og gallefargestoff (bilirubin) som slippes ut av cellene, øker. Fordi leveren hos nyfødte ikke klarer å bryte ned så store mengder bilirubin, hopes det opp i kroppen og gir gulsott. Høyt nivå av bilirubin må behandles raskt etter fødselen, ellers kan det føre til hjerneskade.
Figur 1. Skjematisk oversikt over immunisering mot RhD i svangerskapet og dannelse av anti-D
A: Fosteret har blodtype RhD positiv og moren RhD negativ. Sirkler med ‒ (minustegn) representerer RhD negative røde blodceller fra moren og sirkler med + (plusstegn) representerer RhD positive røde blodceller fra fosteret.
B: Små mengder blod fra fosteret kan passere over morkaken og inn i morens blodsirkulasjon, på figuren er nå fosterets RhD positive celler også i moren sammen med hennes RhD negative celler.
C: Morens immunsystem kan oppfatte fosterets RhD positive celler som forskjellige fra hennes egne og danner anti-D antistoff.
D: Morens anti-D antistoff kan krysse morkaken til fosteret og ødelegge fosterets RhD positive røde blodceller. Dette skjer som oftes først i neste svangerskap med et RhD positivt foster. I svært sjeldne tilfeller kan det også oppstå i det aktuelle svangerskapet.