Vi markerer et gjennombrudd i den nyeste episoden av Personlighetsmysteriet. En nasjonal faglig retningslinje vil få stor betydning for forståelse og behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse.
I denne episoden har vi med oss Karin Irene Gravbrøt fra Helsedirektoratet, som er prosjektleder for arbeidet med retningslinjen, og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, som er leder av NAPP og faglig leder i prosjektet.
– Det er nesten sånn at jeg må klype meg i armen når jeg sitter her, forteller Ingeborg entusiastisk.
En nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser har vært etterlengtet av fagfeltet, pasienter og pårørende i mange år. NAPP har vært pådriver og i flere omganger søkt om at dette skulle prioriteres.
– Dette tok lang tid. Det var ikke fordi vi var i tvil om behovet, det handlet mer om kapasitet, forklarer Karin.
Dette markerer et betydelig fremskritt, mot en bedre forståelse og behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse. Gravbrøt understreker at det er strenge krav til etablering av en slik retningslinje.
– Det kan være geografisk variasjon, mangelfull kompetanse eller faglig uenighet der ute. Jeg har selv jobbet med pasienter med personlighetsforstyrrelser for mange år siden, så jeg vet jo at behovet har vært stort veldig lenge, forteller hun.
– Det er også en del feilbehandling, som en nasjonal faglig retningslinje kan være med å redusere, påpeker Eikenæs.
Dessverre kan alder, kjønn og bosted nå være avgjørende for behandlingen som tilbys, noe som igjen kan påvirke prognosen. Karin og Ingeborg har stor tro på at retningslinjen på sikt vil lønne seg også økonomisk, forutsatt at den implementeres slik at vi lykkes med tidlig oppdagelse og god behandling.
I dag finnes det mest vitenskapelig evidens og flest behandlingsprogrammer for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.
– Det er en veldig klar oppfordring fra et bredt europeisk fagmiljø at nye retningslinjer bør omhandle alle personlighetsforstyrrelsene, forteller Eikenæs.
– Vi må bruke den kunnskapen vi har ervervet oss når det gjelder emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, for å legge til rette for effektiv og god behandling av de andre personlighetsforstyrrelsene, utdyper hun videre.
I podcastpisoden får du høre mer om prosessen med utvikling av nasjonale retningslinjer. Sentralt for utviklingen står det man kaller kunnskapsblomsten eller kunnskapsbasert praksis.
Kunnskapsbasert praksis bygger på forskning, den kliniske erfaringen i feltet og brukererfaring i en helhetlig kontekst.
– Disse elementene er helt sentrale når vi skal bevege oss fra forskningsbasert kunnskap til faglige anbefalinger.
Arbeidet med implementering er sentralt gjennom hele prosessen for å unngå at retningslinjen blir liggende i en skuff, påpeker Gravbrøt og Eikenæs.
I episoden forteller også Eikenæs litt om «generalistmodellene» og de «spesialiserte modellene» for behandling av personlighetsforstyrrelser.
Her kan du lytte til episoden og høre mer om prosessen:
Spotify | Apple Podcast | Buzzsprout/Nettleser
