Mange traumepasienter sliter med langvarige smerter
En oppfølgingsstudie på 30 overlevende etter 22. juli-terroren viser at personer som får fysiske skader under traumatiske omstendigheter, har høy risiko for å få langvarige plager.
Illustrasjonsbilde fra Most photos
80 prosent har langvarige smerter
Totalt ble 48 personer innlagt på sykehus etter angrepene, og 30 personer har latt seg intervjue av forskerne. 18 av disse var fikk alvorlige skader. Likevel kunne hele 24 personer fortelle at de slet med langvarige smerter; halvparten opplevde smerter med en gjennomsnittlig smerteintensitet over 3 (mild til moderat smerte) på en skala fra 0–10 og de fleste hadde innslag av nerveskadepåvirkning. 30 prosent av dem hadde symptomer for post traumatisk stress. For 22 personer hadde smertene konsekvenser for det daglige livet og 20 hadde brukt smertestillende. 10 personer ble henvist videre til utredning hos smertespesialist.
Forskerne fant ut at det er en sammenheng mellom smerteintensitet og post traumatisk stress symptomer, redusert livskvalitet samt redusert psykososial og fysisk funksjon. Selv om graden av skade i utgangspunktet ikke tyder på at personen vil ende opp med fysiske plager, er det stor risiko for utvikling av kroniske smerter. Dette viser behovet for bred tverrfaglig oppfølging i helsetjenesten etter alvorlige ulykker og hendelser med ekstremt belastende omstendigheter.
Ønsker mer samarbeid
Plagene de overlevende fra Utøya opplever har store likheter med pasientene ved smertepoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Der behandles rundt 1000 nye pasienter hvert år. Mange har traumer i sykehistorien, både fysiske og psykiske, og rundt 25 prosent av dem har post-traumatisk stress syndrom og sliter med blant annet angst og depresjon. Pasientene sliter med sterke smerter (i snitt over 6 i smerteintensitet) over mange år og sover ofte veldig dårlig.
– Så mange som 60 prosent av pasientene våre sliter med konsentrasjonen og 50 prosent har problemer med hukommelsen. Det gjør at flere av dem hverken er i utdanning eller i arbeid, forteller overlege Audun Stubhaug.
Han mener det tverrfaglige samarbeidet til pasientens beste bør styrkes.
– Vi tror tidlig og god oppfølging til de med høyest risiko for langvarige plager er viktig etter både traumer, intensivopphold og etter store operasjoner, sier Stubhaug.